Forfatter: Kjetil Svendsen

En app på én uke ga ShipMed fart i KI-arbeidet

Opprinnelig publisert 16. februar 2026 på aakp.no.

ShipMed har lenge sett behovet for å utforske hvordan KI kan bidra til smartere og mer effektive arbeidsprosesser. Gjennom en intensiv uke i tjenesten «En app på én uke» hos Norsk Katapult Digital fikk selskapet både et betydelig kompetanseløft og et konkret grunnlag for å jobbe videre med en avgrenset, forretningskritisk problemstilling.

Behov møter løsning

KI har vært et tema i ShipMed over tid, men begrenset kapasitet og kompetanse har gjort det krevende å ta arbeidet videre på egen hånd. Ved å samle fullt fokus i én uke, sammen med Ida og Pål fra Norsk Katapult Digital, fikk selskapet rask innsikt i både muligheter og begrensninger – og ikke minst hvordan AI kan brukes på en praktisk og målrettet måte.

— KI er jo et område vi har snakket om i flere år. Men kompetansen vår var ærlig talt sånn passe. Det å få Ida og Pål inn og ha fullt fokus på dette i ei uke, det ble veldig intensivt – og kompetansen vår økte helt enormt,

Geir Østrem, CEO i ShipMed.

Tydelig problemstilling var nøkkelen

En viktig suksessfaktor i prosjektet var at ShipMed kom inn med en tydelig og avgrenset problemstilling, basert på reelle utfordringer fra egen hverdag. Utgangspunktet var ikke teknologi i seg selv, men behovet for å løse en prosess på en smartere måte i takt med økende vekst og kompleksitet.

Arbeidsformen gjennom uka var preget av tett samarbeid og jevnlige avklaringer underveis, noe som gjorde det mulig å justere retning og funksjonalitet fortløpende.

— Innsjekkene underveis var veldig verdifulle. Når man jobber så intensivt, er det lett å bli for detaljfokusert, og da var det nyttig å få innspill som holdt oss på rett spor, sier Ida Fjeldberg fra Norsk Katapult Digital.

Også Pål Haugen trekker frem kombinasjonen av tempo, usikkerhet og tydelig problemforståelse som spesielt givende.

— For meg er dette drømmejobben – litt fallhøyde, en masse usikkerhet og en superengasjert kunde som klarer å definere problemstillingen. Synd jeg ikke kan spole tilbake tiden og gjøre akkurat dette prosjektet en gang til.

Læring har verdi

Geir mener erfaringene fra prosjektet også er relevante for andre virksomheter som er nysgjerrige på KI, men som fortsatt er usikre på hvor de skal begynne.

— Det er ingenting å være redd for. Du har mye å vinne, men egentlig ingenting å tape. Det verste som kan skje, er at du lærer noe – og den læringen har stor verdi i seg selv, sier han.

Hva som konkret ble utviklet i løpet av uka, ønsker ShipMed foreløpig å holde for seg selv.

— Vi kan si det sånn at konkurrentene våre ikke trenger å få vite alt helt ennå, sier Geir med et smil.

Arbeidet stopper likevel ikke her. ShipMed er allerede i gang med å ta resultatene fra prosjektet videre inn i egne systemer og prosesser, med mål om testing og videre utvikling i tiden fremover.

Verdt å merke seg er at det er at den utløsende årsaken til denne tjenesten er samarbeidet Norsk Katapult Digital har med Nemonoor, en nasjonal hub for kunstig intelligens som skal sikre norske virksomheter tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket de trenger for å lykkes med å ta i bruk KI.

På bildet fra Shipmed, fra venstre: Kristin Brekke, Vladyslav Mashevskyi og Geir Østrem. Det andre bildet er av Pål Haugen og Ida Fjeldberg fra Norsk Katapult Digital.

Kilde: aakp.no — En app på én uke ga ShipMed fart i KI-arbeidet

7. mai 2026
Har gitt KI-løft til tusenvis av norske bedrifter: Nå satser EU videre på Nemonoor
Norges nasjonale KI-hub hjelper bedrifter med å ta KI fra idé til finansiering, og fra pilot til produkt. Nå har Nemonoor fått fornyet tillit: – Beviser verdien vi driver frem hos norske virksomheter.

Siden 2022 har den nasjonale KI-huben Nemonoor hjulpet bedrifter over hele landet med å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens.

Nå er det klart at EU satser videre på senteret, og delfinansierer en ny treårsperiode.

– Dette er den beste tilbakemeldingen vi kunne fått. Fornyet støtte fra EU er en tydelig bekreftelse på verdien Nemonoor har drevet frem hos norske virksomheter, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor og KI-ekspert hos Digital Norway.

Han forteller at midlene sikrer at enda flere bedrifter får muligheten til å være med på den teknologiske utviklingen – også de som mangler kompetansen, nettverket eller kapitalen for å komme i gang.

– Det finnes fortsatt bedrifter over hele landet som sitter på data, kompetanse og forretningsmodeller der KI kan utgjøre en forskjell, men som mangler forutsetningene til å realisere gevinstpotensialet.

– Vi er stolte over det vi har fått til, og enda mer motiverte for det som kommer. Den nye perioden gir oss mulighet til å nå enda flere bedrifter, i enda flere bransjer og regioner, forklarer han.

Støtter tusenvis av bedrifter

I løpet av de siste årene har Nemonoor gjennomført kurs og prosjekter for flere tusen bedrifter i mer enn 30 byer og tettsteder over hele landet – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

I tillegg har mer enn 700 bedrifter mottatt rådgivning rundt videre partnerskap, finansiering og brikkene som må på plass for å ta en KI-satsing fra pilot til verdi.

– Mange av disse leverer fysiske produkter og tjenester. Vi har jobbet med folk som driver med alt fra avfallssortering og matproduksjon til lokalturisme og skipsbygging, sier han.

Slike små og mellomstore bedrifter finnes det mange av i Norge. De sørger for stabile arbeidsplasser utenfor de store byene og utgjør en essensiell del av norsk økonomi.

– Kunstig intelligens kan gjøre slike bedrifter mer effektive og konkurransedyktige. Samtidig er ikke det digitale potensialet like åpenbart for alle som har sitt hovedvirke «ute i felt», eller som produserer fysiske produkter.

– Det har vært noe av det mest inspirerende med Nemonoor: Å bidra til det løftet, og se hvordan bredden av næringslivet lykkes med KI-transformasjon.

Smartere avfallshåndtering

Et eksempel er renovasjonsselskapet Sirkula, som fikk hjelp til å utforske hvordan KI kan gjøre avfallshentingen smartere, ved å optimalisere kjøreruter, redusere utslipp og frigjøre ressurser til bedre innbyggertjenester.

Det er den typen konkret, anvendt KI-arbeid Nemonoor er satt til å utløse.

– Vi leverer modenhetsanalyser, hjelper bedrifter med å finne bruksområder, teste løsninger før de investerer tungt og kobler dem med finansieringskilder som faktisk er relevante for dem, forklarer han.
Fakta: Dette gjør Nemonoor
- Digital modenhetsvurdering: Nemonoor kartlegger hvor virksomheten står, og peker på konkrete muligheter for KI-gevinster.
- Opplæring og kompetansebygging: Det arrangeres kurs og workshops tilpasset ulike bransjer og nivåer. Disse gjennomføres fysisk over hele landet, i samarbeid med lokale initiativer.
- Test før du investerer: Tilgang til testmiljøer og faglig støtte til å prøve ut KI-løsninger i liten skala før store beslutninger tas.
- Finansierings- og investeringsrådgivning: Hjelp til å finne relevante støtteordninger, investorer og samarbeidspartnere.
- Nettverksbygging og økosystem: Kobling til klynger, forskningsmiljøer og andre bedrifter i samme situasjon
Tjenestene leveres i samarbeid med flere av landets fremste forsknings- og fagmiljøer – i tillegg til eksisterende klynger, næringsforeninger og regionale miljøer.
Tar bort usikkerhet og risiko

Andreassen forteller at Nemonoor hører om mange bedrifter som ønsker å komme i gang med KI, men at kostnader, usikkerhet rundt reell verdi og manglende kompetanse stikker kjepper i hjulene.

