KI og ny bruk av data: Slik bygger Statsbygg for fremtiden

Statsbygg jobber med et pilotprosjekt hvor de tar i bruk droner og maskinlæringsalgoritmer for å automatisk detektere skader på fasader og tak (Foto: Statsbygg).
Statsbygg jobber med et pilotprosjekt hvor de tar i bruk droner og maskinlæringsalgoritmer for å automatisk detektere skader på fasader og tak (Foto: Statsbygg).


– Vi er i ferd med å bygge om organisasjonen for å tenke data først, sier avdelingsdirektør for dataanalyse i Statsbygg. Dette er hvordan: 

En drone summer langs med en bygningsfasade og over taket. Et varmesøkende kamera skanner overflatene for løs takstein, fuktskader og lekkasjer. 

Dette er ikke et leketøy eller en slags teknologisk gimmick. Tvert imot er inspeksjon av tak og fasader en lovpålagt oppgave Statsbygg utfører jevnlig på alle sine 2300 eiendommer.

Droneteknologi sparer Statsbygg for 10 millioner kroner i året. I tillegg unngår de fareelementet ved å manuelt inspisere høyden. 

Nå jobber Statsbygg med å utforske om datafangsten fra dronene, kombinert med bildegjenkjenning og kunstig intelligens, kan gi ytterligere produktivitetsbesparelser i driften. 

– Vi tester ut en pilot for droner som automatisk skal kunne detektere skader og sprekker for fasader, sier Brendan Slater, avdelingsdirektør for dataanalyse i Statsbygg. 

Så og si i sanntid skal en maskinlæringsalgoritme, basert på Statsbygg sine data, levere en tilstandsrapport hentet fra dronedataene til driftslederen på byggeprosjektet. 


Brendan Slater, avdelingsdirektør for dataanalyse i Statsbygg. (Foto: Statsbygg).
Brendan Slater, avdelingsdirektør for dataanalyse i Statsbygg. (Foto: Statsbygg).


Piloten er et samarbeid mellom et selskap som spesialiserer seg på bildegjenkjenningsteknologi for biler og forskningsinstituttet Sintef. 

– Teknologien er moden. Men for at den skal fungere optimalt gjenstår det en god del arbeid med å definere hva som faktisk er en skade. Dette går på datakvalitet, legger han til. 

Dette er bare et enkelteksempel på hvordan Statsbygg tar i bruk innovasjon, ny teknologi og digitale hjelpemidler for å bygge og drifte bedre. 

– Vi er i ferd med bygge om organisasjonen for å tenke data først, forklarer Slater. 

Satsning på data

Å digitalisere en virksomhet kan på mange måter ligne på en byggeprosess. For at mange mindre deler sammen skal fungere som en helhet, er man avhengig av et godt forarbeid og en solid grunnmur. 

Og når selve reisverket står klart, er det kanskje de store vinduene, fasadene av tre og fargene du først legger merke til. Men skjult under overflaten finnes en infrastruktur bestående av rør, gipsvegger, stendere og strømledninger. 

– Slik dette må være på plass i et bygg, trenger vi også en hel rekke bestanddeler for å kunne bli datadrevne. Vi trenger infrastruktur i form av en robust dataplattform, compliance, kompetente medarbeidere – og vi må sikre god datakvalitet, sier Slater. 

Han trekker frem et eksempel fra piloten for skadedeteksjon med droner, for å gi et eksempel med hvordan Statsbygg jobber med datakvalitet i praksis. 

For hvordan kan man egentlig definere en skade? Er en centimeter lang sprekk egentlig en skade? Utgjør sprekken en større risiko om den danner seg på et spesifikt punkt på bygget? Hvordan påvirker lokalklima, vinter og vær alvorsgraden? 

– Slike forhold må systemet klare å beskrive. Vi må evne å gjøre personlige erfaringer og kompetanse om til noe maskiner forstår, kan lære av og videreutvikle, legger Slater til. 

For at dronedata skal kunne anvendes på en verdifull måte, er det med andre ord helt avgjørende med god datakvalitet, en dataplattform som evner å analysere dataene som mates inn i den, medarbeidere som forstår sitt ansvar i helheten med å samle inn og strukturere data – i tillegg til gode styrings- og beslutningsrammeverk rammeverk for dataanalyse. 

Lar seg inspirere av Kartverket 

Droneprosjektet er en del av byggBOKS, et innovasjonsprosjekt der Statsbygg finansierer, eksperimenterer og tester ut piloter og nye ideer for byggebransjen. 

– Det er helt vesentlig for oss å jobbe med innovasjon. Det betyr ikke at vi i Statsbygg skal være gründere og finne opp hjulet på nytt. Men vi skal bidra til å finansiere prosjekter, tilgjengeliggjøre vår kompetanse og eiendommer – og ved behov dele data som muliggjør nye tanker og idéer. På den måten kan vi bidra til å utvikle hele næringen.

For Statsbygg sitter på enorme data. Historiske data, materialdata, geografiske data om grunnforhold og vær, juridiske data, bare for å nevne noe.

– Se til Kartverket, og hva som skjedde da de begynte å dele sine data offentlig. Det har ført til en hel rekke nye tjenester og produkter. Vår ambisjon er å få til noe lignende, sier Slater. 

Kan stille krav til bransjen

Så hvorfor er det egentlig så viktig for et statlig forvaltningsselskap å bli bedre på digital utnyttelse, innovasjon og datadreven teknologi? 

– Statsbygg er større enn seg selv. Vi har et ansvar og et mandat som favner hele byggenæringen i Norge. Slik sett kan vi være med å stille krav til bransjen. Vi kan stille krav til mer effektiv bruk av materialer, bedre bruk av teknologi og lavere utslipp, sier Slater. 

 Han understreker at dronepiloten først og fremst er et eksempel, men at det finnes muligheter gjennom hele verdikjeden. Måten Statsbygg rigger seg for datadreven drift vil derfor gi store mulighetsrom for både utvikling og læring i hele bransjen. 

– Klarer vi selv å utforme nye beste praksiser, kan vi bidra til å gjøre dette til bransjestandarder, avslutter han.