Slik skal Nemonoor få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet.
Av Henning Brikt Andersen, Kommunikasjonssjef Digital Norway Alle foto, Dan-Børge Pedersen
– Nemonoor skal være en tjenesteleverandør og en hub. Vi skal finne midler og støtte med helt konkrete ressurser til virksomheter. Og vi skal koble sammen aktører som kan dra nytte av hverandre, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.
Han er koordinator for Nemonoor, et helt nytt nasjonalt senter for kunstig intelligens. Senteret består av åtte partnere fra forskning, akademia, innovasjon, nettverk og testsentre.
Når Nemonoor nå lanseres, er formålet å bygge kompetanse og evne hos private og offentlige virksomheter til å ta i bruk kunstig intelligens. De skal også sikre synergier med andre aktører på nasjonalt og europeisk nivå.
Den nye nasjonale huben tilbyr kunnskapen, testsentrene og nettverket norske virksomheter trenger for å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens.
I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte.
– Kunstig intelligens har aldri vært mer omtalt, diskutert eller benyttet enn nå, forklarer Andreassen.
– Derfor er det stadig viktigere for bedrifter, organisasjoner og virksomheter å forstå og utnytte potensialet i teknologien.
Timingen er god
Maskinlæringsmodeller kutter utslipp på anleggsplasser. Datasyn effektiviserer og øker kvaliteten på norske veigjerder. Bildegjenkjenningsteknologi gir oppdrettere bedre verktøy for å overvåke aktivitet i mærene.
Det er bare noen eksempler på bruksområder av kunstig intelligens i norsk næringsliv i dag.
– Det har aldri vært så kort vei fra forskning til anvendelse på noe felt. Det skjer så mye, og det er spennende. Nå kan alle ta i bruk litt kunstig intelligens, selv uten å kunne programmere.
Det sier Inga Strümke. Hun er forsker ved Norwegian Open AI Lab på NTNU og SimulaMet, med kunstig intelligens som fagfelt.
Vi er fortsatt tidlig i utviklingen, påpeker hun. Ingen kjenner omfanget av hvordan teknologien kommer til å påvirke samfunnet og verden vi lever i. Det gir mange muligheter, men også en rekke utfordringer.
Strümke mener timingen bak Nemonoor er god:
– I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte.
– KI kan kutte globale utslipp med en femtedel
Konsortiet bak Nemonoor består av noen av de fremste miljøene på kunstig intelligens i Norge;
NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Digital Norway, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).
Morten Dalsmo er konserndirektør i SINTEF Digital. Han poengterer at det er et skrikende behov i næringslivet for tilgang på ressurser som omhandler kunstig intelligens:
– Næringslivet har mye å gå på når det kommer til å dele data og kompetanse på tvers av bransjer og sektorer, begynner han og legger til:
– Kunstig intelligens har potensialet til å redusere globale utslipp med en femtedel innen 2030. I SINTEF er vi opptatt av å koble næringslivet på forskningsfronten og sørge for at kunstig intelligens tilpasses flere anvendelsesområder.
Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge, er også tydelig på at delingspotensialet i norsk næringsliv er stort:
– Nemonoor er en fantastisk koblingsboks mellom ulike bedrifter og næringer. Så er det opp til deltakere å gå inn i det med de gode spørsmålene og vilje til å dele. Hvis de gjør det, så er dette et helt uovertruffent bra initiativ.
Tettere på den europeiske utviklingen
Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddy»), og er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs 7-årige DIGITAL-program. Det innebærer at tjenestene vil tilbys gratis eller til en redusert pris.
I Europa pågår det for tiden et stort ressursløft når det kommer til kunstig intelligens, påpeker Andreassen. EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIHer i alle EU-medlemsland.
Andreassen forklarer at Europa har verdens høyeste tetthet av forskere, men samtidig verdens laveste andel av oppstartsbedrifter.
– Det er en indikasjon på at vi ikke klarer å overføre den kunnskapen som finnes i forskningsmiljøer og klynger til næringslivet, sier Andreassen og legger til:
“Teknologien skal gjøres så tilgjengelig at alle kan ta den i bruk. Det er dit vi må.”
Haugli trekker også frem viktigheten av å være påkoblet den europeiske arenaen:
– Det gir enorme merverdier hvis vi evner å ta den posisjonen i bruk. At vi internasjonalt klarer å posisjonere Norge som et spennende land når det kommer til bruk av kunstig intelligens.
Strümke er tydelig på at særlig forståelse og kunnskap knyttet til hva kunstig intelligens egentlig er, og hvordan det kan brukes, blir særlig viktig om norsk næringsliv skal bli gode på å ta teknologien i bruk.
– Også skulle jeg ønske vi hadde mer politisk ledelse på dette feltet. men nå skjer det faktisk en egenkoordinering. Det er et forsøk på å løse problemer sammen – og det er fantastisk, avslutter hun.
