Kategori: Kunstig Intelligens

  • Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

    Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

    Hos Skipsteknisk har arbeidet med kunstig intelligens handlet om å løse reelle behov, ikke å jage trender. Gjennom «Sprint deg til KI» har de fått både ny innsikt, fungerende prototyper og et tydeligere bilde av hvor veien videre kan gå.

    Da Skipsteknisk gikk for «Sprint deg til KI» tidligere i år, startet de prosessen med et klart mål. De ville forstå hvordan kunstig intelligens faktisk kan skape verdi i hverdagen, ikke bare være et moteord.

    Martin Brandshaug

    — Vi er ingeniører, og vi var ute etter et verktøy som kunne hjelpe oss å effektivisere prosesser. Vi var ikke ute etter en KI-hype, men noe som faktisk fungerer. Og det har vi potensielt fått nå, sier prosjektleder Martin Brandshaug.

    Gjennom sprinten har Skipsteknisk utviklet tre prototyper som nå testes videre. Selv om de ikke deler detaljer om løsningene, forteller de at arbeidet allerede har gitt ringvirkninger i hele organisasjonen.

    En kreativ og lærerik prosess

    Sammen med Pål Haugen fra Norsk Katapult Digital og ÅKP, og Anna With Rødstøl fra ÅKP, gikk teamet i Skipsteknisk inn i en intensiv prosess for å identifisere muligheter og utfordringer.

    — Vi fikk vist fram og gått gjennom hele designprosessen vår, og fikk virkelig røsket litt tak i ting og belyst forskjellige utfordringer. Vi fikk også veldig mye læring, sier Brandshaug.

    Senioringeniør Kristoffer Sandøy nikker.

    — Noe av det beste med sprinten var nettopp den kreative prosessen. Vi har snakket om at kunnskapsløftet og måten vi jobbet på kanskje var det mest verdifulle vi fikk ut av det hele.

    Hele organisasjonen med

    For ÅKP og Norsk Katapult Digital handler sprint-metodikken om mer enn teknologi.

    Anna With Rødstøl

    — Det er jo litt av poenget,

    sier Anna With Rødstøl, og legger til: 

    — At man åpner opp, involverer hele organisasjonen og lærer av hverandre. Hos Skipsteknisk startet vi med en felles kick-off der alle fikk bidra. Det skaper engasjement og gjør at løsningene blir bedre og mer relevante.

    Pål Haugen

    Pål Haugen beskriver samarbeidet som både krevende og inspirerende.

    — Det har vært en drømmesituasjon. Vi fikk jobbe med et team som var engasjert, faglig sterke og nysgjerrige. Det mest givende har vært å få noe håndfast ut av dette, ikke bare lage dokumenter.

    Ser mot framtiden

    Selv om kunstig intelligens fortsatt er i startfasen, ser Skipsteknisk klare muligheter for bruken framover.

    Kristoffer Sandøy

    — Hele gruppa har fått øynene opp for hva KI faktisk er, og hva det kan og ikke kan brukes til. Hvor dette tar oss vet ingen, men jeg tror KI blir en naturlig del av arbeidshverdagen vår,

    sier Kristoffer Sandøy.

    — Forhåpentligvis vil KI ta vekk en del av de gjentakende oppgavene, slik at vi kan fokusere mer på det vi faktisk er gode på, å utvikle gode løsninger for kundene,

    legger han til.

    Et faglig løft

    Etter flere uker med tverrfaglig arbeid, testing og refleksjon, sitter Skipsteknisk igjen med mer enn bare prototyper.

    — Vi lærte mye om oss selv, og om veien videre. Det tror jeg mange kan ha nytte av, sier Brandshaug.

    Anna With Rødstøl trekker fram nettopp læringen som en av de viktigste gevinstene.

    — Skipsteknisk har vært veldig flink til å dokumentere, involvere og reflektere underveis. Det er slik man virkelig får verdi ut av en sprint.

    Haugen oppsummerer erfaringen slik:

    — Det er bedre å satse for hardt enn å stå stille. Vi gapte litt høyt, men det er læring i det også.

    Fakta: Sprint deg til KI

    «Sprint deg til AI» er et tilbud fra Norsk Katapult Digital, administrert av ÅKP og med støtte av nasjonale Nemonoor. Gjennom korte, målrettede prosesser hjelper sprinten bedrifter med å identifisere og teste konkrete muligheter for kunstig intelligens i egen virksomhet. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

    Kristoffer Sandøy (t.v.) og Martin Brandshaug i samtale med ÅKPs Elisabeth Solvang.

  • Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off

    Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off

    — Det handler om å bli litt bevisst på hva mulighetene er, og så noen frø i organisasjonen, slik at de kan få godgjøre seg og vokse. Da kan vi om kort tid begynne å ta i bruk nye teknologier og verktøy, sier Tom Christian Dahl, VP Digitalization i Cflow.

    Cflow i Langevågen startet reisen med KI Kick-off, en kort, intensiv økt utviklet og levert av Norsk Katapult Digital og ÅKP, med indirekte støtte fra Nemonoor. Gjennom arbeidet opplevde selskapet at de engasjerte hele organisasjonen til å se mulighetene med kunstig intelligens. 

    En øyeåpner for hele selskapet

    Tom Christian Dahl og Daniel Haavoll

    KI Kick-off samler nemlig ansatte fra hele organisasjonen for å identifisere muligheter, utfordringer og behov. For Cflow ble dette en verdifull start på reisen mot mer målrettet bruk av kunstig intelligens.

    — Pål har jo veldig mye kunnskap innenfor domenet, og jeg tror nok mange fikk en øyeåpner på hva AI faktisk kan brukes til – og også på hvilke begrensninger som finnes, sier Daniel Haavoll, VP Human Resources & HSE.

