Kategori: Nyheter

  • KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

    KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

    Men mange bedrifter sliter fortsatt med å forstå hvordan teknologien kan løse utfordringer i egen virksomhet, ifølge ny NHO-rapport.

    Denne artikkelen ble først publisert på digitalnorway.com

    Over halvparten av norske virksomheter bruker kunstig intelligens (KI). Det er en dobling sammenlignet med 2024, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

    Ifølge undersøkelsen svarer 55 prosent av norske virksomheter at de bruker KI i virksomheten sin. I 2024 var andelen 24 prosent.

    – Det er gledelig at flere bedrifter tar i bruk KI. I mange virksomheter kan KI frigjøre arbeidskraft som er viktig i en fremtid med mangel på folk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

    Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri.

    – Nå er det viktig med kompetansetiltak slik at flere ansatte er klare for et arbeidsliv med KI, sier han.

    KI kan frigjøre arbeidskraft

    Et hovedpoeng i rapporten er at kunstig intelligens kan bidra til å løse en av de største utfordringene i norsk økonomi i årene som kommer, nemlig knapphet på arbeidskraft.

    Ved hjelp av KI kan vi produsere de samme varene og tjenestene som samfunnet trenger – til rundt 15 prosent færre arbeidstimer enn det vi klarer med de menneskelige ressursene vi har til rådighet.

    – KI kan hjelpe oss å automatisere eller effektivisere mange oppgaver arbeidstakere utfører i dag, sier Jørgen Ingerød, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

    – Det påvirker ikke bare enkelte næringer, men alle næringer. Fra IKT, finans og offentlig sektor, til landbruk, industri og bygg- og anlegg.

    Han påpeker at forutsetningen er at hele samfunnet kontinuerlig tar i bruk teknologien.

    Bør vi være redde for jobbene våre?

    Rapporten reiser også et spørsmål mange stiller seg: Hva skjer med jobbene våre når KI tas i bruk i enda større skala?

    Beregningene viser at KI-utviklingen kan føre til at etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere enn tilbudet.

    Spørsmålet blir da hvordan menneskene som utfører arbeidskraften brukes. Kommer vi til å trenge at folk jobber med noe helt annet enn det vi gjør i dag – eller bør vi bekymre oss for ledighet?

    Seniorøkonom Ingerød peker på på at historien gir grunn til en mer nyansert vurdering:

    – Det vi har sett fra tidligere store, teknologiske endringer, er at nye oppgaver oppstår, eller at man kan flytte arbeidskraften til de områdene der det er størst behov for den, forklarer han.

    – Lover godt for innovasjon i norsk næringsliv

    Mens de fleste bruker KI til å forbedre drift, tjenester og arbeidsprosesser, oppgir en av fem bedrifter å bruke teknologien til utvikling av nye produkter og tjenester.

    Dette tallet er høyere for virksomheter innen IKT og finans, der det rapporteres om at KI i større grad er integrert i selve produktet eller forretningsmodellen.

    – Det lover godt for innovasjonen i norsk næringsliv. Her er det et stort potensial for å utvikle nyskapende løsninger som markedet trenger, sier Søreide.

    Nytt KI-tilbud: Digitalt læringsprogram

    KI-kompetanse står høyt på agendaen i de fleste virksomheter. For å møte dette behovet lanserer vi nå et helt nytt digitalt læringsprogram om kunstig intelligens, med kurs, artikler og video. Læringsprogrammet tilbys i tre versjoner, tilpasset ulike målgrupper.

    Nybegynnere: For deg som er nysgjerrig og ønsker en grunnleggende og praktisk innføring i KI.

    Viderekommende: For deg som ønsker mer dybdekunnskap og bedre forståelse av mulighetene.

    Ledere: For deg som trenger både bredde og dybde for å kunne ta gode strategiske valg.

    – Holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene

    Tallene viser at selv om KI-bruken har doblet seg på to år, så er flertallet av norske bedrifter fortsatt i en eksperimenteringsfase.

    Mens 19 prosent av bedrifter er såkalte frontløpere, som bruker spesialiserte løsninger og integrerer KI i kjerneprosesser – betegnes 55 prosent av de kartlagte bedriftene som utforskere.

    Disse er fortsatt i en tidlig fase, der de tester og eksperimenterer med ulike verktøy.

    Den største barrieren for å ta det neste steget, oppgis å være manglende innsikt i hvordan KI konkret kan løse virksomhetens egne utfordringer.

    – Her er det en viktig lederoppgave å identifisere konkrete behov og utfordringer i egen virksomhet, og forstå hvordan KI kan bidra til løsninger. Det holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene, sier Søreide.

    – KI-kompetanse handler om langt mer enn teknisk kunnskap

    Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway, mener rapporten bekrefter et tydelig skifte.

    – Vi har sett en markant økning i nye kursbrukere siden vi lanserte vår KI-drevne kompetanseplattform for et snaut år siden. Flere bedrifter er blitt mer modne i hvordan de tar i bruk KI, sier hun.

    Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway. (Foto: Digital Norway)

    Samtidig understreker hun at KI-kompetanse er et sammensatt ferdighetsfelt, som handler om langt mer enn teknisk kunnskap.

    – Det dreier seg også om myke ferdigheter, kritisk tenkning, nysgjerrighet, endringskompetanse, nye måter å jobbe på og nye tankesett. Dette er ferdigheter som må læres, trenes på og holdes ved like – og som mange virksomheter nå etterspør.

    – Tempoet må opp

    Jo bredere og mer sentralt KI brukes, jo større er gevinstene for virksomhetene.

    Rapporten viser at bedrifter som har integrert KI i kjerneprosesser, i langt større grad opplever økt produktivitet, reduserte kostnader og økte inntekter enn virksomheter som bare tester teknologien i begrenset omfang.

    – Det er bra at bruken av KI øker. Men samtidig trenger vi at tempoet øker hvis vi skal henge med, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

    Hun peker på at Norge blant annet er dårligere enn våre naboland når det kommer til bruk av kunstig intelligens, og risikerer å tape stadig mer terreng. Både når det kommer til produktivitetsvekst, men også i kampen om de beste hodene.

    – Derfor trenger vi at enda flere bedrifter går fra å teste, til å se ordentlig på hvordan KI kan bidra til bedre produkter, tjenester og arbeidskraftsbesparelser – på en slik måte at teknologien får reelle utslag på bunnlinjen.

    Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO. (Foto: NHO)
  • Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

    Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

    Hos Skipsteknisk har arbeidet med kunstig intelligens handlet om å løse reelle behov, ikke å jage trender. Gjennom «Sprint deg til KI» har de fått både ny innsikt, fungerende prototyper og et tydeligere bilde av hvor veien videre kan gå.

    Da Skipsteknisk gikk for «Sprint deg til KI» tidligere i år, startet de prosessen med et klart mål. De ville forstå hvordan kunstig intelligens faktisk kan skape verdi i hverdagen, ikke bare være et moteord.

    Martin Brandshaug

    — Vi er ingeniører, og vi var ute etter et verktøy som kunne hjelpe oss å effektivisere prosesser. Vi var ikke ute etter en KI-hype, men noe som faktisk fungerer. Og det har vi potensielt fått nå, sier prosjektleder Martin Brandshaug.

