En ny rapport bestilt av NHO viser en lys fremtid for norsk økonomi – så fremt næringslivet skaffer seg innsikten og kompetansen som trengs.
Frem mot 2040 kan verdiskapingen i norsk næringsliv øke med 5600 milliarder kroner, forutsatt at bedriftene begynner å implementere kunstig intelligens i dag.
Det største hinderet for å oppnå denne økonomiske veksten? Kompetanse og innsikt i mulighetene for den enkelte bedrift. Dette er hovedfunnene i en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, utført på bestilling fra NHO.
– Disse funnene understreker behovet for at så mange norske bedrifter som mulig får hjelpen de trenger til å ta i bruk kunstig intelligens, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.
Han er leder for Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, som er støttet både av regjeringen og EUs Digital Europe-program. Målsettingen er å øke kunnskapen og bruken av KI i ulike bransjer.
Digital Norway har også fungert som rådgivere og informanter for rapporten.
– Nå som vi har et konkret tall på den potensielle verdien for norsk næringsliv håper vi det vil motivere flere til å starte kartlegging av sin bedrift, sier Andreassen.
– Denne omstillingen kommer, og vi har alt å vinne på å hjelpe hverandre frem i denne spennende tiden.
Stor vekst med generativ KI
I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse skilles det mellom generativ KI og øvrig KI kombinert med andre digitaliseringsgrep. Mens sistnevnte skal stå for 3600 milliarder kroner av løftet, er anslaget for bruk av generativ KI alene på 2000 milliarder kroner.
Anslaget er basert på økt verdiskaping per arbeidede time, hvor den viktigste kilden til vekst er bruk av stadig bedre teknologi.
I prosent anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI – når den er kommet i allmenn bruk – vil kunne gi en vekst på 1,5 prosentpoeng. Imidlertid heter det seg i rapporten at:
«Utviklingen innen AI skjer nå så raskt at våre beregninger kan undervurdere hvor stor betydning dette vil ha framover.»
Fakta: Fem viktige funn fra rapporten
- Bruken av KI gir høyere verdiskaping og produktivitet hos norske virksomheter:
- Dersom virksomheter begynner å nyttiggjøre seg av kunstig intelligens allerede i dag, anslås det at verdiskapingen vil øke med om lag 5 600 milliarder kroner mot 2040. Til sammenligning utgjør dette omtrent en tredjedel av oljefondets markedsverdi.
- Analysen ser på næringslivet i bredt, og konkluderer med at kunstig intelligens kan frigjøre arbeidskraft, øke produktivitet og bidra til nye produkter i alle bransjer.
- En av fire virksomheter bruker KI:
- 24 prosent av norske virksomheter bruker kunstig intelligens på en eller annen måte. Halvparten av disse igjen er i gang med å utvikle strategier for bruk av KI.
- KI kan løse sentrale samfunnsutfordringer:
- Rapporten trekker frem hvordan kunstig intelligens kan brukes for å håndtere fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og grønn omstilling.
- Samtidig peker den på flere nye samfunnsutfordringer forbundet med KI. Blant disse er manglende innsikt i hvordan algoritmene fungerer, datakvalitet og omstillingskostnader.
- Den største barrieren for å komme i gang er kompetanse:
- Manglende kompetanse og innsikt oppgis som hovedbarriere, både for virksomheter som bruker KI og de som lar vær.
- Reguleringer, lovverk og rammebetingelser påvirker bruken av KI:
- 30 prosent av de som oppgir å ikke bruke KI-verktøy i dag sier de bekymrer seg for brudd på lovverk knyttet til datavern eller personvern. Også for de som tar det i bruk sier det er vanskelig å navigere i reguleringer som GDPR, Data Act, AI Act og mer.
– Må tas i bruk nå
Per i dag er bruken av KI i vekst, og i en spørreundersøkelse tilknyttet rapporten benyttes teknologien av én av fire bedrifter. Det er Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO for kompetanse, innovasjon og digitalisering, glad for.
– Digitalisering og kunstig intelligens gir virksomheter store muligheter. Alle norske virksomheter bør tenke strategisk om KI, sier hun.
Likevel, avdelingsdirektøren mener tempoet må opp:
– Rapporten viser at vi har en mulighet til å snu den fallende produktivitetsveksten, men det er viktig å presisere at dette avhenger av å ta teknologien i bruk nå – ikke om fem år.
Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse vil nemlig det å utsette implementeringen kun gi en produktivitetsvekst på 450 milliarder.
Samtidig er det andre potensielle oppsider beskrevet som også kan glippe. For eksempel kan KI frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver og bransjer, for eksempel helse- og omsorgssektoren.
– KI vil også være en viktig ressurs i klima- og energiomstillingen, påpeker Borsch.
Les rapporten i sin helhet på NHOs nettsider.