Det er heller ikke alle som kan (eller bør) ta seg råd til konsulentdrevne prosjekter og innkjøp av teknologi og tjenester, før man ser at «flåten flyter».

Det er her Nemonoor-modellen gjør en forskjell.

– Vi er her for å senke terskelen, og for å ta bort usikkerheten og risikoen mange føler på før de satser, sier Andreassen.

En stor del av tjenestene er nemlig ferdigfinansiert gjennom EU-prosjekter og statlige tilskudd – og kan dermed leveres til en helt annen kostnad enn det mange er vant til i innovasjonssatsinger.

– Vårt mandat er å sette fart på KI-adopsjon i Norge. Vi måles ikke på salg, men når bedriftene lykkes, sier han.

– Det har vist seg å være en god og viktig modell i en tid der KI-landskapet endrer seg omtrent fra dag til dag.

– Plutselig var KI på alles lepper

Det tok tid å bygge Nemonoor. Etter en periode med forprosjekter og nesten et års arbeid med å få partnere på plass, ble prosjektet offisielt lansert 1. november 2022.

Tre uker senere ble ChatGPT lansert, og snudde med det samme opp ned på hva det vil si å ta i bruk kunstig intelligens i en bedrift.

– Vi var på ingen måte forberedt på hvor disruptivt det ville bli. Ikke bare for næringslivet, men for oss som prosjekt. Plutselig var KI på alles lepper, og spørsmålene kom fra alle kanter, sier Andreassen.

Når Nemonoor setter i gang med sin andre periode, er det ingenting som tyder på at utviklingen er i ferd med å avta – snarere tvert imot:

Agentisk KI er i ferd med å endre hvordan programvare bygges og brukes. Modellene blir raskere, billigere og mer kapable for hver måned som går.

– I takt med teknologitempoet øker også viktigheten av at norske virksomheter har kompetanse nok til å forstå hva teknologien kan brukes til i dag og i fremtiden – og evner å henge med i svingene.

Sterkt apparat i ryggen

Når Nemonoor mobiliserer, skjer det med et sterkt apparat i ryggen. KI-huben er nemlig bygget som et konsortium.

Det vil si at tjenestene leveres i samarbeid mellom noen av landets fremste fagmiljøer innen forskning, næringsutvikling og teknologi.
Dette er Nemonoor-partnerne:
- NTNU: bidrar med forskningsbasert kunnskap og kursing innen KI og teknologi.
- SINTEF: Norges største uavhengige forskningsinstitutt, med bred faglig tyngde på anvendt teknologi. Leverer tjenester for kartlegging og konkret anvendelse av KI og cyber beredskap
- NORA (Norwegian AI Research Consortium): Spiller en koordinerende rolle innen maskinlæring og robotikk på tvers av forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler, og jobber konkret med bruk av språkmodeller.
- IFE (Institutt for energiteknikk): Bidrar med teknisk infrastruktur og kompetanse på sikkerhet og energisystemer
- ÅKP: Et komplett innovasjonsselskap lokalisert på Nordvestlandet. Leverer modenhetsanalyser, spissede tjenester for utvikling av KI, og anvendelse for å fremme selskapets konkurransekraft.
- Smart Innovation Norway (SIN): Innovasjonsmiljø som er den operative motoren for økosystembygging, matchmaking og brobygging.
- Digital Norway: Leverer kurs, WS og grunnleggende KI kompetanse, og står bak den helhetlige samordningen på tvers av partnere.
Bygger broer

Andreassen peker på at mye av KI-utviklingen skjer i forskningsmiljøene, men at også disse er tjent med at ny teknologi og innovative løsninger tas i bruk i næringslivet.

– Det er i møtet mellom forskningsmiljøene og næringslivet at de virkelige gevinstene oppstår.

– Men en gjennomsnittlig bedrift har ikke naturlige kontaktpunkter inn mot ledende forskningsmiljøer – og vice versa. Det er en bro vi er med på å bygge, sier han.

Samtidig skjer ikke dette i et vakuum. Rundt om i landet finnes det klynger, næringsforeninger og regionale miljøer som allerede kjenner bedriftene, bransjene og de lokale utfordringene.

Han forteller at Nemonoor skal fortsette å bruke disse nettverkene aktivt for å nå ut – samt bistå med å gjøre aktørene til enda bedre veiledere i spørsmål om kunstig intelligens.

– Vi skal ikke gjøre alt selv, men forsterker det som virker og bygger under de gode kreftene som allerede finnes. At de beste løsningene oppstår på tvers gjennom samarbeid ligger i vårt DNA, sier Andreassen.

Tar en rolle i det juridiske landskapet

I skrivende stund er Nemonoor godt i gang med sin andre periode. I tillegg til å bygge videre på det som allerede fungerer godt av tjenester og nettverk, kommer huben også til å ta en tydeligere rolle som veiviser inn mot det juridiske landskapet rundt KI.

EU-kommisjonen har lagt frem forslag til omfattende forenklinger i sitt digitale regelverk, som blant annet innebærer å endre deler av KI-forordningen, noe som får direkte betydning for hvordan regelverket skal gjennomføres i norsk rett. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har uttalt at målet nå er at den norske KI-loven skal tre i kraft fra sensommeren 2026.

– Gjennom Nemonoor sin rolle som EDIH skal vi bidra til en konsistent og tilgjengelig forståelse av lovgivningen, slik at den ikke overlates til hvert enkelt selskap å tolke alene, sier Andreassen.

Lanserer helpdesk

Nemonoor har også fått i oppdrag fra EU å etablere en AI Helpdesk, noe som passer veldig godt inn i det eksisterende tjenestetilbudet.

Dette er en dynamisk veileder, trent på erfaringer fra allerede gjennomførte prosjekter og kunnskap fra tilknyttede partnere.

– Vi har lært mye om hva bedriftene faktisk trenger og ønsker seg. Det er det vi nå bygger videre på, sier Andreassen.

På toppen av dette varsler han ytterligere internasjonale samarbeid – med formelle avtaler allerede på plass med tilsvarende KI-sentre i Finland, Polen og Ukraina.

– Vi har bevist at modellen virker. Nå handler det om å skalere den – og sørge for at enda flere norske bedrifter får det løftet de trenger for å lykkes med KI.

Denne artikkelen ble først publisert på Digital Norway
9. april 2026
KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

Men mange bedrifter sliter fortsatt med å forstå hvordan teknologien kan løse utfordringer i egen virksomhet, ifølge ny NHO-rapport.

Denne artikkelen ble først publisert på digitalnorway.com

Over halvparten av norske virksomheter bruker kunstig intelligens (KI). Det er en dobling sammenlignet med 2024, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Ifølge undersøkelsen svarer 55 prosent av norske virksomheter at de bruker KI i virksomheten sin. I 2024 var andelen 24 prosent.

– Det er gledelig at flere bedrifter tar i bruk KI. I mange virksomheter kan KI frigjøre arbeidskraft som er viktig i en fremtid med mangel på folk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri.

– Nå er det viktig med kompetansetiltak slik at flere ansatte er klare for et arbeidsliv med KI, sier han.

KI kan frigjøre arbeidskraft

Et hovedpoeng i rapporten er at kunstig intelligens kan bidra til å løse en av de største utfordringene i norsk økonomi i årene som kommer, nemlig knapphet på arbeidskraft.

Ved hjelp av KI kan vi produsere de samme varene og tjenestene som samfunnet trenger – til rundt 15 prosent færre arbeidstimer enn det vi klarer med de menneskelige ressursene vi har til rådighet.