    Han trekker frem at bevisstheten økte på tvers av fagfelt:

    — Alle kjenner til kunstig intelligens, og flere bruker det allerede administrativt, ved hjelp av for eksempel ChatGPT og Co-pilot. Men vi ser at potensialet er mye større – spesielt hvis vi klarer å være mer rettet og spisset.

    Fra bevissthet til handling

    Cflow valgte å bygge videre på erfaringene fra KI Kick-off og går nå videre med Sprint deg til AI, der ideene konkretiseres og prioriteres.


    — Gjennom KI Kick-off engasjerer vi mange i organisasjonen, og det gjør at gode idéer kommer fra flere steder – ikke bare fra teknologene, sier Anna With Rødstøl, prosjektleder i Norsk Katapult Digital.

    Hun legger til: 

    — Det er nettopp det som er styrken med verktøy som ChatGPT og Co-pilot – de har demokratisert feltet, og gjort at hvem som helst kan bidra med forslag til nye løsninger.

    Pål Haugen, seniorrådgiver i Norsk Katapult Digital, sier at det viktigste er å komme i gang:


    — Det viktigste er å få bedriftene til å ta det første steget. Mange opplever KI som noe stort og fjernt, men KI Kick-off gjør det håndgripelig – og gir litt mer sunnmørsk «beina på bakken» tilnærming til teknologien. Vi skal løse problemer, ikke lage LinkedIn innlegg med buzzord.


    Nemonoor betyr en forskjell

    Pål Haugen

    Utviklingen av Sprint deg til AI og KI Kick-off er eksempler på prosjekter som har Nemonoor som lokomotiv i bakgrunnen, så å si. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

    Det å ha støtte fra Nemonoor har vært avgjørende for at flere norske bedrifter, som Cflow, nå får utforske hvordan kunstig intelligens kan styrke både konkurransekraft og innovasjonsevne.

    — Det er liten tvil om at støtten har vært forløsende for mange selskaper. Uten midlene fra EU, Innovasjon Norge, og samarbeidet i Nemonoor, ville ikke flere av disse prosessene blitt satt i gang så raskt, sier Pål Haugen, som legger til: 

    — Vi får hele tiden inn nye prosjekter og fordeler støtten så bredt vi kan. 

    Fakta: KI-tjenester gjennom Norsk Katapult Digital, ÅKP og Nemonoor: 

    • KI Kick-off

    En to timers workshop som gir bedriften en felles forståelse av hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes i praksis.

    Pris: 9.500,

    Kan kjøpes frittstående eller kobles på videre tjenester i Sprint deg til AI.

    • Sprint deg til AI

    For bedrifter som ønsker å avklare mulighetsrommet for kunstig intelligens, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Målet er at kundene skal sitte igjen med en fungerende prototype på software som løser problemstillinger.

    • En app på en uke 

    For bedrifter som vil teste en prototype i markedet for å beslutte om de skal satse videre.

    • CTO til leie

    For bedrifter som har en konkret problemstilling og trenger teknisk ekspertise til å gjennomføre.

  • Ny guide for KI-assistenter i arbeidslivet: – Verdifullt for mange

    Ny guide for KI-assistenter i arbeidslivet: – Verdifullt for mange

    Digitaliseringsministeren fikk overrakt en veileder med konkrete tips, sjekklister og eksempler på hva som skal til for å lykkes med KI-assistenter i praksis. – Relevant og «hands on», sier Tung.

    KI-assistenter er i ferd med å bli like vanlige i arbeidslivet som e-poster og videomøter.

    Samtidig krever kunstig intelligens nye ferdigheter, nye rutiner og nytt ansvar. Mange spør seg derfor hvordan man kommer i gang med KI-assistenter uten å ta større risiko enn nødvendig.

    – Vi skal gi virksomheter kunnskapen og selvtilliten de trenger for å bruke teknologien der den faktisk gjør en forskjell, sier Jon Atle Gulla, professor ved NTNU og direktør for NorwAI.

    Han har ledet ekspertutvalget som står bak den nye veilederen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter.

    Veilederen er bestilt av forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung, som mottok dokumentet under et lanseringsarrangement hos Digital Norway.

    – Dette er en viktig brikke i regjeringens KI-satsing, sier Tung.

    VEILEDER

    KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

    Veilederen gir konkrete råd om hvordan virksomheter kan ta i bruk KI-assistenter på en trygg og effektiv måte.

    Den består av seks kapitler som guider deg gjennom hele løpet – fra å definere formålet med KI-assistenter, til å forberede organisasjonen, forstå det juridiske rammeverket, og sikre en solid teknisk løsning.

    Til slutt tar den også for seg kvalitetssikring og drift.

    Guiden kommer også med tydelige sjekklister og erfaringer fra norske bedrifter.

    Les veilederen

    Bredt sammensatt ekspertgruppe

    Digital Norway har ledet sekretariatet til ekspertgruppen.

    – Veilederen gir konkrete svar, med eksempler, sjekklister og råd til hvordan du planlegger, innfører og drifter KI-assistenter i praksis, forklarer Eirik Andreassen i Digital Norway, som har ledet sekretariatet.

    Ekspertgruppen har bestått av 14 representanter, med deltakere fra både offentlig og privat sektor, kommunen, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden.

    Fra venstre: Sekretariatsleder Eirik Andreassen i Digital Norway, forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung og Jon Atle Gulla, som har ledet ekspertutvalget bak veilederen.

    Skal gi umiddelbare gevinster

    Gulla forteller at poenget med veilederen er å hjelpe virksomheter med tiltak som gir umiddelbar gevinst.

    – Det finnes et stort spenn i graden av kompleksitet når det kommer til KI-assistenter. Det finnes enkle varianter, men også mer komplekse, der man bruker egne data eller tilpasser egne modeller, sier Gulla.

    Derfor viser veilederen til tre ulike nivåer i bruk av KI-assistenter, fra bruk av åpne skybaserte løsninger til skreddersydde KI-assistenter som er laget for helt bestemte formål.