    Gjennom sprinten har Skipsteknisk utviklet tre prototyper som nå testes videre. Selv om de ikke deler detaljer om løsningene, forteller de at arbeidet allerede har gitt ringvirkninger i hele organisasjonen.

    En kreativ og lærerik prosess

    Sammen med Pål Haugen fra Norsk Katapult Digital og ÅKP, og Anna With Rødstøl fra ÅKP, gikk teamet i Skipsteknisk inn i en intensiv prosess for å identifisere muligheter og utfordringer.

    — Vi fikk vist fram og gått gjennom hele designprosessen vår, og fikk virkelig røsket litt tak i ting og belyst forskjellige utfordringer. Vi fikk også veldig mye læring, sier Brandshaug.

    Senioringeniør Kristoffer Sandøy nikker.

    — Noe av det beste med sprinten var nettopp den kreative prosessen. Vi har snakket om at kunnskapsløftet og måten vi jobbet på kanskje var det mest verdifulle vi fikk ut av det hele.

    Hele organisasjonen med

    For ÅKP og Norsk Katapult Digital handler sprint-metodikken om mer enn teknologi.

    Anna With Rødstøl

    — Det er jo litt av poenget,

    sier Anna With Rødstøl, og legger til: 

    — At man åpner opp, involverer hele organisasjonen og lærer av hverandre. Hos Skipsteknisk startet vi med en felles kick-off der alle fikk bidra. Det skaper engasjement og gjør at løsningene blir bedre og mer relevante.

    Pål Haugen

    Pål Haugen beskriver samarbeidet som både krevende og inspirerende.

    — Det har vært en drømmesituasjon. Vi fikk jobbe med et team som var engasjert, faglig sterke og nysgjerrige. Det mest givende har vært å få noe håndfast ut av dette, ikke bare lage dokumenter.

    Ser mot framtiden

    Selv om kunstig intelligens fortsatt er i startfasen, ser Skipsteknisk klare muligheter for bruken framover.

    Kristoffer Sandøy

    — Hele gruppa har fått øynene opp for hva KI faktisk er, og hva det kan og ikke kan brukes til. Hvor dette tar oss vet ingen, men jeg tror KI blir en naturlig del av arbeidshverdagen vår,

    sier Kristoffer Sandøy.

    — Forhåpentligvis vil KI ta vekk en del av de gjentakende oppgavene, slik at vi kan fokusere mer på det vi faktisk er gode på, å utvikle gode løsninger for kundene,

    legger han til.

    Et faglig løft

    Etter flere uker med tverrfaglig arbeid, testing og refleksjon, sitter Skipsteknisk igjen med mer enn bare prototyper.

    — Vi lærte mye om oss selv, og om veien videre. Det tror jeg mange kan ha nytte av, sier Brandshaug.

    Anna With Rødstøl trekker fram nettopp læringen som en av de viktigste gevinstene.

    — Skipsteknisk har vært veldig flink til å dokumentere, involvere og reflektere underveis. Det er slik man virkelig får verdi ut av en sprint.

    Haugen oppsummerer erfaringen slik:

    — Det er bedre å satse for hardt enn å stå stille. Vi gapte litt høyt, men det er læring i det også.

    Fakta: Sprint deg til KI

    «Sprint deg til AI» er et tilbud fra Norsk Katapult Digital, administrert av ÅKP og med støtte av nasjonale Nemonoor. Gjennom korte, målrettede prosesser hjelper sprinten bedrifter med å identifisere og teste konkrete muligheter for kunstig intelligens i egen virksomhet. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

    Kristoffer Sandøy (t.v.) og Martin Brandshaug i samtale med ÅKPs Elisabeth Solvang.

  • Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off

    Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off

    — Det handler om å bli litt bevisst på hva mulighetene er, og så noen frø i organisasjonen, slik at de kan få godgjøre seg og vokse. Da kan vi om kort tid begynne å ta i bruk nye teknologier og verktøy, sier Tom Christian Dahl, VP Digitalization i Cflow.

    Cflow i Langevågen startet reisen med KI Kick-off, en kort, intensiv økt utviklet og levert av Norsk Katapult Digital og ÅKP, med indirekte støtte fra Nemonoor. Gjennom arbeidet opplevde selskapet at de engasjerte hele organisasjonen til å se mulighetene med kunstig intelligens. 

    En øyeåpner for hele selskapet

    Tom Christian Dahl og Daniel Haavoll

    KI Kick-off samler nemlig ansatte fra hele organisasjonen for å identifisere muligheter, utfordringer og behov. For Cflow ble dette en verdifull start på reisen mot mer målrettet bruk av kunstig intelligens.

    — Pål har jo veldig mye kunnskap innenfor domenet, og jeg tror nok mange fikk en øyeåpner på hva AI faktisk kan brukes til – og også på hvilke begrensninger som finnes, sier Daniel Haavoll, VP Human Resources & HSE.

    Han trekker frem at bevisstheten økte på tvers av fagfelt:

    — Alle kjenner til kunstig intelligens, og flere bruker det allerede administrativt, ved hjelp av for eksempel ChatGPT og Co-pilot. Men vi ser at potensialet er mye større – spesielt hvis vi klarer å være mer rettet og spisset.

    Fra bevissthet til handling

    Cflow valgte å bygge videre på erfaringene fra KI Kick-off og går nå videre med Sprint deg til AI, der ideene konkretiseres og prioriteres.


    — Gjennom KI Kick-off engasjerer vi mange i organisasjonen, og det gjør at gode idéer kommer fra flere steder – ikke bare fra teknologene, sier Anna With Rødstøl, prosjektleder i Norsk Katapult Digital.

    Hun legger til: 

    — Det er nettopp det som er styrken med verktøy som ChatGPT og Co-pilot – de har demokratisert feltet, og gjort at hvem som helst kan bidra med forslag til nye løsninger.

    Pål Haugen, seniorrådgiver i Norsk Katapult Digital, sier at det viktigste er å komme i gang:


    — Det viktigste er å få bedriftene til å ta det første steget. Mange opplever KI som noe stort og fjernt, men KI Kick-off gjør det håndgripelig – og gir litt mer sunnmørsk «beina på bakken» tilnærming til teknologien. Vi skal løse problemer, ikke lage LinkedIn innlegg med buzzord.


    Nemonoor betyr en forskjell

    Pål Haugen

    Utviklingen av Sprint deg til AI og KI Kick-off er eksempler på prosjekter som har Nemonoor som lokomotiv i bakgrunnen, så å si. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

    Det å ha støtte fra Nemonoor har vært avgjørende for at flere norske bedrifter, som Cflow, nå får utforske hvordan kunstig intelligens kan styrke både konkurransekraft og innovasjonsevne.

    — Det er liten tvil om at støtten har vært forløsende for mange selskaper. Uten midlene fra EU, Innovasjon Norge, og samarbeidet i Nemonoor, ville ikke flere av disse prosessene blitt satt i gang så raskt, sier Pål Haugen, som legger til: 

    — Vi får hele tiden inn nye prosjekter og fordeler støtten så bredt vi kan. 

    Fakta: KI-tjenester gjennom Norsk Katapult Digital, ÅKP og Nemonoor: 

    • KI Kick-off

    En to timers workshop som gir bedriften en felles forståelse av hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes i praksis.

    Pris: 9.500,

    Kan kjøpes frittstående eller kobles på videre tjenester i Sprint deg til AI.