– KI kan hjelpe oss å automatisere eller effektivisere mange oppgaver arbeidstakere utfører i dag, sier Jørgen Ingerød, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Det påvirker ikke bare enkelte næringer, men alle næringer. Fra IKT, finans og offentlig sektor, til landbruk, industri og bygg- og anlegg.

Han påpeker at forutsetningen er at hele samfunnet kontinuerlig tar i bruk teknologien.

Bør vi være redde for jobbene våre?

Rapporten reiser også et spørsmål mange stiller seg: Hva skjer med jobbene våre når KI tas i bruk i enda større skala?

Beregningene viser at KI-utviklingen kan føre til at etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere enn tilbudet.

Spørsmålet blir da hvordan menneskene som utfører arbeidskraften brukes. Kommer vi til å trenge at folk jobber med noe helt annet enn det vi gjør i dag – eller bør vi bekymre oss for ledighet?

Seniorøkonom Ingerød peker på på at historien gir grunn til en mer nyansert vurdering:

– Det vi har sett fra tidligere store, teknologiske endringer, er at nye oppgaver oppstår, eller at man kan flytte arbeidskraften til de områdene der det er størst behov for den, forklarer han.

– Lover godt for innovasjon i norsk næringsliv

Mens de fleste bruker KI til å forbedre drift, tjenester og arbeidsprosesser, oppgir en av fem bedrifter å bruke teknologien til utvikling av nye produkter og tjenester.

Dette tallet er høyere for virksomheter innen IKT og finans, der det rapporteres om at KI i større grad er integrert i selve produktet eller forretningsmodellen.

– Det lover godt for innovasjonen i norsk næringsliv. Her er det et stort potensial for å utvikle nyskapende løsninger som markedet trenger, sier Søreide.

Nytt KI-tilbud: Digitalt læringsprogram

KI-kompetanse står høyt på agendaen i de fleste virksomheter. For å møte dette behovet lanserer vi nå et helt nytt digitalt læringsprogram om kunstig intelligens, med kurs, artikler og video. Læringsprogrammet tilbys i tre versjoner, tilpasset ulike målgrupper.

Nybegynnere: For deg som er nysgjerrig og ønsker en grunnleggende og praktisk innføring i KI.

Viderekommende: For deg som ønsker mer dybdekunnskap og bedre forståelse av mulighetene.

Ledere: For deg som trenger både bredde og dybde for å kunne ta gode strategiske valg.

– Holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene

Tallene viser at selv om KI-bruken har doblet seg på to år, så er flertallet av norske bedrifter fortsatt i en eksperimenteringsfase.

Mens 19 prosent av bedrifter er såkalte frontløpere, som bruker spesialiserte løsninger og integrerer KI i kjerneprosesser – betegnes 55 prosent av de kartlagte bedriftene som utforskere.

Disse er fortsatt i en tidlig fase, der de tester og eksperimenterer med ulike verktøy.

Den største barrieren for å ta det neste steget, oppgis å være manglende innsikt i hvordan KI konkret kan løse virksomhetens egne utfordringer.

– Her er det en viktig lederoppgave å identifisere konkrete behov og utfordringer i egen virksomhet, og forstå hvordan KI kan bidra til løsninger. Det holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene, sier Søreide.

– KI-kompetanse handler om langt mer enn teknisk kunnskap

Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway, mener rapporten bekrefter et tydelig skifte.

– Vi har sett en markant økning i nye kursbrukere siden vi lanserte vår KI-drevne kompetanseplattform for et snaut år siden. Flere bedrifter er blitt mer modne i hvordan de tar i bruk KI, sier hun.

Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway. (Foto: Digital Norway)

Samtidig understreker hun at KI-kompetanse er et sammensatt ferdighetsfelt, som handler om langt mer enn teknisk kunnskap.

– Det dreier seg også om myke ferdigheter, kritisk tenkning, nysgjerrighet, endringskompetanse, nye måter å jobbe på og nye tankesett. Dette er ferdigheter som må læres, trenes på og holdes ved like – og som mange virksomheter nå etterspør.

– Tempoet må opp

Jo bredere og mer sentralt KI brukes, jo større er gevinstene for virksomhetene.

Rapporten viser at bedrifter som har integrert KI i kjerneprosesser, i langt større grad opplever økt produktivitet, reduserte kostnader og økte inntekter enn virksomheter som bare tester teknologien i begrenset omfang.

– Det er bra at bruken av KI øker. Men samtidig trenger vi at tempoet øker hvis vi skal henge med, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

Hun peker på at Norge blant annet er dårligere enn våre naboland når det kommer til bruk av kunstig intelligens, og risikerer å tape stadig mer terreng. Både når det kommer til produktivitetsvekst, men også i kampen om de beste hodene.

– Derfor trenger vi at enda flere bedrifter går fra å teste, til å se ordentlig på hvordan KI kan bidra til bedre produkter, tjenester og arbeidskraftsbesparelser – på en slik måte at teknologien får reelle utslag på bunnlinjen.

Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO. (Foto: NHO)

14. januar 2026
Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off
— Det handler om å bli litt bevisst på hva mulighetene er, og så noen frø i organisasjonen, slik at de kan få godgjøre seg og vokse. Da kan vi om kort tid begynne å ta i bruk nye teknologier og verktøy, sier Tom Christian Dahl, VP Digitalization i Cflow.

Cflow i Langevågen startet reisen med KI Kick-off, en kort, intensiv økt utviklet og levert av Norsk Katapult Digital og ÅKP, med indirekte støtte fra Nemonoor. Gjennom arbeidet opplevde selskapet at de engasjerte hele organisasjonen til å se mulighetene med kunstig intelligens.

En øyeåpner for hele selskapet

Tom Christian Dahl og Daniel Haavoll

KI Kick-off samler nemlig ansatte fra hele organisasjonen for å identifisere muligheter, utfordringer og behov. For Cflow ble dette en verdifull start på reisen mot mer målrettet bruk av kunstig intelligens.

— Pål har jo veldig mye kunnskap innenfor domenet, og jeg tror nok mange fikk en øyeåpner på hva AI faktisk kan brukes til – og også på hvilke begrensninger som finnes, sier Daniel Haavoll, VP Human Resources & HSE.

Han trekker frem at bevisstheten økte på tvers av fagfelt:

— Alle kjenner til kunstig intelligens, og flere bruker det allerede administrativt, ved hjelp av for eksempel ChatGPT og Co-pilot. Men vi ser at potensialet er mye større – spesielt hvis vi klarer å være mer rettet og spisset.

Fra bevissthet til handling

Cflow valgte å bygge videre på erfaringene fra KI Kick-off og går nå videre med Sprint deg til AI, der ideene konkretiseres og prioriteres.

— Gjennom KI Kick-off engasjerer vi mange i organisasjonen, og det gjør at gode idéer kommer fra flere steder – ikke bare fra teknologene, sier Anna With Rødstøl, prosjektleder i Norsk Katapult Digital.

Hun legger til:

— Det er nettopp det som er styrken med verktøy som ChatGPT og Co-pilot – de har demokratisert feltet, og gjort at hvem som helst kan bidra med forslag til nye løsninger.

Pål Haugen, seniorrådgiver i Norsk Katapult Digital, sier at det viktigste er å komme i gang:

— Det viktigste er å få bedriftene til å ta det første steget. Mange opplever KI som noe stort og fjernt, men KI Kick-off gjør det håndgripelig – og gir litt mer sunnmørsk «beina på bakken» tilnærming til teknologien. Vi skal løse problemer, ikke lage LinkedIn innlegg med buzzord.

Nemonoor betyr en forskjell

Pål Haugen

Utviklingen av Sprint deg til AI og KI Kick-off er eksempler på prosjekter som har Nemonoor som lokomotiv i bakgrunnen, så å si. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

Det å ha støtte fra Nemonoor har vært avgjørende for at flere norske bedrifter, som Cflow, nå får utforske hvordan kunstig intelligens kan styrke både konkurransekraft og innovasjonsevne.

