Millionstøtte til Nemonoor: – Blant de mest innovative i Europa

Nemonoor er et av to norske innovasjonsnav som regjeringen støtter med 20 millioner kroner. – Løfter næringslivets KI-kompetanse, sier digitaliseringsministeren. 

Regjeringen setter av 20 millioner kroner til medfinansiering og oppfølging av to norske prosjekter knyttet til EUs forskningsprogram Digital Europa. 

Det ene av disse er Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens (KI). 

– Nemonoor bidrar til å løfte næringslivets KI-kompetanse, og jeg gleder meg til å se hva de kan få til i årene fremover, sier forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung. 

Senteret samler norske KI-miljøer og tilbyr både offentlige og private virksomheter kunnskap, testmiljøer, nettverk og verktøy for å komme i gang med anvendt bruk av kunstig intelligens. 

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Bak Nemonoor står forskningsinstitusjoner som NTNU, NORA.ai, Norway Health Tech, SINTEF, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP). 

Det er Digital Norway som administrerer senteret. 

–Vi har store forventninger, for Nemonoor har bevist at de kan gjøre en forskjell for næringslivet. Og vi klarer ikke den digitale omstillingen uten næringslivet og forskningsmiljøene med på laget, legger Tung til.  

Kommer næringslivet til gode 

Fra før er senteret delvis finansiert gjennom EU sitt forskningsprogram Digital Europa, som en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddy»). 

I praksis handler det om at Nemonoor er en del av en større europeisk satsing på klynger dedikert til digital innovasjon. 

– Jeg er stolt over at to norske nettverk hevder seg på linje med de mest innovative i hele Europa, sier Tung.  

Det finnes over 150 EDIHer i hele Europa. EU finansierer halvparten av prosjektkostnadene, men innvoasjonsnavene må finne måter å selv finansiere den andre halvparten. 

Mange land gir statlig støtte for å dekke den andre halvparten, og nå gjelder det også Norge. 

– I praksis betyr det at vi kan bli fullfinansiert, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor. 

Han legger til: 

– Bevilgningen kommer ikke først og fremst oss til gode. Det er norsk næringsliv som skal dra nytte av disse pengene. Vi skal kanalisere den kunnskapen vi har bygget opp i forskning og i klynger – og få den ut til virksomheter. 

Diagnoser og optimalisering av strømnettet 

Utviklingen og bruken av kunstig intelligens beveger seg i et enormt tempo, revolusjonerer industrier og forvandler måten vi jobber på. 

Ved Bærum sykehus brukes for eksempel kunstig intelligens til å levere raskere røntgenbilder, og bildegjenkjenningsteknologi for å diagnostisere tykktarmskreft. 

Energisektoren på sin side utvikler maskinlæringsmodeller for å optimalisere strømnettet, finne bærekraftige løsninger og drive vedlikehold. 

– Dette er praktisk anvendelse av KI som Nemonoor-medlemmene i Norway Health Tech og Smart Innovation Norway jobber med, sier Andreassen. 

Men dette er ikke løsninger som implementeres i en håndvending. 

Tilgang til tilstrekkelig og riktig data, god sikkerhet, strategiske valg, etiske vurderinger og regulatoriske krav er faktorer som må på plass for å lykkes med kunstig intelligens, sier senterlederen: 

– Den som klarer å utnytte og forstå KI har alt å vinne, men det er også viktig å vurdere fallgruvene. Det er ikke et arbeid man løser alene, men i fellesskap. Derfor er det så viktig at vi nå har ryggen fri til å sette fart på næringslivet med innovasjon, kunnskapsdeling og praktiske løsninger på tvers av sektorer. 

– Den grønne omstillingen er avhengig av digitalisering 

Også Oceanopolis, en norsk EDHI som retter seg inn mot digitale løsninger for hav og kyst, er en del av bevilgningen. 

Tung understreker betydningen av å satse på innovasjon som både tar for seg digital og bærekraftig teknologi: 

– Den grønne omstillingen er avhengig av digitalisering. Den omstillingen er særlig relevant i Norge, som er såpass avhengig av olje og gass, sier digitaliseringsministeren. 

Fra venstre bakerst: Lena Nymo Helli, Eli Haugerud, Lene Merethe Liodden, Stig Marthinsen, Elisabeth Svanholm Meyer, Eirik Andreassen, Monika Sandnesmo og Liv Dingsør.

I dette skiftet er kunstig intelligens og teknologioverføring helt avgjørende, forklarer hun: 

– Kunstig intelligens, og da særlig i samspill med andre teknologier som sensorikk og plattformteknologier, kommer til å legge mye av grunnlaget for næringslivet fremover. Dette stiller høyere krav til kunnskap, kompetanse og ekspertise. 

– innovasjonsnavene er viktige verktøy i å bidra i dette arbeidet. Og da er det viktig at de får finansiering for å få det til, avslutter Tung.

Lanserer senter for kunstig intelligens

Slik skal Nemonoor få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet.

