Datadeling kan spare sjømatnæringen for milliarder av kroner: Slik fungerer det

AquaCloud vil ta knekken på lakselusa med storskala deling av data på tvers av sjømatnæringen. Men det er bare begynnelsen…


Kristian Blom, daglig leder i AquaCloud. (Foto: Silje Ringheim).
– Det vi nå ser er at denne måten å dele industrielle data på har et vanvittig potensial til å skape ny innovasjon i havet, sier Kristian Blom, daglig leder i AquaCloud. (Foto: Silje Ringheim).


Sjømat er blant Norges største eksportnæringer. I 2022 solgte Norge nesten 3 millioner tonn sjømat til utlandet, for over 150 milliarder norske kroner. 

– Norsk økonomi er avhengig av en sunn sjømatnæring. Derfor er det også god grunn til å ta fiskehelse på alvor, sier Kristian Blom. 

Blom vokste opp i en oppdrettsfamilie, men utdannet seg innen programvareutvikling. Nå har han forent lidenskapen for havet med sin digitale kompetanse – som daglig leder for AquaCloud

Kan spare sjømatnæringen for fem milliarder i året

AquaCloud er et stordataprosjekt for sjømatnæringen, med formål om å legge til rette for deling av data på tvers av flere av bransjens ledende aktører. 

Utgangspunktet for prosjektet var å ta knekken på en verkebyll som skaper stadig større problemer for sjømatnæringen: Lakselus. 


Lakselus forårsaker høyere dødelighet og er hovedårsaken til at regjeringen har begrenset veksten i lakseproduksjon i deler av landet. (Foto: Silje Katrin Robinson).
Lakselus forårsaker høyere dødelighet og er hovedårsaken til at regjeringen har begrenset veksten i lakseproduksjon i deler av landet. (Foto: Silje Katrin Robinson).


De små parasittene infiserer oppdrettslaks, og gjør at sjønæringen går glipp av et samlet verdipotensial på over hundre milliarder i året.

– Vi har jobbet med å bekjempe lakselus ved hjelp av deling av data på tvers av sjømatnæringen over flere år, og begynner å se spennende resultater, forklarer Blom. 

Det er estimert at AquaCloud sin satsning på fiskehelse kan spare næringen for opp mot fem milliarder kroner i året. Prosjektet har også blitt fremhevet i en rapport publisert av regjeringen om ståa innen norsk digitalisering. 

Men det som startet som en helt konkret løsning på et helt konkret problem, er i ferd med å åpne opp for nye måter vi driver med havindustri: 

– Det vi nå ser er at denne måten å dele industrielle data på har et vanvittig potensial til å skape ny innovasjon i havet, sier Blom. 

For å forstå hva han mener, må vi forstå hva AquaCloud er, hvordan datadeling på tvers av «konkurrenter» i samme næring foregår – og ikke minst: Hvordan data og bekjemping av lakselus henger sammen. 

Medlemmer blant verdens ledende sjømatbedrifter

La oss begynne med navnet. Aqua sier seg selv, og det gjør til en viss grad også Cloud. Selve omdreiningspunktet i prosjektet er nemlig en skybasert dataplattform, som også bærer navnet AquaCloud. 

Plattformen er bygd opp som et tradisjonelt datavarehus, som samler, organiserer og strukturerer data fra ulike kilder til brukbare datasett. 

Og kildene? Noen av Norges – og verdens – ledende sjømatbedrifter:  

AquaCloud har medlemmer som Lerøy Seafood, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Lingalaks, Cermaq Norway, SalMar og Bolaks, med flere. 

– Flere av konsernene har drevet med oppdrett siden slutten av 60-tallet, opplyser Blom.

Men det å få aktører med over 50 års fartstid, som konkurrerer om de samme ressursene, til plutselig å samarbeide om å dele data –  det er enklere sagt enn gjort. 

– Å dele ressurser med direkte konkurrenter … Historisk sett er det ikke slik man driver business, legger han til. 

Fremoverlent sjømatnæring

For data er også ressurser. På samme måte som fisk, merder og lokaliteter er ressurser. 

For at data mest mulig effektivt skal kunne brukes til å løse problemer, som å finne nye måter å håndtere lakselus på, trengs det mye data. 

Ikke bare direkte informasjon om selve parasittene: Alt fra data om havtemperatur, havkvalitet, fiskefôr, medisinske data, rapporter og rutiner – til inspeksjoner, prøvetaking og kontroll – kan sammenstilles for å gi ny innsikt. 

Dette er innsikt man ikke nødvendigvis klarer å finne ut av på egen hånd. Innsikt som først blir en ressurs som stordata. Da er det nødvendig å hente disse dataene fra flere, sammenlignbare kilder.

– Å få på plass en infrastruktur for innhenting og deling av stordata er enkelt. Å få folk til å samhandle og akseptere at man skal dele egne data med andre, det krever en god del, sier Blom. 

Datadeling på tvers av virksomheter på en felles dataplattform handler derfor vel så mye om organisering, som det handler om teknologi, forklarer han videre. 

Heldigvis er sjømatnæringen fremoverlent. 

Bygget tillit

Det er nemlig mange spørsmål både AquaCloud og de involverte partene er nødt til å ta stilling til.

Kan alle være trygge på at dataene forvaltes på en trygg måte? Har de gode protokoller og retningslinjer, som blant annet sørger for at dataene ikke representeres skjevt? Skal alle være likeverdige eiere av dataplattformen? Og hvem har ansvaret for at dataene er korrekte: AquaCloud – eller bedriftene? 