— Det er liten tvil om at støtten har vært forløsende for mange selskaper. Uten midlene fra EU, Innovasjon Norge, og samarbeidet i Nemonoor, ville ikke flere av disse prosessene blitt satt i gang så raskt, sier Pål Haugen, som legger til:

— Vi får hele tiden inn nye prosjekter og fordeler støtten så bredt vi kan.
Fakta: KI-tjenester gjennom Norsk Katapult Digital, ÅKP og Nemonoor:
- KI Kick-off
En to timers workshop som gir bedriften en felles forståelse av hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes i praksis.

Pris: 9.500,

Kan kjøpes frittstående eller kobles på videre tjenester i Sprint deg til AI.
- Sprint deg til AI
For bedrifter som ønsker å avklare mulighetsrommet for kunstig intelligens, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Målet er at kundene skal sitte igjen med en fungerende prototype på software som løser problemstillinger.
- En app på en uke
For bedrifter som vil teste en prototype i markedet for å beslutte om de skal satse videre.
- CTO til leie
For bedrifter som har en konkret problemstilling og trenger teknisk ekspertise til å gjennomføre.
10. november 2025
Ny guide for KI-assistenter i arbeidslivet: – Verdifullt for mange
Digitaliseringsministeren fikk overrakt en veileder med konkrete tips, sjekklister og eksempler på hva som skal til for å lykkes med KI-assistenter i praksis. – Relevant og «hands on», sier Tung.

KI-assistenter er i ferd med å bli like vanlige i arbeidslivet som e-poster og videomøter.

Samtidig krever kunstig intelligens nye ferdigheter, nye rutiner og nytt ansvar. Mange spør seg derfor hvordan man kommer i gang med KI-assistenter uten å ta større risiko enn nødvendig.

– Vi skal gi virksomheter kunnskapen og selvtilliten de trenger for å bruke teknologien der den faktisk gjør en forskjell, sier Jon Atle Gulla, professor ved NTNU og direktør for NorwAI.

Han har ledet ekspertutvalget som står bak den nye veilederen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter.

Veilederen er bestilt av forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung, som mottok dokumentet under et lanseringsarrangement hos Digital Norway.

– Dette er en viktig brikke i regjeringens KI-satsing, sier Tung.

VEILEDER

KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Veilederen gir konkrete råd om hvordan virksomheter kan ta i bruk KI-assistenter på en trygg og effektiv måte.

Den består av seks kapitler som guider deg gjennom hele løpet – fra å definere formålet med KI-assistenter, til å forberede organisasjonen, forstå det juridiske rammeverket, og sikre en solid teknisk løsning.

Til slutt tar den også for seg kvalitetssikring og drift.

Guiden kommer også med tydelige sjekklister og erfaringer fra norske bedrifter.

Les veilederen

Bredt sammensatt ekspertgruppe

Digital Norway har ledet sekretariatet til ekspertgruppen.

– Veilederen gir konkrete svar, med eksempler, sjekklister og råd til hvordan du planlegger, innfører og drifter KI-assistenter i praksis, forklarer Eirik Andreassen i Digital Norway, som har ledet sekretariatet.

Ekspertgruppen har bestått av 14 representanter, med deltakere fra både offentlig og privat sektor, kommunen, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden.

Fra venstre: Sekretariatsleder Eirik Andreassen i Digital Norway, forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung og Jon Atle Gulla, som har ledet ekspertutvalget bak veilederen.

Skal gi umiddelbare gevinster

Gulla forteller at poenget med veilederen er å hjelpe virksomheter med tiltak som gir umiddelbar gevinst.

– Det finnes et stort spenn i graden av kompleksitet når det kommer til KI-assistenter. Det finnes enkle varianter, men også mer komplekse, der man bruker egne data eller tilpasser egne modeller, sier Gulla.

Derfor viser veilederen til tre ulike nivåer i bruk av KI-assistenter, fra bruk av åpne skybaserte løsninger til skreddersydde KI-assistenter som er laget for helt bestemte formål.

– Prosessen har vært rask og givende. Jeg mener vi har endt opp med en god, praktisk og lett forståelig veileder, legger han til, før han overrekker dokumentet til Tung.

Digitaliseringsministeren: – «Hands on» og rett på sak

Digitaliseringsministeren omtaler veilederen som en viktig puslespillbrikke i arbeidet med å løfte KI-nivået i Norge.

Ambisjonen er tydelig: I løpet av de neste fem årene skal Norge bli verdens mest digitaliserte land.

– Men for å få det til, må teknologien tas i bruk på en sikker og ansvarlig måte. Her leverer ekspertgruppen utrolig bra på oppgaven. Veilederen er «hands on» og rett på sak, sier Tung.

– Det har vært viktig med representanter fra ulike sektorer og virksomheter. De har bidratt med innsikt, erfaring og perspektiver. Det har gjort veilederen relevant og verdifull for mange, legger hun til.
- Se opptak av lanseringen hos Digital Norway
Økt produktiviteten med opptil 40 prosent

Det er liten tvil om at KI-assistenter kan gjøre en stor forskjell i arbeidslivet – både for samfunnet som helhet og for produktiviteten og kvaliteten i den enkelte virksomhet. Og det skjer allerede:

Bedrifter effektiviserer kundeservice, helsepersonell lager smartere turnusplaner, og kommuner kutter ned på byråkrati og frigjør tid for saksbehandlere.

– Enkelte virksomheter har allerede økt produktiviteten med opptil 40 prosent med automatisering av oppgaver og smartere arbeidsprosesser, sier digitaliseringsministeren.

Samtidig understreker Tung at disse mulighetene også fører med seg nye krav til kompetanse.

– Mange må lære seg å løse oppgaver på nye måter. Derfor handler ikke det å lykkes med kunstig intelligens bare om teknologi. Digital Norway bruker begrepet digital forestillingsevne, som jeg mener illustrerer oppgaven godt.

– Det handler om organisering, kultur og evnen til å identifisere hvilke oppgaver som kan løses smartere med KI – og hvordan man setter det ut i livet. Klarer man å utvikle den forestillingsevnen, er man på god vei.

– Nå må veilederen spres

Digitaliseringsministeren trekker frem veilederen som et viktig element i regjeringens satsing på kunstig intelligens – i samspill med andre større satsinger som KI-milliarden og investeringene i nasjonal digital infrastruktur.

– Dette er et viktig bidrag som hele landet kan dra nytte av. Veilederen bygger på solid fagkunnskap og viser hva vi får til når offentlig og privat sektor drar i samme retning.

– Nå er det opp til oss alle å spre veilederen og få den ut – i nettverkene våre, på arbeidsplassene, i kommunene – ja, helt ned til rundt kjøkkenbordet og til vennegjengen. Slik sikrer vi at digitalisering kommer hele samfunnet til gode.

Nytt kurs: KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Digital Norway har tilgjengeliggjort veilederen som et digitalt kurs i sin kursplattform. Her vil også innebygget KI-funksjonalitet gjøre det enkelt å finne frem og støtte deg underveis.

KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Les mer
20. juni 2025
Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge
Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO.

Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024.

Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

– Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han.

Video: DigitalNorway

På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens.

– Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid.

– Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)
Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?
- Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
- Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen.
- Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.
– Oppfordrer alle til å delta

Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler.

Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen.

– Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

– Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun.

Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang.

– Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger.

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

– Dette er ord til handling

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

– Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

– Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

– Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

– Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

– Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart.

For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer.

– Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.

Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer.

– KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel.

– I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

– Må møte uro med kompetanse

Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

– Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

– Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

Gå til arrangementet KI ABC
5. mars 2025
Slik jobber Nasjonalbiblioteket med å utvikle norske språkmodeller
Norge kan ikke bare være brukere av Copilot og ChatGPT. Vi må også delta i teknologiutviklingen, mener Norges nasjonalbibliotekar.