    • Sprint deg til AI

    For bedrifter som ønsker å avklare mulighetsrommet for kunstig intelligens, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Målet er at kundene skal sitte igjen med en fungerende prototype på software som løser problemstillinger.

    • En app på en uke 

    For bedrifter som vil teste en prototype i markedet for å beslutte om de skal satse videre.

    • CTO til leie

    For bedrifter som har en konkret problemstilling og trenger teknisk ekspertise til å gjennomføre.

  • Ny guide for KI-assistenter i arbeidslivet: – Verdifullt for mange

    Ny guide for KI-assistenter i arbeidslivet: – Verdifullt for mange

    Digitaliseringsministeren fikk overrakt en veileder med konkrete tips, sjekklister og eksempler på hva som skal til for å lykkes med KI-assistenter i praksis. – Relevant og «hands on», sier Tung.

    KI-assistenter er i ferd med å bli like vanlige i arbeidslivet som e-poster og videomøter.

    Samtidig krever kunstig intelligens nye ferdigheter, nye rutiner og nytt ansvar. Mange spør seg derfor hvordan man kommer i gang med KI-assistenter uten å ta større risiko enn nødvendig.

    – Vi skal gi virksomheter kunnskapen og selvtilliten de trenger for å bruke teknologien der den faktisk gjør en forskjell, sier Jon Atle Gulla, professor ved NTNU og direktør for NorwAI.

    Han har ledet ekspertutvalget som står bak den nye veilederen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter.

    Veilederen er bestilt av forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung, som mottok dokumentet under et lanseringsarrangement hos Digital Norway.

    – Dette er en viktig brikke i regjeringens KI-satsing, sier Tung.

    VEILEDER

    KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

    Veilederen gir konkrete råd om hvordan virksomheter kan ta i bruk KI-assistenter på en trygg og effektiv måte.

    Den består av seks kapitler som guider deg gjennom hele løpet – fra å definere formålet med KI-assistenter, til å forberede organisasjonen, forstå det juridiske rammeverket, og sikre en solid teknisk løsning.

    Til slutt tar den også for seg kvalitetssikring og drift.

    Guiden kommer også med tydelige sjekklister og erfaringer fra norske bedrifter.

    Les veilederen

    Bredt sammensatt ekspertgruppe

    Digital Norway har ledet sekretariatet til ekspertgruppen.

    – Veilederen gir konkrete svar, med eksempler, sjekklister og råd til hvordan du planlegger, innfører og drifter KI-assistenter i praksis, forklarer Eirik Andreassen i Digital Norway, som har ledet sekretariatet.

    Ekspertgruppen har bestått av 14 representanter, med deltakere fra både offentlig og privat sektor, kommunen, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden.

    Fra venstre: Sekretariatsleder Eirik Andreassen i Digital Norway, forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung og Jon Atle Gulla, som har ledet ekspertutvalget bak veilederen.

    Skal gi umiddelbare gevinster

    Gulla forteller at poenget med veilederen er å hjelpe virksomheter med tiltak som gir umiddelbar gevinst.

    – Det finnes et stort spenn i graden av kompleksitet når det kommer til KI-assistenter. Det finnes enkle varianter, men også mer komplekse, der man bruker egne data eller tilpasser egne modeller, sier Gulla.

    Derfor viser veilederen til tre ulike nivåer i bruk av KI-assistenter, fra bruk av åpne skybaserte løsninger til skreddersydde KI-assistenter som er laget for helt bestemte formål.

    – Prosessen har vært rask og givende. Jeg mener vi har endt opp med en god, praktisk og lett forståelig veileder, legger han til, før han overrekker dokumentet til Tung.

    Digitaliseringsministeren: – «Hands on» og rett på sak

    Digitaliseringsministeren omtaler veilederen som en viktig puslespillbrikke i arbeidet med å løfte KI-nivået i Norge.

    Ambisjonen er tydelig: I løpet av de neste fem årene skal Norge bli verdens mest digitaliserte land.

    – Men for å få det til, må teknologien tas i bruk på en sikker og ansvarlig måte. Her leverer ekspertgruppen utrolig bra på oppgaven. Veilederen er «hands on» og rett på sak, sier Tung.

    – Det har vært viktig med representanter fra ulike sektorer og virksomheter. De har bidratt med innsikt, erfaring og perspektiver. Det har gjort veilederen relevant og verdifull for mange, legger hun til.

    Økt produktiviteten med opptil 40 prosent

    Det er liten tvil om at KI-assistenter kan gjøre en stor forskjell i arbeidslivet – både for samfunnet som helhet og for produktiviteten og kvaliteten i den enkelte virksomhet. Og det skjer allerede:

    Bedrifter effektiviserer kundeservice, helsepersonell lager smartere turnusplaner, og kommuner kutter ned på byråkrati og frigjør tid for saksbehandlere.

    – Enkelte virksomheter har allerede økt produktiviteten med opptil 40 prosent med automatisering av oppgaver og smartere arbeidsprosesser, sier digitaliseringsministeren.

    Samtidig understreker Tung at disse mulighetene også fører med seg nye krav til kompetanse.

    – Mange må lære seg å løse oppgaver på nye måter. Derfor handler ikke det å lykkes med kunstig intelligens bare om teknologi. Digital Norway bruker begrepet digital forestillingsevne, som jeg mener illustrerer oppgaven godt.

    – Det handler om organisering, kultur og evnen til å identifisere hvilke oppgaver som kan løses smartere med KI – og hvordan man setter det ut i livet. Klarer man å utvikle den forestillingsevnen, er man på god vei.

    – Nå må veilederen spres

    Digitaliseringsministeren trekker frem veilederen som et viktig element i regjeringens satsing på kunstig intelligens – i samspill med andre større satsinger som KI-milliarden og investeringene i nasjonal digital infrastruktur.

    – Dette er et viktig bidrag som hele landet kan dra nytte av. Veilederen bygger på solid fagkunnskap og viser hva vi får til når offentlig og privat sektor drar i samme retning.

    – Nå er det opp til oss alle å spre veilederen og få den ut – i nettverkene våre, på arbeidsplassene, i kommunene – ja, helt ned til rundt kjøkkenbordet og til vennegjengen. Slik sikrer vi at digitalisering kommer hele samfunnet til gode.

    Nytt kurs: KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

    Digital Norway har tilgjengeliggjort veilederen som et digitalt kurs i sin kursplattform. Her vil også innebygget KI-funksjonalitet gjøre det enkelt å finne frem og støtte deg underveis.

    KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

    Les mer

  • Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Landets største solcellemontør har egne KI-agenter for offentlige anbud, reklamasjon, veiledning, utvikling og vurdering av underleverandører. Resultater er penger tjent og timer spart.

    Solcellespesialisten AS er landets største solcellemontør. Selskapet har jobbet lenge med kunstig intelligens, blant annet med å predikere hvor mye strøm anleggene vil produsere basert på værdata. 

    De siste årene har Solcellespesialisten gjort en imponerende jobb med generativ kunstig intelligens for å jobbe smartere med ressursene de har til rådighet. 

    – Vi kartla over 600 prosesser og rutiner i vårt interne system som ikke ble brukt, rett og slett fordi de ansatte ikke fant dem, sier Carl Christian Strømberg, grunnlegger av Solcellespesialisten. 