På toppen av det hele kommer nasjonale og internasjonale lover og reguleringer for deling av industrielle data, blant annet EUs dataforordning, eller «Data Act» – som snart trer i kraft. 

Som oppdrettsbedrift kunne man kanskje vært fristet til å kaste alt av ambisjoner om datadeling over bord, og heller lagt alt av fokus på daglig drift.

Det er ikke tilfellet med AquaCloud og samarbeidspartnerne: 

– Sammen har vi bygd opp tillit, oppsummerer Blom. 

De har jobbet systematisk med å få på plass et avtaleverk som sikrer en juridisk trygghet for alle. 

– På toppen av dette har vi tatt hånd om governance – altså et styringsrammeverk – der vi er tydelige på hvilke data vi har, hvilken sensitivitet dataene har og hvem som kan få tilgang til dem. 

For å håndtere dette har de også en styringsgruppe bestående av dataeierne, altså oppdretterne, som vurderer alle datasett AquaCloud produserer og regulerer tilgang. 

– Dette høres ut som en tung prosess, men vi har jobbet med å strømlinjeforme det over tid. Dette går raskere for hver gang, og kanskje viktigst:

– Dataene vi samler inn, er data som kan forvaltes på en trygg og sikker måte. 

En standard forskningen har etterlyst i mange tiår

Tilbake til kampen mot lakselusen. 

Du husker kanskje at lakselus koster oppdrettsnæringen flere hundre milliarder kroner i året? Til tross for dette, fantes det ingen konkret standard for å klassifisere hvorfor fisk dør, eller hvorfor vi mister fisk. 

Man brukte ulike begreper og ulike måter å kategorisere på, nummerere og rapportere på.

– En standard har blitt etterlyst av forskningen i mange tiår, forklarer Blom. 

Derfor gikk AquaCloud inn i et samarbeid med Sjømat Norge, NMBU og Veterinærinstituttet, hvor målet var å utarbeide nettopp en slik standard for fisketap – og død: en kodeliste, med klare retningslinjer klassifisering. 

AquaCloud fikk kodelisten implementert hos oppdretterne. Data som strømmet inn ble deretter strukturert og standardisert i dataplattformen – og omgjort til funksjonelle datasett. 

– Slik satt vi på et datasett om dødelighet hos fisk med en felles terminologi. Altså et datasett med god datakvalitet, legger Blom til. 


Karsten Blom er daglig leder i AquaCloud. Han er tydelig på at juridiske rammeverk og god styring har vært helt avgjørende for å bygge tillit blant medlemsbedriftene. (Foto: AquaCloud).
Karsten Blom er daglig leder i AquaCloud. Han er tydelig på at juridiske rammeverk og god styring har vært helt avgjørende for å bygge tillit blant medlemsbedriftene. (Foto: AquaCloud).

Datasettet ble så sendt tilbake til Veterinærinstituttet, som leverte verdifull analyse. 

– Analysene ga bedriftene innsikt i årsakssammenhenger og et mer presist grunnlag for beslutninger og prioriteringer. 

Det er altså antatt at det er 5 milliarder kroner i året å spare på dette beslutningsgrunnlaget. 

– I samarbeid med sjømatnæringen i Norge og våre samarbeidspartnere i Sjømat Norger, NMBU og Veterinærhøgskolen realiserte vi dette prosjektet på relativt kort tid. Nå er spørsmålet hva vi kan klare videre. 

Ser på muligheter med kunstig intelligens og felles datatjenester 

Blom forteller at de er i gang med å bygge nye samhandlingsprosjekter hvor flere aktører går sammen for å løse felles utfordringer i sjømatnæringen. 

– Uten å gå for mye i detalj, ser vi på problemstillinger som kan takles i samarbeid mellom oppdretter og leverandørindustrien, forklarer han. 

Det er i stor grad slik AquaCloud fungerer i dag. Som en «bro» mellom brukbar data og analyse. Men i fremtiden mener Blom det er naturlig å se om man kan levere begge deler: 

– Når vi ser på fremveksten av kunstig intelligens og de mulighetene som oppstår, er det naturlig å tenke at AquaCloud kan levere en samhandlingsplattform for utvikling av felles datatjenester og trene på felles datasett. 

Han legger til:

– At datadeling ikke bare skal handle om utveksling av data – men også om analyse og utvikling mot spesifikke mål. 

– Potensielt et vanvittig datagrunnlag  

Hvordan kan vi best rigge sjømatnæringen for vekst? Hvordan kan vi for eksempel bruke fakta om fjordene og lokaliteter til å ta bedre valg når man utsetter fisk eller legger opp et anlegg? 

Dette er spørsmål Blom mener er viktige for fremtiden. 

På sikt er målet at AquaCloud skal samle inn rådata fra oppdrettere, blant annet gjennom et nettverk av sensorer og IoT-enheter.

– For meg er det åpenbart at dersom vi klarer å samle inn disse dataene, og dele dem videre slik at de er tilgjengelige for bruk innen innovasjon, forvaltning og forskning, så kan man ta bedre valg. 

Han mener det ligger åpenbare muligheter, bare i det at næringen har fysiske installasjoner som kontinuerlig samler inn sensoriske data. 

– Du har potensielt tusen kontrollstasjoner på alt fra temperatur, oksygen, sanitet, strømforhold, bølgeforhold og andre typer informasjon, Hvis man hadde klart å organisere disse, så får man et vanvittig datagrunnlag for alle som driver med forskning og utvikling innenfor havet. 

– Vi kan vokse med data og bevege oss raskere. I stedet for å være reaktive og løse problemer når de oppstår, kan data gjøre oss proaktive.