Når Aslak Sira Myhre forteller Sillicon Valleys elitegründere om hvordan regjeringen støtter utviklingen av norske språkmodeller, skulle man tro de ville avfeid satsingen som et merkelig sosialistisk prosjekt.

– Jeg sitter i rådet for biblioteket ved Stanford University sammen med folk som har tjent seg søkkrike på IT. Når jeg forteller om norske språkmodeller, sier de: «Det er fantastisk. Dette skulle alle land gjort.»

Veien fra universitetet hvor Larry Page gründet Google til det norske Nasjonalbiblioteket, er altså overraskende kort.

Men når nasjonalbibliotekar Sira Myhre ikke diskuterer med tech-gründere i USA eller håndhilser på paven, er han mest opptatt av å snakke om det norske språket.

– Vi har fått i oppgave å levere språkmodeller som skal ivareta norsk språk og norsk kunnskap til bruk i både forvaltning og næringslivet, sier han.

Trent 17 modeller

I statsbudsjettet har regjeringen satt av 20 millioner kroner til Nasjonalbibliotekets arbeid med å trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre norske språkmodeller.

Dette er ikke et nytt arbeid, men noe biblioteket har jobbet med omtrent siden ChatGPT ble lansert.

– Vi har jobbet både med kunstig intelligens og språk i over ti år. Så kom KI-revolusjonen for omtrent to år siden, og maskinene fikk en ny rolle, sier Myhre.

Gjennom prosjektet Mímir har Nasjonalbiblioteket, UiO og NTNU trent opp 17 ulike generative språkmodeller.

Norge ligger i forkant

Blant disse er NB Whisper, en tale-til-tekst-modell som er bedre enn OpenAIs grunnmodell til å oversette og transkribere norsk språk.

Grunnen til at språkmodeller fra Nasjonalbiblioteket presterer så godt, er at den er trent på innhold i Nasjonalbibliotekets digitale samling. Den inneholder nesten alt publisert materiale på norsk gjennom historien.

– Dette med å utvikle egne språkmodeller er ikke et norsk påfunn. Land som Italia, Tyskland, Frankrike og Belgia diskuterer det samme. Fordelen vår er at vi har digitalisert tilnærmet all tekst, mens de fleste andre land jobber med å skaffe treningsdata. Det har gitt oss muligheten til å faktisk sette modellen i produksjon, sier han.

NRK og Universitetet i Oslo har laget egne tjenester basert på NB Whisper. Politiet har uttalt at teknologien representerer et «enormt effektiviseringspotensial» når det kommer til transkribering av avhør.

Spår problemspesifikke modeller

Myhre spår at NB Whisper kommer til å bli et verktøy i en verktøykasse av mange små modeller, som lages for å løse hver sine problemspesifikke oppgaver.

Dette er i motsetning til GPT-4, som er én stor generell modell, designet for å løse alle slags forskjellige oppgaver. Han forklarer at det er to store fordeler med å gjøre det på denne måten.

– Det første handler om at du kan renske ut masse drit, slik at det ikke ligger en masse internettsøppel eller kinesisk propaganda i treningsdataene.

Det andre handler om at små og spesifikke modeller krever mindre datakraft, kan kjøres på mindre maskiner – og enklere kan settes i produksjon uten at man må bygge ut enorme infrastrukturer og energikrevende datasentre.

Nasjonalbiblioteket jobber ikke bare med bøker og teknologi. Nylig møtte Sira Myhre paven i forbindelse med at Nasjonalbiblioteket og Vatikanet skal samarbeide om et stort digitaliserings- og arkiveringsprosjekt (© Vatican Media)

Lager byggesteiner

Nasjonalbibliotekets språkmodeller skiller seg fra kjente tjenester som ChatGPT, Gemini og Claude. Dette er ikke chat-baserte verktøy du kan kommunisere med, men snarere heller en teknologi som andre står fritt til å utvikle egne produkter og tjenester fra.

De vil bli bygget ut fra kjent teknologi, som GPT, Mistral og Llama fra Meta, og deretter trent, modellert og fintunet på unike datasett og parametere.

– Vi lager byggesteiner. Håpet vårt er at Microsoft, Schibsted, NRK eller andre gründere vil bruke modellene, nettopp fordi de leverer noe andre modeller ikke kan. Og at modellene vil gi de som allerede jobber med språk i Norge, forlag, aviser og forfattere, bedre redskaper enn det markedet gir dem i dag. Både som hjelpemidler og til egen forretningsutvikling, sier han.

– Når vi lager byggesteiner er det markedet som avgjør hva som fungerer, og ikke staten som skal bestemme at vi skal bruke den språkmodellen.
Vil du lære mer om språkmodeller?

Digital Norway er en del av Nemonoor – en nasjonal hub for kunstig intelligens som skal sikre at virksomhetene som deltar får tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket de trenger for å lykkes med å ta i bruk KI.

Flere av partnerne i Nemonoor tilbyr tjenester og kurs innen språkmodeller. Her er to anbefalinger:

Sentrale begreper og tema i dette emnet:

NORA: Introduksjon til norske språkmodeller

IFE: Utnytt kraften i språkmodeller
Viktig med forretningsutvikling

Myhre forklarer at mye av dette også handler om forretningsutvikling og om å legge til rette for norsk næring og innovasjon.

– Vi har muligheten til å stå på egne bein og være i en langt sterkere posisjon enn mange andre land. Det handler om mer enn bare språkmodeller. Det gjelder også teknologisk infrastruktur, som egen datakraft.

Han viser til arbeidet med Sigma2 som jobber med tungregning og supercomputere, og at regjeringen har bevilget 20 millioner kroner til tungregningskapasitet for trening av språkmodeller.

– Norge kan ikke bare være brukere av Copilot og ChatGPT. Vi er også nødt til å være kreative, skapbare og delta i teknologiutviklingen, legger han til.

– Må kjenne til den norske erfaringen

Men hvorfor er det egentlig så viktig med norske språkmodeller? Alle som har prøvd ChatGPT, Copilot eller Gemini merker at de er ganske gode i norsk.

Problemet er at ganske gode ikke holder når det kommer til nynorsk, samisk, dialekter eller andre nyanser i språket.

– KI kommer til å gjennomsyre alle samfunnsområder. I fremtiden kan vi ikke bruke en bank, søke på nett, melde oss inn i et idrettslag eller snakke med forvaltningen uten å være innom kunstig intelligens på en eller annen måte, sier Myhre.

– Om vi ikke lager gode modeller, er det til slutt KI som bestemmer fremtidens rettskriving. Vi vil lage redskaper som gjør at det fortsatt er Språkrådet og måten folk i Norge skriver på som avgjør hvordan vi skriver, ikke en algoritme fra Open AI.

Da er det avgjørende at treningsdataene gjenspeiler det norske språket – og norsk historie – på en god måte.

– Modellene bør kjenne til norsk litteratur, trepartssamarbeidet og kvinnebevegelsen på 60-70-tallet. Ting som er helt særegne for den norske erfaringen.

– Det er viktig at dette, og ikke bare amerikanske samfunnsforhold, ligger til grunn når kunstig intelligens skal brukes i saksbehandlinger, skole, kredittvurderinger og andre viktige beslutninger.

Det er nemlig også et viktig poeng: Små, gjennomdokumenterte modeller har ikke den samme «black box»-problematikken som store språkmodeller.

Det er lettere å forstå hvordan de kommer fram til et svar. Derfor kan de være enklere å ta i bruk i miljøer med strenge krav til samsvar, nøyaktighet og nøytralitet.

Forberedt på utfordringer

Allerede har Nasjonalbiblioteket bevist at små, norske språkmodeller kan konkurrere mot de store og generelle kommersielle modellene på flere områder.