    Ved hjelp av en KI-agent kan nå de ansatte spørre om alt fra hvordan de skriver reiseregninger til hvordan man sikrer et tak – og bli geleidet til hvor i systemet de finner riktig svar. 

    – I sin enkleste form er en KI-agent noe alle kan lage ved hjelp av ChatGPT eller Gemini, for eksempel. Vår agent er litt mer komplisert, fordi vi trener på større mengder data, sier han. 

    Dette er den første av fem nyttige KI-agenter selskapet bruker i det daglige. Her forteller Strømberg om fire til. 

    Vil du lære mer om hva KI-agenter og KI-assistenter er, og hvordan du enkelt kan lage din egen? Les mer her, her og lær mer i dette kurset.  

    1. Med en «anbudsagent» øker anbudene de vinner

    Solcellespesialisten har også en egen KI-agent som bidrar til å svare opp offentlige anbud. 

    – Ved å jobbe på denne måten har vi økt anbudene vi vinner med 10 til 15 prosent. Det blir mye penger for oss, sier Strømberg, og forklarer hvordan agenten fungerer. 

    Først lager de en egen agent for selve anbudet. Dette er en prosess som tar omtrent 15 minutter. Deretter mater de programmet med dokumentene fra anbudet, inkludert kravspesifikasjoner. 

    – Videre spør vi agenten om hvilke tekniske krav vi må følge, om hvilke uklarheter den finner i anbudsgrunnlaget. Disse avklarer vi først med kunden. Deretter lager vi anbudet slik vi vanligvis gjør. Når vi er ferdig med det, spør vi agenten om hvordan vi ville ha scoret, dersom den var ansatt hos oppdragsgiveren. 

    Tilbake får de en sjekkliste de kan jobbe med som inneholder brister eller svakheter. 

    – Den store fordelen er at vi blir vurdert på riktig grunnlag, altså hva vi kan levere, ikke bare hvor gode vi er på å lese og levere anbud, sier han. 

    Les også: Skal du bygge en skreddersydd KI-chatbot? Dette bør du vite

    2. Operativ «reklamasjonsagent» hjelper med kundeservicen

    Strømberg forteller også om deres reklamasjonsagent – altså en KI-agent som fungerer som en teknisk rådgiver for reklamasjonsavdelingen. 

    – Si at du har en kunde som er misfornøyd med en kabling. Hva er kunden rett på – og ikke? Da hjelper boten deg med oversikt over hvilke juridiske rammer og tekniske regler som gjelder for akkurat dette caset. 

    – Dette er med andre ord ikke bare et hjelpemiddel på siden, men en operativ teknologi, som støtter de ansatte i det daglige arbeidet og sparer dem for store mengder med tid. 

    Les også: Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    3. «Dyp research» reduserte tre heltidsstillinger til en kvart stilling

    De siste månedene har de største leverandørene av store språkmodeller konkurrert om å levere teknologi som kan «resonnere» og gjøre «dyp research». Kort sagt, at verktøyene i enda større grad leverer bearbeidet og «gjennomtenkt» tekst. 

    Solcellespesialisten har funnet flere gode bruksområder for «dyp research», forteller Strømberg. 

    – Tidligere brukte vi mye tid på å screene nye og eksisterende leverandører. For i tillegg til å besøke fabrikkene og verdikjeden fysisk i Kina og Europa, brukte vi mye tid på å undersøke kilder på internett for nyheter, forskningsrapporter, arbeidstilsynsrapporter og mer, sier han. 

    – Dette arbeidet har nå gått fra å gjøres på 1 til 2 uker per leverandør til kun en formiddag. Vi bruker fortsatt eksterne researchere, revisjonsfirmaer og besøker fabrikkene, men nå har vi et veldig enkelt og bra verktøy til å triagulere informasjonen vi får. Før bestod vår ESG-avdeling av tre fulltidsstillinger. I dag løses dette med en kvart stilling, mye på grunn av «dyp research». 

    Verktøyet graver også frem info om alle kjente underleverandører – og finner frem informasjon om deres underleverandører igjen – i totalt syv ledd. 

    – Det var et eksempel nå nylig hvor den kunstige intelligensen fant ut at en ny underleverandør i Polen ikke hadde betalt lønn til sine ansatte på to måneder. Dette var informasjon som kun var tilgjengelig på et lite forum, og noe vi aldri hadde klart å finne selv. Så da endte vi ikke opp med å samarbeide med dem, sier Strømberg 

    Les også: Nå kan språkmodeller «resonnere»

    4. Med denne agenten kan ingeniører lage sofistikerte programvarer

    Generativ KI sparer dessuten selskapets IT-avdeling og programvareutviklere for enorme mengder med ressurser. En intern undersøkelse viser at flere av utviklerne har blitt 50 prosent mer produktive ved hjelp av KI-verktøy. 

    – I tillegg kan ingeniører nå lage sofistikerte programvarer, uten å huske noe særlig mer enn den grunnleggende programmeringen de lærte på universitetet, sier Strømberg. 

    Han anbefaler de som er nysgjerrige til å teste ut det norske programmet Databutton, som lar deg utvikle programmer uten særlig mye forkunnskaper. 

    Det er også tjenesten journalisten Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten brukte, da han skrev om hvordan han selv, uten noe særlig kodekunnskaper, lagde en programvare for journalister som handlet om automatisk transkribering av lydopptak. 

    – Jeg tror ingen menneskelig koder uten KI-bistand kunne utviklet appen like raskt som jeg gjorde med KI-bistand. Prosjektet kostet et par-tre tusenlapper i regninger til Databutton og Anthropic, skriver Bjørkeng i Aftenposten.  

    – Det er mindre enn en dagslønn for en IT-konsulent, fortsetter han – samtidig som han er åpen om utfordringene med å jobbe med en assistent som «aldri gir opp når det finnes enklere måter å nå målet på»

    – The sky is the limit

    Men å komme dit Solcellespesialisten er i dag, var ikke bare gjort i en håndvending. 

    Da de så seg nødt til å optimalisere driften, fant de fort ut at de måtte rydde opp i masse teknisk gjeld og kaotiske systemer. Til sammen registrerte de over 80 ulike dataverktøy. 

    – Det var innefektiv ressursbruk, estimatene var usikre og vi manglet oversikt over hva som spiste tid og ressurser. Vi hadde rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag. 

    Nå har de god praksis og en sofistikert pipeline for hvordan data samles inn, lagres og tas i bruk i maskinlæringssystemer.  

    Strømberg tror ikke de har nådd taket på hva de kan bruke kunstig intelligens til – snarere tvert i mot. 

    – Jeg er overbevist om at «the sky is the limit» på hvor effektive vi kan bli på en del kontoroppgaver.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

  • Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO. 

    Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024. 

    Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. 

    – Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han. 

    Video: DigitalNorway

    På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens. 

    – Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid. 

    – Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?

    • Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
    • Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen. 
    • Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.

    – Oppfordrer alle til å delta

    Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler. 

    Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen. 

    – Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

    – Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun. 

    Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang. 

    – Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger. 

    Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

    – Dette er ord til handling

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

    – Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

    – Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

    Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

    – Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

    – Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

    Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart. 

    For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer. 

    – Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. 

    Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer. 

    – KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel. 

    – I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

    Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Må møte uro med kompetanse

    Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

    – Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

    – Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

    Gå til arrangementet KI ABC
  • Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften

    Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften

    Coops vertikale dyrking av salat skal kutte klimautslipp og sørge for kortreiste grønnsaker uten plantevernmidler. – Ser ingen som er like ambisiøse. 