    – Prosessen har vært rask og givende. Jeg mener vi har endt opp med en god, praktisk og lett forståelig veileder, legger han til, før han overrekker dokumentet til Tung.

    Digitaliseringsministeren: – «Hands on» og rett på sak

    Digitaliseringsministeren omtaler veilederen som en viktig puslespillbrikke i arbeidet med å løfte KI-nivået i Norge.

    Ambisjonen er tydelig: I løpet av de neste fem årene skal Norge bli verdens mest digitaliserte land.

    – Men for å få det til, må teknologien tas i bruk på en sikker og ansvarlig måte. Her leverer ekspertgruppen utrolig bra på oppgaven. Veilederen er «hands on» og rett på sak, sier Tung.

    – Det har vært viktig med representanter fra ulike sektorer og virksomheter. De har bidratt med innsikt, erfaring og perspektiver. Det har gjort veilederen relevant og verdifull for mange, legger hun til.

    Økt produktiviteten med opptil 40 prosent

    Det er liten tvil om at KI-assistenter kan gjøre en stor forskjell i arbeidslivet – både for samfunnet som helhet og for produktiviteten og kvaliteten i den enkelte virksomhet. Og det skjer allerede:

    Bedrifter effektiviserer kundeservice, helsepersonell lager smartere turnusplaner, og kommuner kutter ned på byråkrati og frigjør tid for saksbehandlere.

    – Enkelte virksomheter har allerede økt produktiviteten med opptil 40 prosent med automatisering av oppgaver og smartere arbeidsprosesser, sier digitaliseringsministeren.

    Samtidig understreker Tung at disse mulighetene også fører med seg nye krav til kompetanse.

    – Mange må lære seg å løse oppgaver på nye måter. Derfor handler ikke det å lykkes med kunstig intelligens bare om teknologi. Digital Norway bruker begrepet digital forestillingsevne, som jeg mener illustrerer oppgaven godt.

    – Det handler om organisering, kultur og evnen til å identifisere hvilke oppgaver som kan løses smartere med KI – og hvordan man setter det ut i livet. Klarer man å utvikle den forestillingsevnen, er man på god vei.

    – Nå må veilederen spres

    Digitaliseringsministeren trekker frem veilederen som et viktig element i regjeringens satsing på kunstig intelligens – i samspill med andre større satsinger som KI-milliarden og investeringene i nasjonal digital infrastruktur.

    – Dette er et viktig bidrag som hele landet kan dra nytte av. Veilederen bygger på solid fagkunnskap og viser hva vi får til når offentlig og privat sektor drar i samme retning.

    – Nå er det opp til oss alle å spre veilederen og få den ut – i nettverkene våre, på arbeidsplassene, i kommunene – ja, helt ned til rundt kjøkkenbordet og til vennegjengen. Slik sikrer vi at digitalisering kommer hele samfunnet til gode.

    Nytt kurs: KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

    Digital Norway har tilgjengeliggjort veilederen som et digitalt kurs i sin kursplattform. Her vil også innebygget KI-funksjonalitet gjøre det enkelt å finne frem og støtte deg underveis.

    KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

    Les mer

  • Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Landets største solcellemontør har egne KI-agenter for offentlige anbud, reklamasjon, veiledning, utvikling og vurdering av underleverandører. Resultater er penger tjent og timer spart.

    Solcellespesialisten AS er landets største solcellemontør. Selskapet har jobbet lenge med kunstig intelligens, blant annet med å predikere hvor mye strøm anleggene vil produsere basert på værdata. 

    De siste årene har Solcellespesialisten gjort en imponerende jobb med generativ kunstig intelligens for å jobbe smartere med ressursene de har til rådighet. 

    – Vi kartla over 600 prosesser og rutiner i vårt interne system som ikke ble brukt, rett og slett fordi de ansatte ikke fant dem, sier Carl Christian Strømberg, grunnlegger av Solcellespesialisten. 

    Ved hjelp av en KI-agent kan nå de ansatte spørre om alt fra hvordan de skriver reiseregninger til hvordan man sikrer et tak – og bli geleidet til hvor i systemet de finner riktig svar. 

    – I sin enkleste form er en KI-agent noe alle kan lage ved hjelp av ChatGPT eller Gemini, for eksempel. Vår agent er litt mer komplisert, fordi vi trener på større mengder data, sier han. 

    Dette er den første av fem nyttige KI-agenter selskapet bruker i det daglige. Her forteller Strømberg om fire til. 

    Vil du lære mer om hva KI-agenter og KI-assistenter er, og hvordan du enkelt kan lage din egen? Les mer her, her og lær mer i dette kurset.  

    1. Med en «anbudsagent» øker anbudene de vinner

    Solcellespesialisten har også en egen KI-agent som bidrar til å svare opp offentlige anbud. 

    – Ved å jobbe på denne måten har vi økt anbudene vi vinner med 10 til 15 prosent. Det blir mye penger for oss, sier Strømberg, og forklarer hvordan agenten fungerer. 

    Først lager de en egen agent for selve anbudet. Dette er en prosess som tar omtrent 15 minutter. Deretter mater de programmet med dokumentene fra anbudet, inkludert kravspesifikasjoner. 

    – Videre spør vi agenten om hvilke tekniske krav vi må følge, om hvilke uklarheter den finner i anbudsgrunnlaget. Disse avklarer vi først med kunden. Deretter lager vi anbudet slik vi vanligvis gjør. Når vi er ferdig med det, spør vi agenten om hvordan vi ville ha scoret, dersom den var ansatt hos oppdragsgiveren. 

    Tilbake får de en sjekkliste de kan jobbe med som inneholder brister eller svakheter. 

    – Den store fordelen er at vi blir vurdert på riktig grunnlag, altså hva vi kan levere, ikke bare hvor gode vi er på å lese og levere anbud, sier han. 

