Nemonoor er et av to norske innovasjonsnav som regjeringen støtter med 20 millioner kroner. – Løfter næringslivets KI-kompetanse, sier digitaliseringsministeren.
Regjeringen setter av 20 millioner kroner til medfinansiering og oppfølging av to norske prosjekter knyttet til EUs forskningsprogram Digital Europa.
Det ene av disse er Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens (KI).
– Nemonoor bidrar til å løfte næringslivets KI-kompetanse, og jeg gleder meg til å se hva de kan få til i årene fremover, sier forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung.
Senteret samler norske KI-miljøer og tilbyr både offentlige og private virksomheter kunnskap, testmiljøer, nettverk og verktøy for å komme i gang med anvendt bruk av kunstig intelligens.
Bak Nemonoor står forskningsinstitusjoner som NTNU, NORA.ai, Norway Health Tech, SINTEF, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).
Det er Digital Norway som administrerer senteret.
–Vi har store forventninger, for Nemonoor har bevist at de kan gjøre en forskjell for næringslivet. Og vi klarer ikke den digitale omstillingen uten næringslivet og forskningsmiljøene med på laget, legger Tung til.
Kommer næringslivet til gode
Fra før er senteret delvis finansiert gjennom EU sitt forskningsprogram Digital Europa, som en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddy»).
I praksis handler det om at Nemonoor er en del av en større europeisk satsing på klynger dedikert til digital innovasjon.
– Jeg er stolt over at to norske nettverk hevder seg på linje med de mest innovative i hele Europa, sier Tung.
Det finnes over 150 EDIHer i hele Europa. EU finansierer halvparten av prosjektkostnadene, men innvoasjonsnavene må finne måter å selv finansiere den andre halvparten.
Mange land gir statlig støtte for å dekke den andre halvparten, og nå gjelder det også Norge.
– I praksis betyr det at vi kan bli fullfinansiert, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor.
Han legger til:
– Bevilgningen kommer ikke først og fremst oss til gode. Det er norsk næringsliv som skal dra nytte av disse pengene. Vi skal kanalisere den kunnskapen vi har bygget opp i forskning og i klynger – og få den ut til virksomheter.
Diagnoser og optimalisering av strømnettet
Utviklingen og bruken av kunstig intelligens beveger seg i et enormt tempo, revolusjonerer industrier og forvandler måten vi jobber på.
Ved Bærum sykehus brukes for eksempel kunstig intelligens til å levere raskere røntgenbilder, og bildegjenkjenningsteknologi for å diagnostisere tykktarmskreft.
Energisektoren på sin side utvikler maskinlæringsmodeller for å optimalisere strømnettet, finne bærekraftige løsninger og drive vedlikehold.
– Dette er praktisk anvendelse av KI som Nemonoor-medlemmene i Norway Health Tech og Smart Innovation Norway jobber med, sier Andreassen.
Men dette er ikke løsninger som implementeres i en håndvending.
Tilgang til tilstrekkelig og riktig data, god sikkerhet, strategiske valg, etiske vurderinger og regulatoriske krav er faktorer som må på plass for å lykkes med kunstig intelligens, sier senterlederen:
– Den som klarer å utnytte og forstå KI har alt å vinne, men det er også viktig å vurdere fallgruvene. Det er ikke et arbeid man løser alene, men i fellesskap. Derfor er det så viktig at vi nå har ryggen fri til å sette fart på næringslivet med innovasjon, kunnskapsdeling og praktiske løsninger på tvers av sektorer.
– Den grønne omstillingen er avhengig av digitalisering
Også Oceanopolis, en norsk EDHI som retter seg inn mot digitale løsninger for hav og kyst, er en del av bevilgningen.
Tung understreker betydningen av å satse på innovasjon som både tar for seg digital og bærekraftig teknologi:
– Den grønne omstillingen er avhengig av digitalisering. Den omstillingen er særlig relevant i Norge, som er såpass avhengig av olje og gass, sier digitaliseringsministeren.
I dette skiftet er kunstig intelligens og teknologioverføring helt avgjørende, forklarer hun:
– Kunstig intelligens, og da særlig i samspill med andre teknologier som sensorikk og plattformteknologier, kommer til å legge mye av grunnlaget for næringslivet fremover. Dette stiller høyere krav til kunnskap, kompetanse og ekspertise.
– innovasjonsnavene er viktige verktøy i å bidra i dette arbeidet. Og da er det viktig at de får finansiering for å få det til, avslutter Tung.