    Det er kanskje ikke Babylons hengende hager. Men i en fabrikk utenfor Gardermoen jobbes det på spreng med et litt mer moderne under. 

    – Målet er å øke selvforsyningen av salat, sier Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS, når han forteller om Coops satsing på vertikal dyrking. 

    Vertikal dyrking handler kort og godt om å dyrke grønnsaker i høyden. Dette gjør man innendørs i et kontrollert klima. 

    – Med vertikal dyrkning fjerner vi risiko for tørke, oversvømmelse og andre klimarelaterte hendelser som vi har opplevd de senere årene, og som vi vet vil skje hyppigere i tiden som kommer, forteller han. 

    De siste årene har giganter som Ikea og Google satset store penger på vertikal dyrking i USA. Likevel er det nesten ingen som har lykkes med det i industriell skala. 

    Det skal Coop gjøre noe med. 

    – Vi ser foreløpig ingen andre i verden som gjør dette så ambisiøst som oss, sier Waage. 

    Stikkord er robotikk, automatisering, datadreven drift – og banebrytende teknologi utviklet av en norsk startup. 

    Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS. (Foto: Coop Norge Industri AS)

    Mange gevinster – men dyrt og vanskelig 

    Gevinstene ved vertikal dyrking er velkjente. Det tar mindre plass. Man kan kutte i transportkostnader. Vannforbruket reduseres kraftig. Land med mindre egnede dyrkeklima kan bli selvforsynte. Behovet for plantevernmidler bortfaller – og avlingene blir større. 

    – Samtidig har vi klimaendringer som ødelegger åpent dyrkede avlinger. Med vertikal dyrking kan vi møte de utfordringene, sier han. 

    Problemet er at kunstig dyrking av frukt og grønt har blitt sett på som dyrt og vanskelig å skalere. 


    Det er grunnen til at Coop i 2023 inngikk et samarbeid med det norske teknologiselskapet Avisomo. Sammen dannet de selskapet Himmelgrønt. Der er målet å helautomatisere dyrking av salatblader. 

    Roboter og sensorer 

    Slik fungerer prosessen: 

    Salaten dyrkes i traller fordelt på fem lag i et klimarom, hvor temperatur, lys og vanntilførsel er nøye tilpasset for optimal vekst. Alt overvåkes og styres av et system utviklet av Avisomo.

    Sensorer samler data om plantenes behov, og autonome roboter flytter trallene rundt i rommet, ut fra hvilket lysforhold de skal ha.


    Når salaten er klar til høsting, frakter en robot trallene til høsteområdet. Salaten veies, pakkes i poser og esker, og legges på paller, klare for transport.

    De tomme brettene blir så vasket, fylt med nye frø, og sendt tilbake til trallene. Deretter kjøres dem til et spirerom, og når spiringen er ferdig, returneres trallene til dyrkerommet for ny vekstsyklus.

    Foto: Thomas Waage
    Foto: Espen Solli

    Snart klart for produksjon

    I utgangspunktet er dette en ubemannet prosess. 

    – All flytting og løfting skjer med roboter. Det er ingen menneskelig håndtering før vi står med paller klare til transport. Vi mener at høy automasjonsgrad er måten vi kan skalere og skape lønnsomhet av vertikal dyrking. 

    Waage understreker likevel at det må være menneskelig
    tilsyn, som sørger for at alt går som det skal. 

    Nå er planen å etablere konseptfabrikken rett over veien for Coops logistikksenter på Gardemoen for å gjøre reisen fra produksjon til butikk minimal. 

    – Fabrikken bygges nå og maskiner konstrueres i inn- og utland. Forhåpentligvis kan vi begynne med produksjon i løpet av andre halvår, sier han. 

    Standardiserer dyrkingen med digitale resepter 

    Den digitale innovasjonen er ikke bare forbeholdt robotikk. Sammen med Avisomo utvikles også digitale resepter til salatbladene. 

    Resepten styres ut fra hvilket frø som brukes og forteller hva som er riktig temperatur, antall timer under lyset, hvor mange timer det skal være «natt», hvor mye CO2 som er best for planten, når planten skal strekke seg og når de skal høstes – med mer. 

    – På denne måten kan Himmelgrønt optimalisere og standardisere produksjonen av salat. De kan sørge for å høste frisk salat med best smak, mest næringsinnhold og ikke minst skape det samme resultatet hver gang, sier Waage. 

    Fabrikken er for tiden under konstruksjon. Under ser du bilder av LED-lysene og automatiske systemer:

    Foto: Ann Kristin Engebakken

    – Gjør det lettere å velge sunt 

    Tradisjonelt benyttes plantevernmidler for å beskytte salaten gjennom sin vekstperiode. Det unngår man med vertikal dyrking, fordi salaten dyrkes i et beskyttet miljø. Når det dyrkes i beskyttet miljø trenger man heller ikke å vaske og tørke salaten før den pakkes.

    – Alt dette bidrar til økt holdbarhet på produktet, samtidig som at de unngår svinnet som er forbundet med tradisjonell dyrking. Det totale volumet av svinn går ned, og mer salat kan spises. 

    – Resultatet er norskdyrket, spiseklar og kortreist salat, rett i posen. Vi tror dette også gjør det lettere for nordmenn å velge sunt, sier han. 

    Likeverdige parter 

    Waage forteller at han er genuint stolt over samarbeidet mellom Coop og Avisomo. 

    – Avisomo er et lite selskap, men er likevel langt fremme i internasjonal målestokk når det kommer til teknologi for vertikal dyrking. Med dette prosjektet får de også et massivt tilskudd av industriell forståelse og kompetanse. 

    – Det er et veldig godt samarbeid. Jeg tror jeg snakker like mye med dem som med familien min, legger han til med et smil. 

    For på samme måte som Himmelgrønt skal produsere kortreist norsk salat – utvikles den ved hjelp av kortreist norsk teknologi. 

    – Coop er store og Avisomo er små, men vi er likeverdige parter. Vi kan industriproduksjon, mens Avisomo kan vertikal dyrking. Vi lager ikke noe helt nytt fra bunnen av, men bygger på ryggen av noe eksisterende. Det tror jeg er en viktig faktor for å lykkes, sier han. 

    Teamet i Avisomo (Foto: Avisomo)

    – Fordelene er for store til å la hindringer stå i veien

    Nå har Waage stor tro på at teknologien bak vertikal dyrking er moden for å gi nye muligheter for norsk matproduksjon. 

    – Det skjer stadig teknologiske sprang i ulike bransjer, som gjør at ny teknologi får fotfeste. Bilbransjen sørget for å gjøre LED-lys billigere, for eksempel. Selv om teknologien fortsatt er ung, er fordelene for store til å la hindringene stå i veien for å realisere potensialet. 

  • Smartere avfallshenting – med kunstig intelligens 

    Smartere avfallshenting – med kunstig intelligens 

    Avfallsselskapet Sirkula jobber med KI for å se hvordan kjøreruter kan optimaliseres. Slik kan de spare utslipp, manuelt arbeid og gi innbyggerne et bedre tilbud. 

    Vi er nok fortsatt et godt stykke unna at kunstig intelligens helt på egen hånd kan hente og håndtere avfallet ditt. 