Av Henning Brikt Andersen, Kommunikasjonssjef Digital Norway Alle foto, Dan-Børge Pedersen

Konsortiet bak Nemonoor

– Nemonoor skal være en tjenesteleverandør og en hub. Vi skal finne midler og støtte med helt konkrete ressurser til virksomheter. Og vi skal koble sammen aktører som kan dra nytte av hverandre, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.

Han er koordinator for Nemonoor, et helt nytt nasjonalt senter for kunstig intelligens. Senteret består av åtte partnere fra forskning, akademia, innovasjon, nettverk og testsentre.

Når Nemonoor nå lanseres, er formålet å bygge kompetanse og evne hos private og offentlige virksomheter til å ta i bruk kunstig intelligens. De skal også sikre synergier med andre aktører på nasjonalt og europeisk nivå.

Den nye nasjonale huben tilbyr kunnskapen, testsentrene og nettverket norske virksomheter trenger for å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens.

I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte.

– Kunstig intelligens har aldri vært mer omtalt, diskutert eller benyttet enn nå, forklarer Andreassen.

– Derfor er det stadig viktigere for bedrifter, organisasjoner og virksomheter å forstå og utnytte potensialet i teknologien.

Koordinator for Nemonoor – Eirik Andreassen, Digital Norway

Timingen er god

Maskinlæringsmodeller kutter utslipp på anleggsplasser. Datasyn effektiviserer og øker kvaliteten på norske veigjerder. Bildegjenkjenningsteknologi gir oppdrettere bedre verktøy for å overvåke aktivitet i mærene.

Det er bare noen eksempler på bruksområder av kunstig intelligens i norsk næringsliv i dag.

– Det har aldri vært så kort vei fra forskning til anvendelse på noe felt. Det skjer så mye, og det er spennende. Nå kan alle ta i bruk litt kunstig intelligens, selv uten å kunne programmere.

Morten Dalsmo, Sintef Digital & Inga Strümke, NTNU

Det sier Inga Strümke. Hun er forsker ved Norwegian Open AI Lab på NTNU og SimulaMet, med kunstig intelligens som fagfelt.

Vi er fortsatt tidlig i utviklingen, påpeker hun. Ingen kjenner omfanget av hvordan teknologien kommer til å påvirke samfunnet og verden vi lever i. Det gir mange muligheter, men også en rekke utfordringer.

Strümke mener timingen bak Nemonoor er god:

– I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte.

– KI kan kutte globale utslipp med en femtedel

Konsortiet bak Nemonoor består av noen av de fremste miljøene på kunstig intelligens i Norge;

NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Digital Norway, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).

Morten Dalsmo er konserndirektør i SINTEF Digital. Han poengterer at det er et skrikende behov i næringslivet for tilgang på ressurser som omhandler kunstig intelligens:

– Næringslivet har mye å gå på når det kommer til å dele data og kompetanse på tvers av bransjer og sektorer, begynner han og legger til:

– Kunstig intelligens har potensialet til å redusere globale utslipp med en femtedel innen 2030. I SINTEF er vi opptatt av å koble næringslivet på forskningsfronten og sørge for at kunstig intelligens tilpasses flere anvendelsesområder.

Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge, er også tydelig på at delingspotensialet i norsk næringsliv er stort:

– Nemonoor er en fantastisk koblingsboks mellom ulike bedrifter og næringer. Så er det opp til deltakere å gå inn i det med de gode spørsmålene og vilje til å dele. Hvis de gjør det, så er dette et helt uovertruffent bra initiativ.

Tettere på den europeiske utviklingen

Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddy»), og er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs 7-årige DIGITAL-program. Det innebærer at tjenestene vil tilbys gratis eller til en redusert pris.

I Europa pågår det for tiden et stort ressursløft når det kommer til kunstig intelligens, påpeker Andreassen. EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIHer i alle EU-medlemsland.

Andreassen forklarer at Europa har verdens høyeste tetthet av forskere, men samtidig verdens laveste andel av oppstartsbedrifter.

– Det er en indikasjon på at vi ikke klarer å overføre den kunnskapen som finnes i forskningsmiljøer og klynger til næringslivet, sier Andreassen og legger til:

Teknologien skal gjøres så tilgjengelig at alle kan ta den i bruk. Det er dit vi må.

Haugli trekker også frem viktigheten av å være påkoblet den europeiske arenaen:

– Det gir enorme merverdier hvis vi evner å ta den posisjonen i bruk. At vi internasjonalt klarer å posisjonere Norge som et spennende land når det kommer til bruk av kunstig intelligens.

Strümke er tydelig på at særlig forståelse og kunnskap knyttet til hva kunstig intelligens egentlig er, og hvordan det kan brukes, blir særlig viktig om norsk næringsliv skal bli gode på å ta teknologien i bruk.

– Også skulle jeg ønske vi hadde mer politisk ledelse på dette feltet. men nå skjer det faktisk en egenkoordinering. Det er et forsøk på å løse problemer sammen – og det er fantastisk, avslutter hun.