    Les også: Skal du bygge en skreddersydd KI-chatbot? Dette bør du vite

    2. Operativ «reklamasjonsagent» hjelper med kundeservicen

    Strømberg forteller også om deres reklamasjonsagent – altså en KI-agent som fungerer som en teknisk rådgiver for reklamasjonsavdelingen. 

    – Si at du har en kunde som er misfornøyd med en kabling. Hva er kunden rett på – og ikke? Da hjelper boten deg med oversikt over hvilke juridiske rammer og tekniske regler som gjelder for akkurat dette caset. 

    – Dette er med andre ord ikke bare et hjelpemiddel på siden, men en operativ teknologi, som støtter de ansatte i det daglige arbeidet og sparer dem for store mengder med tid. 

    Les også: Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    3. «Dyp research» reduserte tre heltidsstillinger til en kvart stilling

    De siste månedene har de største leverandørene av store språkmodeller konkurrert om å levere teknologi som kan «resonnere» og gjøre «dyp research». Kort sagt, at verktøyene i enda større grad leverer bearbeidet og «gjennomtenkt» tekst. 

    Solcellespesialisten har funnet flere gode bruksområder for «dyp research», forteller Strømberg. 

    – Tidligere brukte vi mye tid på å screene nye og eksisterende leverandører. For i tillegg til å besøke fabrikkene og verdikjeden fysisk i Kina og Europa, brukte vi mye tid på å undersøke kilder på internett for nyheter, forskningsrapporter, arbeidstilsynsrapporter og mer, sier han. 

    – Dette arbeidet har nå gått fra å gjøres på 1 til 2 uker per leverandør til kun en formiddag. Vi bruker fortsatt eksterne researchere, revisjonsfirmaer og besøker fabrikkene, men nå har vi et veldig enkelt og bra verktøy til å triagulere informasjonen vi får. Før bestod vår ESG-avdeling av tre fulltidsstillinger. I dag løses dette med en kvart stilling, mye på grunn av «dyp research». 

    Verktøyet graver også frem info om alle kjente underleverandører – og finner frem informasjon om deres underleverandører igjen – i totalt syv ledd. 

    – Det var et eksempel nå nylig hvor den kunstige intelligensen fant ut at en ny underleverandør i Polen ikke hadde betalt lønn til sine ansatte på to måneder. Dette var informasjon som kun var tilgjengelig på et lite forum, og noe vi aldri hadde klart å finne selv. Så da endte vi ikke opp med å samarbeide med dem, sier Strømberg 

    Les også: Nå kan språkmodeller «resonnere»

    4. Med denne agenten kan ingeniører lage sofistikerte programvarer

    Generativ KI sparer dessuten selskapets IT-avdeling og programvareutviklere for enorme mengder med ressurser. En intern undersøkelse viser at flere av utviklerne har blitt 50 prosent mer produktive ved hjelp av KI-verktøy. 

    – I tillegg kan ingeniører nå lage sofistikerte programvarer, uten å huske noe særlig mer enn den grunnleggende programmeringen de lærte på universitetet, sier Strømberg. 

    Han anbefaler de som er nysgjerrige til å teste ut det norske programmet Databutton, som lar deg utvikle programmer uten særlig mye forkunnskaper. 

    Det er også tjenesten journalisten Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten brukte, da han skrev om hvordan han selv, uten noe særlig kodekunnskaper, lagde en programvare for journalister som handlet om automatisk transkribering av lydopptak. 

    – Jeg tror ingen menneskelig koder uten KI-bistand kunne utviklet appen like raskt som jeg gjorde med KI-bistand. Prosjektet kostet et par-tre tusenlapper i regninger til Databutton og Anthropic, skriver Bjørkeng i Aftenposten.  

    – Det er mindre enn en dagslønn for en IT-konsulent, fortsetter han – samtidig som han er åpen om utfordringene med å jobbe med en assistent som «aldri gir opp når det finnes enklere måter å nå målet på»

    – The sky is the limit

    Men å komme dit Solcellespesialisten er i dag, var ikke bare gjort i en håndvending. 

    Da de så seg nødt til å optimalisere driften, fant de fort ut at de måtte rydde opp i masse teknisk gjeld og kaotiske systemer. Til sammen registrerte de over 80 ulike dataverktøy. 

    – Det var innefektiv ressursbruk, estimatene var usikre og vi manglet oversikt over hva som spiste tid og ressurser. Vi hadde rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag. 

    Nå har de god praksis og en sofistikert pipeline for hvordan data samles inn, lagres og tas i bruk i maskinlæringssystemer.  

    Strømberg tror ikke de har nådd taket på hva de kan bruke kunstig intelligens til – snarere tvert i mot. 

    – Jeg er overbevist om at «the sky is the limit» på hvor effektive vi kan bli på en del kontoroppgaver.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

  • Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO. 

    Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024. 

    Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. 

    – Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han. 

    Video: DigitalNorway

    På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens. 

    – Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid. 

    – Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?

    • Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
    • Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen. 
    • Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.

    – Oppfordrer alle til å delta

    Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler. 

    Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen. 

    – Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

    – Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun. 

    Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang. 

    – Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger. 

    Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

    – Dette er ord til handling

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

    – Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

    – Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

    Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

    – Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

    – Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

    Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart. 

    For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer. 

    – Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. 

    Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer. 

    – KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel. 

    – I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

    Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Må møte uro med kompetanse

    Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

    – Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

    – Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

    Gå til arrangementet KI ABC
  • Smartere avfallshenting – med kunstig intelligens 

    Smartere avfallshenting – med kunstig intelligens 

    Avfallsselskapet Sirkula jobber med KI for å se hvordan kjøreruter kan optimaliseres. Slik kan de spare utslipp, manuelt arbeid og gi innbyggerne et bedre tilbud. 

    Vi er nok fortsatt et godt stykke unna at kunstig intelligens helt på egen hånd kan hente og håndtere avfallet ditt. 