    Men teknologien kan tas i bruk på lure måter for å gjøre avfallssortering og tømmingbedre og mer effektivt. 

    Et godt eksempel på dette finner man hos Sirkula, som jobber med å hente husholdningsavfall i deler av Innlandet. 

    – Vi har samarbeidet med Sintef for å se om kunstig intelligens kan optimalisere kjørerutene våre, sier Espen Pettersen, saksbehandler for innsamling og kundekontakt i Sirkula. 

    Stor logistikkjobb  

    I løpet av et år gjennomfører Sirkula over én million tømminger, fordelt på 45 000 husstander. 

    Avstanden mellom boligene hvor Sirkula henter avfall, kan være store. Det betyr at oppgaven med å finne den ideelle ruten for kjøring og henting av avfall er omfattende.

    Det er mange faktorer som spiller inn. Mest åpenbart er kanskje ønsket om å kjøre renovasjonsbilene færrest antall kilometer totalt. 

    I dag legges rutene opp manuelt, noe som er en stor logistikkjobb. Rutene er faste. Det er viktig med tanke på forutsigbarhet for innbyggerne. Samtidig gir dette lite rom for fleksibilitet eller endringer underveis.

    Espen Pettersen, saksbehandler for innsamling og kundekontakt i Sirkula.

    – Her kan kunstig intelligens bidra til å lage bedre ruter som tar hensyn til faktorer som kjøretid, drivstofforbruk, trafikkforhold og kjøretøyets kapasitet, og samtidig redusere behovet for manuelt arbeid, forklarer han. 

    – Et puslespill som må gå opp

    Hvis man skal utvikle kunstig intelligens trenger man data. 

    Sirkulas kjøretøy registreres i sanntid i et kart, slik at man til enhver tid kan se hvor sjåførene befinner seg. Sammen med historiske data om ruter og kartinformasjon ga dette Sirkula og Sintef et solid utgangspunkt. 

    Disse dataene mates inn i KI-modeller, som presenterer nye kjøreruter. 

    – Vi har fokusert på startpunkt og endepunkt. Hvor på kjøreruten er det best å starte og avslutte for at ruten kan kjøres så effektivt som mulig?

    De ser også på data om kjøretøyenes kapasitet og mengden avfall som skal hentes. Kan dette planlegges på en slik måte at de kan fylle bilen uten tomkjøring eller doble turer? 

    – Det er litt som Tetris. Eller et puslespill som må gå opp, sier Pettersen. 

    Foreløpig er Sirkula fortsatt i startfasen av prosjektet. Men på sikt er det naturlig å også se på faktorer som hindringer i veien som underganger, blindveier, sanntidsanbefalinger for hastighet (for mest mulig effektivt bruk av drivstoff) samt værdata og trafikkdata. 

    – Kunstig intelligens kan hjelpe oss med ting vi kanskje ikke har sett for oss, sier Pettersen. 

    Del av et større KI-program

    KI-prosjektet har vært en del av The AgriFoodTech AI Initiative, et program som har handlet om å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi. 

    Det er utviklet av NCE Heidner Biocluster og levert i samarbeid med Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens.

    – Det har vært veldig lærerikt. Vi har fått innsikt i hvordan vi kan bruke enkle KI-verktøy, lært om egen modenhet og identifisert prosesser som vi kan effektivisere ved hjelp av kunstig intelligens. Der ser vi at det er et enormt potensial. 

    – Vi sitter på store mengder data. Det har vært veldig nyttig å bli bedre kjent med disse og hvordan vi kan gå frem for å ta dem i bruk. 

    Gjennom programmet har alle virksomhetene fått tilbud om 50 timer veiledning fra Sintefs forskere, for å identifisere hvordan de best kan ta i bruk kunstig intelligens i sine bedrifter.

    Sintefs vurdering av resultatet er at implementering av ruteoptimalisering vil gi Sirkula forbedret produktivitet og en mer bærekraftig drift.

    – Det har også vært flere selskaper i løpet av programmet som har sett på ruteoptimalisering, så vi har vært i kontakt med Sintef om det er mulig å kjøre noen fellesprosjekter der. 

    Nå er planen å bygge videre på samarbeidet med Sintef.

    – Vi har regelmessige møter for å utforske mulige løsninger. Det handler også om å finne finansieringsmuligheter og se hva som kan utvikles videre. 

    – Må ikke være KI 

    Pettersen trekker frem at en av de største gevinstene fra programmet har vært å legge grunnlaget for videre utvikling. 

    – Å få på plass et godt begrepsapparat og en grunnleggende forståelse av hvordan teknologien fungerer, har vært helt avgjørende. Det har gitt oss de første byggesteinene vi trenger for å utforske mulighetene fremover, sier han.

    Samtidig understreker han at ikke alt må være kunstig intelligens bare fordi det er en «trendy» teknologi. Hvis KI skal benyttes, må det være fordi det skal løse et problem. 

    – I noen tilfeller kan mer tradisjonelle algoritmiske løsninger være bedre egnet. Likevel kan KI spille en rolle som en del av en hybrid løsning. Dette er noe vi ser på som en del av samarbeidet med Sintef. 

  • Grisebra kunstig intelligens 

    Grisebra kunstig intelligens 

    På Hamar utforsker to selskaper mulighetene maskinlæring kan gi i arbeidet med å skape tidenes beste gris.

    – Mye av målet vårt er å sette i gang bevisstheten og tankearbeidet rundt kunstig intelligens.

    Morten Flobakk er molekylærbiolog i BioBank, en genbank på Hamar som lagrer hundretusenvis av prøver fra storfe, småfe, fisk og gris. Analysene av prøvene deres er en essensiell brikke i genforskning knyttet til å avle frem bestemte egenskaper hos dyr i landbruket.

    Arbeidshverdagen kan ofte bestå av tekniske og gjentagende prosesser, for eksempel når de får inn 50 blodprøver fra svin som skal inspiseres manuelt for å avdekke kromosomfeil man ikke vil ha med videre.

    – Det kan være tungt å sitte med, så drømmen er et system som er automatisert, sier Flobakk.

    – Derfor lurte vi på om det var mulig å trene opp KI til å gjøre inspeksjonen for oss.

    For å finne ut av dette deltok de i AgriFoodTech AI Initiative, et seks måneder langt program for å styrke KI-kompetansen til bedrifter på Innlandet. Her har Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, vært en av de viktigste bidragsyterne.

    Visuell analyse

    Som ledd i programmet fikk BioBank 50 timer med SINTEF for å avdekke hva KI kunne – eller ikke kunne – hjelpe dem med.

    – Analysen vi jobber med der er en visuell analyse hvor vi bruker mikroskop for å bestemme om det har skjedd en translokasjon hos grisen, sier Flobakk.

    – Det vil si at endestykkene til to forskjellige kromosomer har byttet plass, noe som kan gå ut over fruktbarheten til dyret.

    Ifølge Flobakk er dette en sjeldenhet hos grisen – en halv til én prosent – men konsekvensen kan være enorm om sæd fra en gris med kromosomfeil selges ut på markedet.

    – Om du har blitt valgt ut som eliteråne og skal produsere avkom, er det jo dumt å være steril.

    Morten Flobakk, molekylærbiolog i BioBank, forteller om stort potensial i å bruke kunstig intelligens for å analysere grisens kromosom.