De har bygget opp kompetanse på treningsdata og utvikling – særlig gjennom et godt samarbeid med norske forskningsmiljøer.

Om statsbudsjettet vedtas, er planen å utvide verktøykassen av språkmodeller med flere generative modeller. Det viktigste er at de skal lage ting folk faktisk tar i bruk.

– Vi kommer sikkert til å se en rekke problemer og set backs. Noen modeller kommer sikkert til å gjøre feil, mens andre kommer ikke til å virke slik vi ønsker. Det må vi ta høyde for, akkurat som i et marked.

– For å lykkes må vi i hvert fall være kreative og tørre å feile.
10. desember 2024
Slik har NCE Heidner Biocluster og Nemonoor satt fart på kunstig intelligens i matindustrien

Et seks måneders program har satt i gang mønstergjenkjenning av grisens kromosom, ruteoptimalisering av avfallsinnhenting og mer. – Et stjerneeksempel, sier digitaliseringsministeren.

Kunstig intelligens (KI) treffer ikke bare de som jobber på kontor og foran datamaskiner. I 2024 har teknologien nådd ut i åkre og i grisebinger. Her kan KI spille en rolle i å sørge for matsikkerhet, minske matsvinn og finne bærekraftige og effektive løsninger for landbruk og matproduksjon.

– Norge skal ikke jakte på kunstig intelligens for teknologiens skyld. Vi skal bruke det til å løse utfordringer. Og hva er vel mer matnyttig enn dette?

Det sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun innledet The AgriFoodTech AI Initiative sitt avslutningsarrangement på Hamar.

Programmet har vært en satsing for å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi.

Det er utviklet i samarbeid mellom NCE Heidner Biocluster og Digital Norway, og levert av ÅKP, SINTEF og Digital Norway, tre av partnerne i Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens.

Prosjektet er delfinansiert av EU og Innovasjon Norge.

– Jeg synes dagens arrangement og program er et stjerneeksempel på hvordan det skal jobbes med den faglige tilnærmingen til ny kompetanse, la Tung til.

KI-løsninger for mat og landbruk

Deltakerne i programmet inkluderer selskaper som Norsvin, Geno, Mimiro, Felleskjøpet, Norsk Institutt for Bioøkonomi, Biobank og avfallsselskapet Sirkula.

På avslutningsarrangementet delte deltakerne sine erfaringer og viste hvordan kunstig intelligens kan forbedre virksomhetenes prosesser.

Her handlet det ikke om tomme løfter og buzzord, men om konkrete løsninger.

For eksempel presenterte Biobank hvordan de tenker maskinlæring på sikt kan gjenkjenne mønstre i grisens kromosom, og slik automatisk detektere sjelden sykdom. Sirkula viste frem hvordan ruteoptimalisering kan gjøre innhenting av avfall mer effektivt.

Alle bedriftene som deltok fikk tilbud om 50 timer med veiledning av Sintef. Timene ble brukt til å identifisere bruksområder og utvikle løsninger, skreddersydd for hver enkelt bedrift.

Akkurat dette er viktig for å lykkes med digital innovasjon, sier Eirik Andreassen, leder av Nemonoor.

– Her i Norge er vi veldig glade i piloter. Men vi må også øve oss på å implementere erfaringer fra prøveprosjektene og våge å faktisk endre måten vi jobber på. Det er dette programmet et godt eksempel på, sier han.

Bedriftene viste også frem resultatene fra en digital modenhetsanalyse, utviklet av Ålesund Kunnskapspark, som er blant partnerne i Nemonoor.

– En slik kartlegging gir en god oversikt over hvilke muligheter bedriftene har, sier Andreassen.

Et landslag for digital omstilling

Nemonoor består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre, hvor målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.

Senteret er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs DIGITAL-program, og er én av to norske EDIH-er (European Digital Innovation Hubs).

– Dersom Norge skal styrke sin konkurransekraft i årene framover, må norsk næringsliv bli mye bedre til å utnytte mulighetene i digital teknologi. Vi vet at norske bedrifter har gode forutsetninger for digitalisering, men det er store forskjeller i erfaring og kunnskapsnivå, sier Ingrid Wik, Nasjonalt kontaktpunkt for Digital Europa programmet i Innovasjon Norge.

– Her fyller EDIH-ene et stort kundebehov. Jeg er imponert over det landslaget som nå er samlet for å hjelpe bedriftene med grønn og digital omstilling og innovasjon, legger hun til.

Problemløsing er viktigst

For å kunne bruke teknologi og digitalisering best mulig, bør utgangspunktet være et problem som skal løses. Dette er kjernen i SINTEFs bidrag inn i EU-prosjektet Nemonoor, som består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre. Målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.

– Nemonoor passer godt til SINTEF, fordi vi jobber inn i teknologien fra ulike innfallsvinkler. Ved å gå i dialog med små- og mellomstore bedrifter kan vi få innsikt i deres utfordringer, og samtidig bidra med å finne riktig type bruk av kunstig intelligens for dem, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.

SINTEF Digital er et deep tech institutt, som jobber med hele verdikjeden fra forskning på, og produksjon av, mikrobrikker og sensorer til algoritmer og software-utvikling. Denne faglige bredden gjør at SINTEF kan levere både på bruk og utvikling av kunstig intelligens, som kan skreddersys for bedrifter.

– Noen bedrifter er klare for å gjøre store endringer ved hjelp av kunstig intelligens, mens andre trenger mer tid. SINTEF kan hjelpe både de bedriftene som ikke er helt klare, og de som selv vet hvordan de ønsker å ta i bruk algoritmer og modeller. Vi synes det er spennende å bidra inn i et kunnskapsmiljø, som kan dra nytte av vår tverrfaglighet, sier Hagen.

«Premiere» for Nemonoor

Andreassen forteller at The AgriFoodTech AI Initiative på mange måter er en «premiere» på en større og samlet leveranse fra Nemonoor.

– Jeg er imponert over alt matindustrien har presentert i dag. Dette er kroneksempler på hvordan KI kan brukes for å optimalisere prosesser, produsere mer effektivt og automatisere manuelle oppgaver. Fremgangsmåten kan dessuten skaleres og overføres til andre bransjer og sektorer.

– Nå er vi i gang med å sette norske virksomheter i stand til å ta i bruk KI. Vi gleder oss til hva fortsettelsen har i vente, sier han.

Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)

Problem og løsning i samme rom

Han mener nettopp slike målrettede samarbeid er måten digital innovasjon bør gjennomføres for å kunne møte fremtidens utfordringer.

– Bransjen går sammen for å heve kompetansen og identifisere konkrete bruksområder for bruk av KI. Det legger til rette for god erfaringsutveksling hvor ulike aktører spiller hverandre gode, sier Andreassen.

Han peker også på gevinstene som oppstår når fageksperter innen landbruk og matproduksjon knyttes sammen med Sintefs teknologieksperter.

– Vi får problem og løsning i samme rom. Vi får kartlagt hvilke data bedriftene sitter på, hvor digitalt modne virksomhetene er – og hva som skal til for å ta de neste stegene.

– Heldige som har Nemonoor

Digitaliseringsministeren trekker frem Nemonoor som en viktig aktør for norsk omstillingsevne.

– Kunstig intelligens er blant de kraftigste verktøyene vi har i verktøykassen vår når vi skal løse store samfunnsutfordringer, sier Tung.

– Vi er heldige som har Nemonoor som et av våre digitale innovasjonsnav, som hjelper å øke kompetansen på og anvendelsen av kunstig intelligens i norsk næringsliv.

Mangel på kunnskap er blant de største barrierene når det kommer til å ta kunstig intelligens i bruk, mener hun.

– Det å bruke tid på å dele erfaringer og bygge nettverk er en av hovedingrediensene for å lykkes, sier ministeren.