    Men teknologien kan tas i bruk på lure måter for å gjøre avfallssortering og tømmingbedre og mer effektivt. 

    Et godt eksempel på dette finner man hos Sirkula, som jobber med å hente husholdningsavfall i deler av Innlandet. 

    – Vi har samarbeidet med Sintef for å se om kunstig intelligens kan optimalisere kjørerutene våre, sier Espen Pettersen, saksbehandler for innsamling og kundekontakt i Sirkula. 

    Stor logistikkjobb  

    I løpet av et år gjennomfører Sirkula over én million tømminger, fordelt på 45 000 husstander. 

    Avstanden mellom boligene hvor Sirkula henter avfall, kan være store. Det betyr at oppgaven med å finne den ideelle ruten for kjøring og henting av avfall er omfattende.

    Det er mange faktorer som spiller inn. Mest åpenbart er kanskje ønsket om å kjøre renovasjonsbilene færrest antall kilometer totalt. 

    I dag legges rutene opp manuelt, noe som er en stor logistikkjobb. Rutene er faste. Det er viktig med tanke på forutsigbarhet for innbyggerne. Samtidig gir dette lite rom for fleksibilitet eller endringer underveis.

    Espen Pettersen, saksbehandler for innsamling og kundekontakt i Sirkula.

    – Her kan kunstig intelligens bidra til å lage bedre ruter som tar hensyn til faktorer som kjøretid, drivstofforbruk, trafikkforhold og kjøretøyets kapasitet, og samtidig redusere behovet for manuelt arbeid, forklarer han. 

    – Et puslespill som må gå opp

    Hvis man skal utvikle kunstig intelligens trenger man data. 

    Sirkulas kjøretøy registreres i sanntid i et kart, slik at man til enhver tid kan se hvor sjåførene befinner seg. Sammen med historiske data om ruter og kartinformasjon ga dette Sirkula og Sintef et solid utgangspunkt. 

    Disse dataene mates inn i KI-modeller, som presenterer nye kjøreruter. 

    – Vi har fokusert på startpunkt og endepunkt. Hvor på kjøreruten er det best å starte og avslutte for at ruten kan kjøres så effektivt som mulig?

    De ser også på data om kjøretøyenes kapasitet og mengden avfall som skal hentes. Kan dette planlegges på en slik måte at de kan fylle bilen uten tomkjøring eller doble turer? 

    – Det er litt som Tetris. Eller et puslespill som må gå opp, sier Pettersen. 

    Foreløpig er Sirkula fortsatt i startfasen av prosjektet. Men på sikt er det naturlig å også se på faktorer som hindringer i veien som underganger, blindveier, sanntidsanbefalinger for hastighet (for mest mulig effektivt bruk av drivstoff) samt værdata og trafikkdata. 

    – Kunstig intelligens kan hjelpe oss med ting vi kanskje ikke har sett for oss, sier Pettersen. 

    Del av et større KI-program

    KI-prosjektet har vært en del av The AgriFoodTech AI Initiative, et program som har handlet om å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi. 

    Det er utviklet av NCE Heidner Biocluster og levert i samarbeid med Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens.

    – Det har vært veldig lærerikt. Vi har fått innsikt i hvordan vi kan bruke enkle KI-verktøy, lært om egen modenhet og identifisert prosesser som vi kan effektivisere ved hjelp av kunstig intelligens. Der ser vi at det er et enormt potensial. 

    – Vi sitter på store mengder data. Det har vært veldig nyttig å bli bedre kjent med disse og hvordan vi kan gå frem for å ta dem i bruk. 

    Gjennom programmet har alle virksomhetene fått tilbud om 50 timer veiledning fra Sintefs forskere, for å identifisere hvordan de best kan ta i bruk kunstig intelligens i sine bedrifter.

    Sintefs vurdering av resultatet er at implementering av ruteoptimalisering vil gi Sirkula forbedret produktivitet og en mer bærekraftig drift.

    – Det har også vært flere selskaper i løpet av programmet som har sett på ruteoptimalisering, så vi har vært i kontakt med Sintef om det er mulig å kjøre noen fellesprosjekter der. 

    Nå er planen å bygge videre på samarbeidet med Sintef.

    – Vi har regelmessige møter for å utforske mulige løsninger. Det handler også om å finne finansieringsmuligheter og se hva som kan utvikles videre. 

    – Må ikke være KI 

    Pettersen trekker frem at en av de største gevinstene fra programmet har vært å legge grunnlaget for videre utvikling. 

    – Å få på plass et godt begrepsapparat og en grunnleggende forståelse av hvordan teknologien fungerer, har vært helt avgjørende. Det har gitt oss de første byggesteinene vi trenger for å utforske mulighetene fremover, sier han.

    Samtidig understreker han at ikke alt må være kunstig intelligens bare fordi det er en «trendy» teknologi. Hvis KI skal benyttes, må det være fordi det skal løse et problem. 

    – I noen tilfeller kan mer tradisjonelle algoritmiske løsninger være bedre egnet. Likevel kan KI spille en rolle som en del av en hybrid løsning. Dette er noe vi ser på som en del av samarbeidet med Sintef. 

  • Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU

    Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU

    Svært stor etterspørsel etter kunnskap om kunstig intelligens gjorde at NTNU har startet etter- og videreutdanning i emnet. Første runde gikk i vår med stor suksess og gode tilbakemeldinger. Denne høsten starter to nye kurs; – ett mot det offentlige og ett mot ansatte i næringslivet.

    Til nå har over 60 personer tatt kurset og representerer roller på alle nivå enten det er ledere, eksperter innen sitt fagfelt/domene eller de som er generelt interessert i å lære mer om teknologien. Målsetningen er å forstå hva teknologien kan brukes til, hvilke metoder som egner seg til ulike problemstillinger og kanskje like viktig hva den ikke kan brukes til.