    Kjedelig og gjentagende

    Å avdekke kromosomfeil er avansert, men inspeksjonen er faktisk så rett fram at selv en lekmann kan mestre det. Kromosomer fra en blodprøve legges på glassplate og får tilsatt rødt og grønt fargestoff, før de føres inn under mikroskopet.

    – Et normalt kromosom ser ut som et kryss, og er det normalt vil den ene enden ha to grønne prikker og den andre to røde prikker. Men, har det byttet plass vil vi finne igjen prikkene på et annet kromosom.

    Og det er her det blir gjentakende.

    – Fordi grisen har 19 kromosompar, må vi gjøre analysen 19 ganger for hvert dyr, sier Flobakk.

    – Det er forskjellig kvalitet på preparatene vi ser på i mikroskopet. Noen er superraske – da bruker vi 10-15 minutter – mens andre har dårligere kvalitet. 

    Da kan én prøve fort ta en time. 

    – Vi får ut et bilde av hvordan kromosomene ser ut med forskjellig lysstyrke, varierende bakgrunnsfarge og artefakter som kan gi feil signal og feil tolkning. Mye av jobben er å skille ut hva som er bakgrunnsfarge, hva som er artefakt og hva som er reelt.

    – Søppel inn, søppel ut

    Prosjektet de fikk hjelp til av SINTEF gikk ut på å sende dem kromosombilder for å se om KI var i stand til å utføre den visuelle analysen. Ikke for å skape en ferdig løsning, men for å sondere mulighetsrommet KI kan gi.

    – Det kan gi en mer objektiv vurdering som ikke avhenger av om det er tidlig eller sent på dagen, eller av hvor mye erfaring du har med sånne preparater, sier Flobakk.

    – Det vi kom fram til var at det fantes trinn hvor KI kunne brukes, men at det var mye å hente på bilderedigering og optimalisering i fotoprogramvaren før KI skulle gjøre analysen.

    Med andre ord kan KI benyttes i prosessen, men ikke uten å forbedre et annet ledd for å gi god nok inndatakvalitet. Flobakk oppsummerer det hele i et visdomsord som både brukes i genbanker og dataprogrammering:

    – Søppel inn, søppel ut.

    Om de kan ta i bruk KI på dette konkrete bruksområdet vet han ennå ikke, men han føler uansett at deltakelsen i programmet har gjort det som var poenget – å øke bevisstheten rundt bruk av kunstig intelligens. 

    – Nå må vi også tenke litt på hvilke andre områder vi jobber med hvor det kan passe inn.

    Har 16 prosent av verdensmarkedet

    En annen deltaker i AgriFoodTech AI Initiative er Norsvin, en av BioBanks deleiere. Det Hamar-baserte selskapet er eid av norske grisebønder og bruker forskning og teknologi aktivt for å avle frem bedre griser.

    I denne sammenhengen betyr «bedre» at man kan få mer kjøttproduksjon for mindre fôr, men også sunnere og mer harmoniske griser som ikke plager hverandre og har høyere trivsel.

    Hvert år selger Norsvin, gjennom sitt internasjonale selskap Topigs Norsvin, 11 millioner doser grisesæd til kunder over hele verden. Norsvin har i dag rundt 16 prosent av det globale markedet, og over 150 millioner griser på verdensbasis rusler i dag rundt med norsk genetikk i skinkene. 

    Effekten av framskrittene de gjør kan være store – både for produktivitet, dyrevelferd og bærekraft.

    – Se for deg at vi greier å skape et dyr som bruker én prosent mindre fôr for å vokse og så har vi 16 prosent av verdensmarkedet på gris, sier IT-sjef Jørn Berg Nordlund i Norsvin.

    – Da kan du gange det reduserte behovet opp mot antall tusen mål med kornareal og dieselbruk.

    – Det handler om å gjøre brukerne mindre redde for verktøyene, sier Jørn Berg Nordlund, IT-sjef i Norsvin, om KI-kompetanse i virksomheten. (Foto: NCE Heidner Biocluster /  Thomas Selvaag Moss)

    Verdens mest avanserte grisefjøs

    Der BioBank så vidt har begynt å dyppe tærne i KI, har Norsvin brukt kunstig intelligens og maskinlæring lenge. 

    – Vi har verdens mest avanserte grisefjøs hvor vi følger dyrene hver eneste dag. Vi vet hvor mange ganger de har spist, og har automatiske sensorer som sier hvor mye de veier, sier Nordlund. 

    Med digital erfaring kommer også kompetansen til å gjøre gode vurderinger av nye teknologiske verktøy. Da ChatGPT kom på banen, var forskerne og utviklerne til Norsvin snare til å utforske det i programmeringsøyemed.

    – De er selvdrevne, og har bare behov for rammer rundt hvilken bruk som er grei og ikke.

    Utforsker generativ KI

    I møte med den nye bølgen av generativ KI føler Nordlund likevel at ikke alle deler av selskapet ikke er like langt framme. I AgriFoodTech AI Initiative var det derfor andre deler av organisasjonen som ble fokusert på.

    – Vi har sett på potensialet i hverdagen, for eksempel i kommunikasjon- og fagavdelingen vår. Det er få årsverk, samtidig som vi har en enorm mengde fakta vi prøver å formidle på en god måte.

    Han beskriver det som et lite spark bak for at menigmann i organisasjonen – de som ikke forsker eller programmerer – også skal ta KI i bruk.

    – Det handler om å gjøre brukerne mindre redde for verktøyene. Da kan man få alt fra effektivisering av møtereferater, basert på transkribering, til å sammenstille forskningsrapporter for å hente ut essensen av dem.

    Samtidig har SINTEF også hjulpet Norsvin med å se på hvor de kunne økt bruken av KI. Resultatet av deltakelsen AgriFoodTech AI Initiative vil ifølge Nordlund merkes godt i hele Norsvin.

    – I løpet av januar legger vi frem en plan for utrulling i hele organisasjonen, basert på erfaringene fra programmet.

  • Slik jobber Nasjonal­biblioteket med å utvikle norske språkmodeller

    Slik jobber Nasjonal­biblioteket med å utvikle norske språkmodeller

    Norge kan ikke bare være brukere av Copilot og ChatGPT. Vi må også delta i teknologiutviklingen, mener Norges nasjonalbibliotekar.

    Når Aslak Sira Myhre forteller Sillicon Valleys elitegründere om hvordan regjeringen støtter utviklingen av norske språkmodeller, skulle man tro de ville avfeid satsingen som et merkelig sosialistisk prosjekt. 

    – Jeg sitter i rådet for biblioteket ved Stanford University sammen med folk som har tjent seg søkkrike på IT. Når jeg forteller om norske språkmodeller, sier de: «Det er fantastisk. Dette skulle alle land gjort.» 

    Veien fra universitetet hvor Larry Page gründet Google til det norske Nasjonalbiblioteket, er altså overraskende kort. 

    Men når nasjonalbibliotekar Sira Myhre ikke diskuterer med tech-gründere i USA eller håndhilser på paven, er han mest opptatt av å snakke om det norske språket. 

    – Vi har fått i oppgave å levere språkmodeller som skal ivareta norsk språk og norsk kunnskap til bruk i både forvaltning og næringslivet, sier han. 

    Trent 17 modeller

    I statsbudsjettet har regjeringen satt av 20 millioner kroner til Nasjonalbibliotekets arbeid med å trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre norske språkmodeller. 