Stort potensial

Anja Løkken Stokke, leder for digitalisering i NCE Heidner Biocluster, forteller om gode tilbakemeldinger fra bedriftene. Hun tror at AgriFoodTech AI Initiative bare er starten på et lengre samarbeid med Nemonoor.

– Selv om dette var et avslutningsarrangement for programmet, så representerer det snarere en begynnelse enn en slutt. Nå skal virksomhetene bygge videre på løsningene, og vi har allerede snakket med Nemonoor om hvordan vi kan ta samarbeidet videre til neste år, sier hun.

Anne Cathrine Morseth i Innovasjon Norge sier at programmet også har vært viktig for andre klynger og næringsaktører i regionen.

– Dette har vært et veldig godt prosjekt der bedriftene kommer i gang med å se hva KI kan bety for dem. Programmet bidro med kunnskap på en nyttig og artig måte.

– Vårt håp er at også andre bedrifter og bransjer kan dra nytte av denne måten å jobbe på, for potensialet er stort.

9. desember 2024
Slik kan din bedrift ta i bruk kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan være alt fra språkmodeller og bildeanalyse til automatisering av industrielle prosesser. SINTEFs forskere hjelper bedrifter med å skreddersy bruk av KI gjennom EU-prosjektet Nemonoor.

Av Mari Aftret Mørtvedt (SINTEF)

For å kunne bruke teknologi og digitalisering best mulig, bør utgangspunktet være et problem som skal løses. Dette er kjernen i SINTEFs bidrag inn i EU-prosjektet Nemonoor, som består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre. Målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.

Et sted hvor dette har kommet godt i gang er «The AgriFoodTech AI Initiative» på Hamar, et halvtårs program for å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi, ledet av NCE Heidner Biocluster.

«Et stjerneeksempel» på tilnærming til ny teknologi

Gjennom programmet har alle virksomhetene fått tilbud om 50 timer veiledning fra SINTEFs forskere, for å identifisere hvordan de best kan ta i bruk kunstig intelligens i sine bedrifter.

– Norge skal ikke jakte på kunstig intelligens for teknologiens skyld. Vi skal bruke

teknologien til noe matnyttig, sa Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister,

da hun besøkte programmets avslutningsseminar. Nemonoors oppgave handler om å bygge sterke nettverk og økosystem, for å sikre at v får nok og god kompetanse i møte med veggen av teknologi som skyller over oss. Arbeidet som er gjort her er et stjerneeksempel, sa Tung.

Deltakerne i programmet inkluderer selskaper som Norsvin, Geno, HIAS, Mimiro, Felleskjøpet, Biobank og avfallsselskapet Sirkula. Under seminaret delte de sine tanker rundt hvordan bruk av ny teknologi kan forbedre virksomheten.

– Det er veldig gøy å se bransjen ta imot ny teknologi og nye verktøy. Landbruket har opp gjennom historien fått nye verktøy som har gitt store omveltninger, hvor de har vist stor vilje til omstilling.

Introduksjonen av AI som verktøy og beslutningsstøtte kan løfte norsk landbruk til et presisjonslandbruk, eller utløse en betydelig kapasitetsøkning for andre næringer, sier Jonas Aamodt Moræus, forskningssjef for matematikk og kybernetikk i SINTEF Digital.

– Presentasjonene viser at bedriftene ønsker hjelp til alt fra holdningsendringer rundt kunstig intelligens til implementering av algoritmer og modeller. Det passer perfekt for SINTEF, som jobber inn i teknologien fra ulike innfallsvinkler, fortsetter Jonas Aamodt Moræus.

Her er fem eksempler på ulike bedrifters behov og SINTEFs forslag til løsninger:

1

I Sirkulas system kan de se hvor sjåførene er i sanntid, vist på dette kartet. (Skjermdump: Sirkula)

I Sirkulas system kan de se hvor sjåførene er i sanntid, vist på dette kartet. (Skjermdump: Sirkula)

Sirkulas utfordring: Sirkula IKS eies av de fire kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Deres oppdrag er å ta hånd om avfallet til 44.700 husstander i disse kommunene. Alle deres kjøretøy registreres i sanntid i et kart, slik at man til enhver tid kan se hvor sjåførene kjører. De ønsket å få hjelp fra SINTEF til å vurdere om kunstig intelligens kan benyttes for å optimalisere kjørerutene, med et mål om å kunne spare tid og kostnader for bedriften.

SINTEFs løsning: Sammen med Sirkula har vi identifisert en klar mulighet til å forbedre organiseringen av de ansatte som har ansvar for avfallshenting. Dette gjøres ved hjelp av GOFAI, «Good old fashioned AI», som handler om å bruke resonnement innen KI til å gi beslutningsstøtte. Sirkula har gode data tilgjengelig, som vi bruker i våre modeller for å foreslå nye og kortere kjøreruter. Dersom dette implementeres, kan det gi Sirkula forbedret produktivitet og en mer bærekraftig drift. Ansvarlig forsker: Milan De Cauwer, forsker på analyse og kunstig intelligens.

2

Felleskjøpets utfordring: Felleskjøpet Fôrutvikling er et felles forsknings- og utviklingsselskap innen kraftfôr og fôrkonsept. I sin presentasjon la de frem at det kan være vanskelig å tenke seg til hva slags

muligheter som finnes innenfor kunstig intelligens. De har også utfordringer med «teknisk gjeld» i sine data, som er bygget lag for lag gjennom 50 år. De ønsket seg derfor veiledning fra SINTEF til å kunne forestille seg hvordan deres data kan brukes innenfor kunstig intelligens.

SINTEFs løsning: Min forskning går ut på hvordan mennesker tar i bruk KI-teknologi, hva de bruker det til og hvilke hindringer som finnes og usikkerhet rundt hva som er akseptabel bruk av teknologiene. I dialogen med Felleskjøpet kunne vi derfor dele innsikt i hvordan man kan ha en meningsfull og konstruktiv samtale om bruk og ikke-bruk av KI. Ofte er det et spekter av holdninger i en organisasjon; alt fra de som mener det bør forbys, til meninger som at de som ikke tar det i bruk bør finne seg en annen jobb. Vi leverte en kartlegging med over 50 ulike KI-baserte tjenester, klassifisert etter bruksområder, betalingsmodell og fordeler/ulemper.

Ansvarlig forsker: Viggo Tellefsen Wivestad, forsker på bruk av kunstig intelligens.

3

HIASs utfordring: Hias er et regionalt avløpsselskap, som er eier og tjenesteleverandør på vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. HIAS har mye driftsdata, og sterk teknologisk kompetanse. Før de tok kontakt med SINTEF hadde de utforsket enkel analyse og modellering på dataene. Resultatene fra dette gav dem tro på at dataene kan hjelpe dem til å spare energi, og bli bedre på bærekraft. Med dette utgangspunktet ønsket de å få veiledning til å ta i bruk KI-modeller som kan predikere avløpsmengder i nettet.

SINTEFs løsning: Avløpsnettet til Hias registrerer mengdene vann i nettet, som blant annet varierer mye når det er snøsmelting og mye regn. Arbeidet med Hias har vært godt fra starten, fordi deres data er gode, noe som gir modellene mye å jobbe med. Vi har brukt tid på å bli kjent med tallmaterien i deres data, og ut fra dette testet ut ulike modeller. Dette har dannet grunnlaget for en pilot i uttesting hos Hias som gir et varsel, når det er avvik i avløpssystemet. Samarbeidet er et godt eksempel på innovasjon som oppstår i møtet mellom industri og forskning.

Ansvarlig forsker: Sølve Eidnes, seniorforsker innen kunstig intelligens med hovedfokus på tidsrekkemodellering og fysikkbasert maskinlæring.