    Avmystifiserer buzz-ordene

    • Tilbakemeldingene har vært svært gode, sier Verner Hølleland, som bl.a er prosjektleder for Nemonoor hos NTNU. Nemonoor er en norsk innovasjonshub som mottar EU-støtte og statsstøtte for å bidra til mer kunnskap og innovasjon på kunstig intelligens og informasjonssikkerhet til næringslivet og offentlig sektor.
    • Det er særlig forståelsen av hvordan teknologien fungerer som slår an i kurset og bidrar til mer kunnskap om hvilke problemer KI kan bidra til å løse i egen virksomhet. Kurset avmystifiserer og vi kommer bakom alle buzz-ordene, sier Hølleland.

    Tilpasset folks arbeidshverdag

    Kurset går over fem uker og i den perioden får deltakerne 15 timer interaktiv undervisning fra NTNU’s vitenskapelige eksperter som underviser og forsker på Institutt for datateknologi og informatikk. Undervisningen foregår gjennom nettbaserte forelesninger på 2.5 time der vi blander teori med praktiske øvelser, oppgaver og diskusjoner.  – Vi har sett at dette skaper mye engasjement blant deltakerne siden vi bruker eksempler fra den virkelige verden, men spesielt fordi de får brukt den nye kunnskapen om kunstig intelligens i egen arbeidssammenheng gjennom kursets aktiviteter, sier førsteamanuensis Casandra Grundstrom.

    Lav kursavgift med EU-støtte

    I slutten av oktober går vi i gang med en ny kursrunde. Kurs som primært retter seg mot offentlig sektor starter 29. oktober. For ansatte i næringslivet er det kursstart 31. oktober. Grunnkurs i kunstig intelligens får støtte fra EU med egenandel på kun kr. 3500,-

    For mer informasjon og påmelding på kursene som starter i oktober:
    Kurs for deltakere i offentlig sektor – kursstart 29.10
    Kurs for deltakere i næringslivet – kursstart 31.10

    Kursdeltakerne mottar kursbevis fra NTNU (ved min. 80% deltakelse og oppgaveløsing).
  • – Må lære mer om kunstig intelligens og datasikkerhet

    – Må lære mer om kunstig intelligens og datasikkerhet

    Norske små og mellomstore bedrifter skal lære mer om kunstig intelligens og datasikkerhet.

    – Det er avgjørende å henge med på disse områdene. Nå vil vi ha 5500 bedrifter på kurs, sier administrerende direktør for SMB Norge, Jørund Rytman.

    Sammen med NTNU, lanserer SMB Norge nå et kunnskapsløft. Gjennom en rekke etter- og videreutdanningskurs, skal ansatte på små og mellomstore bedrifter lære mer om informasjonssikkerhet og kunstig intelligens. Det første grunnkurset i kunstig intelligens starter allerede 15. mars og etter det skal det bli mulighet for mange flere tilrettelagte kurs.

    – Vi på NTNU tar nå utfordringen fra vår nye digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung, på alvor. Tung ønsket seg kunnskap for et bedre Norge på dette området, det får hun nå, sier Ingrid Schjølberg, dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. – Som ledende fagmiljø, er det en del av vårt samfunnsansvar også å kunne tilby høyaktuell etter- og videreutdanning, sier hun.

    SMB Norge har medlemsbedrifter over hele Norge. Medlemmene dekker de fleste bransjer hvor de største er innen bygg og anlegg, varehandel, industri, fagligteknisk tjenesteyting og helse. – Dette er områder der kunstig intelligens allerede har gjort sitt inntog, og kan bidra til både forenkling, videreutvikling og nyskaping, sier Schjølberg.

    – For SMB Norge er det viktig å bidra til å gjøre bedriftene rustet til å møte morgendagen. Da er kunnskap usedvanlig viktig, men det må være enkelt for bedriftene å kunne tilegne seg denne kunnskapen, sier Rytman.

    Kursene gjøres tilgjengelig gjennom SMB Norges medlemsportal og tilbudet er støttet både av EU og Innovasjon Norge gjennom innovasjonsnavet Nemonoor hvor NTNU er partner og kunnskapsleverandør. – Tilgjengelighet og pris er viktig for om bedrifter tar seg råd, det har vi stort håp om at de gjør nå, sier Verner Hølleland, prosjektleder ved NTNU.

    NTNU tilbyr også SMB Norges medlemsbedrifter å trene på håndtering av cyberangrep i praksis. Hendelseshåndtering og kriseledelse når hackerne setter datasystemene ute av spill, kan trenes på NTNUs Cyber Range på Gjøvik. Slike treningsøkter, vil også være en del av kurstilbudet til SMB Norges medlemmer.


    Ved spørsmål eller behov for ytteligere informasjon kontakt:

    NTNU
    Verner Hølleland, verner.holleland@ntnu.no
    Prosjektleder, Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk

    SMB Norge
    Jørund Rytman, rytman@smbnorge.no
    Adm. direktør

  • 5 gode råd for å komme i gang med KI

    5 gode råd for å komme i gang med KI

    Ifølge NHO hindrer manglende kompetanse og innsikt mange norske virksomheter i å utnytte kunstig intelligens. Her er fem råd for å komme i gang: 

    Kunstig intelligens kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040. Men de største gevinstene er kun realiserbare om vi tar i bruk mulighetene som finnes allerede i dag. 

    Det kommer frem av en ny rapport fra NHO, utført av Samfunnsøkonomisk analyse. 

    – Rapporten peker på at mangel på kompetanse utgjør den største barrieren for å realisere det fulle potensialet i KI, sier Eirik Andreassen i Digital Norway. 

    Dette gjelder både for virksomheter som er i gang med KI og for dem som ikke bruker KI-verktøy i sin virksomhet. 

    Men å komme i gang med kunstig intelligens krever verken en doktorgrad eller enorme utviklerteam, forklarer Andreassen: 

    – Teknologikompetanse i arbeidslivet handler ikke nødvendigvis om teknisk innsikt, men om å forstå hvilke muligheter som finnes – og hvordan man kan sette dem ut i livet. 