    Dette er ikke et nytt arbeid, men noe biblioteket har jobbet med omtrent siden ChatGPT ble lansert. 

    – Vi har jobbet både med kunstig intelligens og språk i over ti år. Så kom KI-revolusjonen for omtrent to år siden, og maskinene fikk en ny rolle, sier Myhre. 

    Gjennom prosjektet Mímir har Nasjonalbiblioteket, UiO og NTNU trent opp 17 ulike generative språkmodeller. 

    Norge ligger i forkant

    Blant disse er NB Whisper, en tale-til-tekst-modell som er bedre enn OpenAIs grunnmodell til å oversette og transkribere norsk språk. 

    Grunnen til at språkmodeller fra Nasjonalbiblioteket presterer så godt, er at den er trent på innhold i Nasjonalbibliotekets digitale samling. Den inneholder nesten alt publisert materiale på norsk gjennom historien. 

    – Dette med å utvikle egne språkmodeller er ikke et norsk påfunn. Land som Italia, Tyskland, Frankrike og Belgia diskuterer det samme. Fordelen vår er at vi har digitalisert tilnærmet all tekst, mens de fleste andre land jobber med å skaffe treningsdata. Det har gitt oss muligheten til å faktisk sette modellen i produksjon, sier han. 

    NRK og Universitetet i Oslo har laget egne tjenester basert på NB Whisper. Politiet har uttalt at teknologien representerer et «enormt effektiviseringspotensial» når det kommer til transkribering av avhør. 

    Spår problemspesifikke modeller

    Myhre spår at NB Whisper kommer til å bli et verktøy i en verktøykasse av mange små modeller, som lages for å løse hver sine problemspesifikke oppgaver. 

    Dette er i motsetning til GPT-4, som er én stor generell modell, designet for å løse alle slags forskjellige oppgaver. Han forklarer at det er to store fordeler med å gjøre det på denne måten. 

    – Det første handler om at du kan renske ut masse drit, slik at det ikke ligger en masse internettsøppel eller kinesisk propaganda i treningsdataene. 

    Det andre handler om at små og spesifikke modeller krever mindre datakraft, kan kjøres på mindre maskiner – og enklere kan settes i produksjon uten at man må bygge ut enorme infrastrukturer og energikrevende datasentre. 

    Nasjonalbiblioteket jobber ikke bare med bøker og teknologi. Nylig møtte Sira Myhre paven i forbindelse med at Nasjonalbiblioteket og Vatikanet skal samarbeide om et stort digitaliserings- og arkiveringsprosjekt (© Vatican Media)

    Lager byggesteiner

    Nasjonalbibliotekets språkmodeller skiller seg fra kjente tjenester som ChatGPT, Gemini og Claude. Dette er ikke chat-baserte verktøy du kan kommunisere med, men snarere heller en teknologi som andre står fritt til å utvikle egne produkter og tjenester fra. 

    De vil bli bygget ut fra kjent teknologi, som GPT, Mistral og Llama fra Meta, og deretter trent, modellert og fintunet på unike datasett og parametere. 

    – Vi lager byggesteiner. Håpet vårt er at Microsoft, Schibsted, NRK eller andre gründere vil bruke modellene, nettopp fordi de leverer noe andre modeller ikke kan. Og at modellene vil gi de som allerede jobber med språk i Norge, forlag, aviser og forfattere, bedre redskaper enn det markedet gir dem i dag. Både som hjelpemidler og til egen forretningsutvikling, sier han. 

    – Når vi lager byggesteiner er det markedet som avgjør hva som fungerer, og ikke staten som skal bestemme at vi skal bruke den språkmodellen. 

    Vil du lære mer om språkmodeller?

    Digital Norway er en del av Nemonoor – en nasjonal hub for kunstig intelligens som skal sikre at virksomhetene som deltar får tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket de trenger for å lykkes med å ta i bruk KI.

    Flere av partnerne i Nemonoor tilbyr tjenester og kurs innen språkmodeller. Her er to anbefalinger:

    Sentrale begreper og tema i dette emnet: 

    Viktig med forretningsutvikling

    Myhre forklarer at mye av dette også handler om forretningsutvikling og om å legge til rette for norsk næring og innovasjon. 

    – Vi har muligheten til å stå på egne bein og være i en langt sterkere posisjon enn mange andre land. Det handler om mer enn bare språkmodeller. Det gjelder også teknologisk infrastruktur, som egen datakraft.

    Han viser til arbeidet med Sigma2 som jobber med tungregning og supercomputere, og at regjeringen har bevilget 20 millioner kroner til tungregningskapasitet for trening av språkmodeller. 

    – Norge kan ikke bare være brukere av Copilot og ChatGPT. Vi er også nødt til å være kreative, skapbare og delta i teknologiutviklingen, legger han til. 

    – Må kjenne til den norske erfaringen

    Men hvorfor er det egentlig så viktig med norske språkmodeller? Alle som har prøvd ChatGPT, Copilot eller Gemini merker at de er ganske gode i norsk. 

    Problemet er at ganske gode ikke holder når det kommer til nynorsk, samisk, dialekter eller andre nyanser i språket. 

    – KI kommer til å gjennomsyre alle samfunnsområder. I fremtiden kan vi ikke bruke en bank, søke på nett, melde oss inn i et idrettslag eller snakke med forvaltningen uten å være innom kunstig intelligens på en eller annen måte, sier Myhre. 

    – Om vi ikke lager gode modeller, er det til slutt KI som bestemmer fremtidens rettskriving. Vi vil lage redskaper som gjør at det fortsatt er Språkrådet og måten folk i Norge skriver på som avgjør hvordan vi skriver, ikke en algoritme fra Open AI.  

    Da er det avgjørende at treningsdataene gjenspeiler det norske språket – og norsk historie – på en god måte.

    – Modellene bør kjenne til norsk litteratur, trepartssamarbeidet og kvinnebevegelsen på 60-70-tallet. Ting som er helt særegne for den norske erfaringen. 

    – Det er viktig at dette, og ikke bare amerikanske samfunnsforhold, ligger til grunn når kunstig intelligens skal brukes i saksbehandlinger, skole, kredittvurderinger og andre viktige beslutninger. 

    Det er nemlig også et viktig poeng: Små, gjennomdokumenterte modeller har ikke den samme «black box»-problematikken som store språkmodeller. 

    Det er lettere å forstå hvordan de kommer fram til et svar. Derfor kan de være enklere å ta i bruk i miljøer med strenge krav til samsvar, nøyaktighet og nøytralitet.

    Forberedt på utfordringer

    Allerede har Nasjonalbiblioteket bevist at små, norske språkmodeller kan konkurrere mot de store og generelle kommersielle modellene på flere områder. 

    De har bygget opp kompetanse på treningsdata og utvikling – særlig gjennom et godt samarbeid med norske forskningsmiljøer. 

    Om statsbudsjettet vedtas, er planen å utvide verktøykassen av språkmodeller med flere generative modeller. Det viktigste er at de skal lage ting folk faktisk tar i bruk. 

    – Vi kommer sikkert til å se en rekke problemer og set backs. Noen modeller kommer sikkert til å gjøre feil, mens andre kommer ikke til å virke slik vi ønsker. Det må vi ta høyde for, akkurat som i et marked. 

    – For å lykkes må vi i hvert fall være kreative og tørre å feile.