4

MIMIROs utfordring: MIMIRO har som mål å skape morgendagens matproduksjon gjennom data. De leverer digitale verktøy til over 7000 gårdsbruk, og bygger digitale produkter som sikrer effektiv datadeling og innsikt i produksjonen. De ønsker å bruke KI-baserte språkmodeller for å gjøre bønder i stand til å «snakke med sine data» og finne relevant informasjon i MIMIROs plattform. En del av dette arbeidet innebærer å formulere gode prompts (bestillinger) for å løse kompliserte oppgaver. De ønsket veiledning fra SINTEF for å lære mer om dette.

SINTEFs løsning: Konstruksjonen av «prompts» til språkmodeller som Open AI GPT kan være vanskelig, grunnet kompleksiteten og uklarheten til disse modellene. SINTEF forsker på ulike metoder for å utforme prompts (bestillinger), for å gjøre dem mer effektive. Et godt designet prompt kan styrke MIMIROs mål om å gjøre hverdagen til norske bønder enklere. Dette vil gi brukerne av MIMIROs system relevant informasjon om sine gårder på en enkel måte, ved hjelp av forespørsler på norsk eller engelsk.

Ansvarlige forskere: Francisco Martin-Recuerda, seniorforsker i kunstig intelligens i sustainable communication technologies, og Erik Johan Nystad, Master in Informatics: Programming and System Architecture

5

Illustrasjonsfoto: BioBank

BioBanks utfordring: BioBank AS er en nasjonal biobank for fisk, husdyr og planter. Det er en digital genbank, som er basert på fysiske prøver som samles inn. Et av deres oppdrag er å detektere gentranslokasjon hos gris. Det oppstår når en bit av et kromosom bytter plass med en annen, og i sin presentasjon sammenliknet BioBank dette med at en bil bytter plass på ratt og hjul. Det er altså en alvorlig tilstand, som per i dag avdekkes ved at 19 kromosompar eksamineres manuelt i et mikroskop.

I sin veiledning med SINTEF ønsket de å undersøke om det er mulig å automatisere noe av denne jobben ved hjelp av kunstig intelligens.

SINTEFs løsning: Før kunstig intelligens kan benyttes til å automatisere en slik analyse, må BioBank digitalisere prosessen med å analysere bildene. I SINTEF forsker vi både på bildeanalyse og maskinsyn, og her kan BioBank ha behov for en tverrfaglig tilnærming. Gjennom veiledning fant SINTEF at Biobank har mye å hente på å jobbe med bildebehandling, som kan redusere tiden det tar å analysere én gris. SINTEF vil gi dem en oppskrift på hvilke steg Biobank kan ta for å digitalisere sin prosess, og videre hvordan de kan videreutvikle sin metodikk, slik at de på sikt kan ta i bruk en KI-basert digital assistent.

Ansvarlige forskere: Trine Kirkhus, seniorforsker innen maskinsyn og kunstig intelligens, og David Bouget, forsker innen bildeanalyse og bruk av kunstig intelligens innen helseteknologi

6. desember 2024
Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

KI-ekspert Morten Goodwin forklarer deg det du trenger å vite om høstens store KI-trendbegrep.

Det begynner å bli mange begreper og produkter innen kunstig intelligens man skal holde styr på. Virtuelle assistenter, chatboter og språkmodeller. Copilot, ChatGPT, Gemini – også videre. Man kan bli forvirret av mindre!

Den siste tiden har stadig flere begynt å snakke om et annet begrep, nemlig KI-agenter.

Både Google, Anthropic og Microsoft har brukt høsten på å annonsere agenter. Konsulenthus holder workshops om temaet. Tech-tilhengere på internett spekulerer i om agenter kan representere det neste store skiftet innen kunstig intelligens.

Men hva er det egentlig? Er KI-agenter en ny type teknologi, eller bare et nytt kallenavn for smarte KI-verktøy?

Agenter er autonome

– KI-agenter er ikke nødvendigvis noe nytt, sier Morten Goodwin.

Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, og anerkjennes som en av landets fremste eksperter på området.

Han forklarer at agenter i IT-sammenheng refererer til et program eller en funksjon som opererer autonomt for å løse en bestemt oppgave, uten menneskelig inngripen. Dette er programmer du gjerne ikke merker så mye til i det daglige, men som opererer «under panseret».

Et virusprogram som automatisk beskytter PC-en mot trusler er et eksempel. Et annet er boter som arkiverer inaktive samtaletråder på intranettet.

– Vi kan si at agenter er automatiseringsteknologi. Det har eksistert lenge. Den store forskjellen med kunstig intelligens er at agenter kan bli kraftigere, mer fleksible og brukes til mer, sier han.

– En KI-agent vil være i stand til å tilpasse seg endringer i et miljø – og utføre handlinger utover hva de eksplisitt er programmert til, legger han til.

Fallgruvene til KI-agentene

Bare for å ta det med en gang: ChatGPT er ikke en KI-agent. Det er fordi du må gi den kommandoer for at den skal utføre handlinger. Den er ikke autonom.

Derimot kan man bruke språkmodellteknologi for å automatisere oppgaver som har med naturlig språk å gjøre.

For eksempel ved å koble ChatGPT sammen med mailboksen og kalenderen – og på den måten lage en KI-agent som svarer høflig nei til alle møteinvitasjoner som ikke passer – og som foreslår nye datoer i stedet.

Risikoen er selvfølgelig at agenten kanskje takker nei til et spennende jobbtilbud på dine vegne, fordi du har markert at du skal drikke kaffe i kalenderen.

Men selv om det finnes fallgruver ved automatiske systemer, mener Goodwin at man ikke må avskrive dem av den grunn.

– Det er viktig å huske på at ny teknologi byr på nye utfordringer. KI kan hallusinere, inneholde biaser – og vi brukere kan bli latere. Hvis du alltid følger en GPS så blir du kanskje dårligere til å finne veien på egen hånd, sier han.

– Men hvis man tenker at alt skal være perfekt, gjennomtestet og godt etablerte teknologier før man tester ut noe nytt, da tror jeg man blir arbeidsledig.

Agenter tar ikke jobben din

Ifølge flere kilder jobber Google med å lansere en KI-agent som skal kunne ta over oppgaver på PC-en, som å gjennomføre transaksjoner og besøke nettsider.

Dette ligner på den lekkede oppdateringen til språkmodellen Claude fra Anthropic, som kan få tilgang til tastatur, mus, desktop og programmer.

Parallelt har Microsoft lansert en «KI-agent-bygger» i Copilot Studio. Der skal brukere kunne skreddersy automatiserte agenter for å håndtere konkrete og komplekse arbeidsroller som eksempelvis kundeservice og verdikjedestyring.

I en artikkel bruker The Guardian begrepet «virtuelle ansatte» for å beskrive lanseringen. Akkurat det mener Goodwin er litt for voldsomt.

– Mye av teknologien er banebrytende. Men jeg ville ikke kalt agenter for ansatte. I bunn og grunn er ikke dette så annerledes fra å lage excel-macroer eller sende ut nyhetsbrev på en smartere måte, sier han.

– Jeg ville ikke bekymret meg for at agenter alene tar jobben min. Men vi ser at stadig flere oppgaver kan automatiseres enklere, og KI-agenter er bare enda en ting på toppen av dette bildet.

Kan bygge uvurdelig bestillerkompetanse

Goodwin råder de som er nysgjerrige på KI-agenter til å følge med på utviklingen og teste det ut i praksis.

– Men da må du samtidig tørre å feile. Gå gjerne ut på glattisen selv om den er litt tynn. sier han.

Videre oppfordrer han til å undersøke hvilke unike data virksomheten sitter på – og hvilke problemer kunstig intelligens kan løse.

– Når du begynner å trene kunstig intelligens med egne data, for eksempel ved å installere en agent, så lærer du enormt mye om både dataene dine og mulighetene kunstig intelligens gir. Dette gir uvurderlig bestillerkompetanse, sier Goodwin.

– KI har kommet for å bli. De som hopper på bølgen blir morgendagens vinnere.

Denne artikkelen er hentet fra digitalnorway.com

26. november 2024