    Er du blant dem som sitter på gjerdet, eller er usikker på hvordan dere skal utnytte kunstig intelligens for hva det er verdt? 

    Her er fem råd for hvordan din virksomhet kan komme i gang med KI:

    1. Sett deg inn i hva KI er og forstå de grunnleggende konseptene 

    Det har vært mye snakk om kunstig intelligens det siste året, og mange begynner kanskje allerede å bli litt lei av KI som et trendord. 

    Bruker du tid på å forstå teknologien bak, vil du imidlertid innse at kunstig intelligens ikke er et mystisk luftslott.

    Snarere er det helt konkrete konsepter som statistikk, algoritmer og bruk av data som kan utnyttes på smarte måter for å løse faktiske problemer. 

    Sannsynligvis har du også brukt kunstig intelligens i din hverdag, lenge før ChatGPT ble allemannseie. Faktureringsprogrammer, søkemotorer og spamfiltre muliggjøres av god, gammeldags maskinlæring – en teknologi som har eksistert siden 50-tallet. 

    Det finnes mange gode ressurser som kan hjelpe deg å forstå de grunnleggende konseptene bak KI, og sette det inn i en relevant kontekst. 

    På Digital Norway sin temaside finner du en rekke gratis online-kurs om kunstig intelligens. Du kan ta alt fra korte innføringskurs til større kompetansepakker om KI på arbeidsplassen – med alt det innebærer av juridisk og teknisk kunnskap. 

    Frokostmøter, seminarer og webinarer er også gode steder å starte. 

    Om vi kan anbefale en bok, er Inga Strümke sin bestselgende «Maskiner som tenker» en engasjerende, praktisk og lettlest fortelling om hva KI egentlig er, hvilke muligheter som finnes  og hva som eventuelt hindrer oss fra å ta disse mulighetene i bruk. 

    Strümke har dessuten vært med på å kvalitetssikre dette kurset:

    2. Identifiser forretningsprosesser som kan forbedres med KI

    Svaret på dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Men sannsynligvis er fellesnevneren knyttet til produktivitet. 

    Derfor er det å se på hvilke manuelle oppgaver dere har på jobb et godt sted å starte. De siste årenes teknologiske kvantesprang – som nettopp er grunnen til at «alle› snakker om KI – gjør at stadig flere manuelle arbeidsoppgaver kan assisteres eller automatiseres. 

    Her finnes det mange muligheter som ikke er helt åpenbare ved første øyekast. 

    Bruker noen i teamet ditt tid på å plotte eller flytte tall, klassisk regnearkjobbing, finnes det for eksempel nok av lavthengende KI-frukt å plukke i form av digitale assistenter som kan støtte deg fra sidelinjen. 

    Det samme gjelder alt som har med analyse å gjøre. Kunstig intelligens er i sitt ess når det kommer til å se mønstre og sammenhenger! Teknologien kan hjelpe til med alt fra lagerstyring til markedsføringsstrategier. 

    Mange leverandører har enkle kartleggingsverktøy som kan hjelpe dere med dette – ofte gratis og uten forpliktelser. 

    3. Start med pilotprosjekter 

    Ikke start med å velte om hele forretningsmodellen til å bli KI-drevet. Sett heller i gang et lite, håndterbart prosjekt. Dette vil tillate deg å eksperimentere og lære uten å risikere store deler av virksomheten. 

    Involver flere personer, gjerne på tvers av bedriften eller organisasjonen. I første omgang bør du gjøre det uformelt og uforpliktende. Dette er viktig for å bygge en god endringskultur. Sett mål og rammer for hvordan dere skal ta med læring videre. 

    For eksempel kan dere sjekke om et helt konkret team kan forbedre produktiviteten ved hjelp av KI-verktøy. Eventuelt går det an å undersøke om teknologien kan brukes til å tilby nye tjenester eller produkter. 

    Klarer dere å bevise gevinster på konkrete prosjekter, kan dere se nærmere på hva som skal til for å skalere og videreutvikle. 

    4. Etabler partnerskap 

    De færreste har behov for å utvikle egen kunstig intelligens. Norske virksomheter er – og kommer i all hovedsak til å være – bestillere av KI-teknologi. 

    Det er heller ikke sikkert det er hensiktsmessig å sitte på store mengder spisset kunnskap innomhus. Det som er viktig, er å vite hva slags tilbud som finnes – og hvordan tilbudet kan brukes i ditt domene.

    Vurder å samarbeide med en eller flere leverandører som kan hjelpe deg med å tilpasse og implementere løsninger som passer til dine spesifikke behov. 

    Samtidig er det viktig å vite hvilke tjenester du ikke trenger, slik at du unngår å bruke unødvendige ressurser på KI som ikke skaper verdi. Dette er også bestillerkompetanse. 

    For mange kan det være verdt å ta kontakt med klynger som Nemonoor og Cluster for Applied AI. Det kan også være gode muligheter for nettverk og kunnskapsutveksling hos selskaper i samme bransje eller verdikjede. 

    I tillegg er akademia, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner gode utgangspunkt for å komme i kontakt med ekspertmiljøer.  

    5. Ta hensyn til etikk, sikkerhet og personvern 

    Kunstig intelligente teknologier åpner for utallige muligheter. Men hva som er teknisk mulig, er ikke nødvendigvis det samme som hva som er etisk eller lovlig. Eller smart. 

    Det er fullt mulig å bruke datadrevne og kunstig intelligente systemer på spennende, nyttige, verdifulle måter, uten å bryte noen lover eller tråkke over noen etiske grenser.

    Men det er også i høyeste grad mulig å bruke det på måter som er inngripende og diskriminerende, og som kan bli kostbart og skadelig for virksomheten, de ansatte og kundene eller brukerne deres. 

    Før du implementerer KI-løsninger, må du sørge for å forstå relevante lover og forskrifter. Behandler du personopplysninger er GDPR det aller viktigste lovverket. Samtidig kan det være lurt å se teknologien i lys av for eksempel arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven, diskrimineringsloven – og andre lover som regulerer norske arbeidsforhold. 

    I tillegg har EU en rekke forordninger som kan ha betydning for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet, blant annet AI Act, Data Act, AI Liability Directive og Digital Markets Act. 

    Det er en munnfull. Vi må nevne at mange av disse sannsynligvis ikke vil berøre gjennomsnittlige norske virksomheters bruk av KI. Men bare det å kjenne til hvilke lover du ikke trenger å tenke på, kan være nyttig om det skulle oppstå diskusjoner knyttet til hvorvidt dere er innenfor hva som er lovlig eller ikke. 

    Les også

  • KI kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040

    KI kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040

    En ny rapport bestilt av NHO viser en lys fremtid for norsk økonomi – så fremt næringslivet skaffer seg innsikten og kompetansen som trengs.

    Frem mot 2040 kan verdiskapingen i norsk næringsliv øke med 5600 milliarder kroner, forutsatt at bedriftene begynner å implementere kunstig intelligens i dag.

    Det største hinderet for å oppnå denne økonomiske veksten? Kompetanse og innsikt i mulighetene for den enkelte bedrift. Dette er hovedfunnene i en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, utført på bestilling fra NHO.

    – Disse funnene understreker behovet for at så mange norske bedrifter som mulig får hjelpen de trenger til å ta i bruk kunstig intelligens, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.

    Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)

    Han er leder for Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, som er støttet både av regjeringen og EUs Digital Europe-program. Målsettingen er å øke kunnskapen og bruken av KI i ulike bransjer.

    Digital Norway har også fungert som rådgivere og informanter for rapporten. 

    – Nå som vi har et konkret tall på den potensielle verdien for norsk næringsliv håper vi det vil motivere flere til å starte kartlegging av sin bedrift, sier Andreassen.

    – Denne omstillingen kommer, og vi har alt å vinne på å hjelpe hverandre frem i denne spennende tiden.

    Stor vekst med generativ KI 

    I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse skilles det mellom generativ KI og øvrig KI kombinert med andre digitaliseringsgrep. Mens sistnevnte skal stå for 3600 milliarder kroner av løftet, er anslaget for bruk av generativ KI alene på 2000 milliarder kroner.

    Anslaget er basert på økt verdiskaping per arbeidede time, hvor den viktigste kilden til vekst er bruk av stadig bedre teknologi.

    I prosent anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI – når den er kommet i allmenn bruk – vil kunne gi en vekst på 1,5 prosentpoeng. Imidlertid heter det seg i rapporten at:

    «Utviklingen innen AI skjer nå så raskt at våre beregninger kan undervurdere hvor stor betydning dette vil ha framover.»

    Fakta: Fem viktige funn fra rapporten

    1. Bruken av KI gir høyere verdiskaping og produktivitet hos norske virksomheter:
      • Dersom virksomheter begynner å nyttiggjøre seg av kunstig intelligens allerede i dag, anslås det at verdiskapingen vil øke med om lag 5 600 milliarder kroner mot 2040. Til sammenligning utgjør dette omtrent en tredjedel av oljefondets markedsverdi. 
      • Analysen ser på næringslivet i bredt, og konkluderer med at kunstig intelligens kan frigjøre arbeidskraft, øke produktivitet og bidra til nye produkter i alle bransjer. 
    2. En av fire virksomheter bruker KI: 
      • 24 prosent av norske virksomheter bruker kunstig intelligens på en eller annen måte. Halvparten av disse igjen er i gang med å utvikle strategier for bruk av KI. 
    3. KI kan løse sentrale samfunnsutfordringer: 
      • Rapporten trekker frem hvordan kunstig intelligens kan brukes for å håndtere fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og grønn omstilling. 
      • Samtidig peker den på flere nye samfunnsutfordringer forbundet med KI. Blant disse er manglende innsikt i hvordan algoritmene fungerer, datakvalitet og omstillingskostnader. 
    4. Den største barrieren for å komme i gang er kompetanse: 
      • Manglende kompetanse og innsikt oppgis som hovedbarriere, både for virksomheter som bruker KI og de som lar vær. 
    5. Reguleringer, lovverk og rammebetingelser påvirker bruken av KI:
      • 30 prosent av de som oppgir å ikke bruke KI-verktøy i dag sier de bekymrer seg for brudd på lovverk knyttet til datavern eller personvern. Også for de som tar det i bruk sier det er vanskelig å navigere i reguleringer som GDPR, Data Act, AI Act og mer.

    – Må tas i bruk nå

    Per i dag er bruken av KI i vekst, og i en spørreundersøkelse tilknyttet rapporten benyttes teknologien av én av fire bedrifter. Det er Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO for kompetanse, innovasjon og digitalisering, glad for. 

    – Digitalisering og kunstig intelligens gir virksomheter store muligheter. Alle norske virksomheter bør tenke strategisk om KI, sier hun. 

    Likevel, avdelingsdirektøren mener tempoet må opp: 

    – Rapporten viser at vi har en mulighet til å snu den fallende produktivitetsveksten, men det er viktig å presisere at dette avhenger av å ta teknologien i bruk nå – ikke om fem år.

    Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse vil nemlig det å utsette implementeringen kun gi en produktivitetsvekst på 450 milliarder.

    Samtidig er det andre potensielle oppsider beskrevet som også kan glippe. For eksempel kan KI frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver og bransjer, for eksempel helse- og omsorgssektoren.

    – KI vil også være en viktig ressurs i klima- og energiomstillingen, påpeker Borsch.

    Les rapporten i sin helhet på NHOs nettsider.

    Les også