Et seks måneders program har satt i gang mønstergjenkjenning av grisens kromosom, ruteoptimalisering av avfallsinnhenting og mer. – Et stjerneeksempel, sier digitaliseringsministeren.
Kunstig intelligens (KI) treffer ikke bare de som jobber på kontor og foran datamaskiner. I 2024 har teknologien nådd ut i åkre og i grisebinger. Her kan KI spille en rolle i å sørge for matsikkerhet, minske matsvinn og finne bærekraftige og effektive løsninger for landbruk og matproduksjon.
– Norge skal ikke jakte på kunstig intelligens for teknologiens skyld. Vi skal bruke det til å løse utfordringer. Og hva er vel mer matnyttig enn dette?
Det sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun innledet The AgriFoodTech AI Initiative sitt avslutningsarrangement på Hamar.
Programmet har vært en satsing for å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi.
Det er utviklet i samarbeid mellom NCE Heidner Biocluster og Digital Norway, og levert av ÅKP, SINTEF og Digital Norway, tre av partnerne i Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens.
Prosjektet er delfinansiert av EU og Innovasjon Norge.
– Jeg synes dagens arrangement og program er et stjerneeksempel på hvordan det skal jobbes med den faglige tilnærmingen til ny kompetanse, la Tung til.
KI-løsninger for mat og landbruk
Deltakerne i programmet inkluderer selskaper som Norsvin, Geno, Mimiro, Felleskjøpet, Norsk Institutt for Bioøkonomi, Biobank og avfallsselskapet Sirkula.
På avslutningsarrangementet delte deltakerne sine erfaringer og viste hvordan kunstig intelligens kan forbedre virksomhetenes prosesser.
Her handlet det ikke om tomme løfter og buzzord, men om konkrete løsninger.
For eksempel presenterte Biobank hvordan de tenker maskinlæring på sikt kan gjenkjenne mønstre i grisens kromosom, og slik automatisk detektere sjelden sykdom. Sirkula viste frem hvordan ruteoptimalisering kan gjøre innhenting av avfall mer effektivt.
Alle bedriftene som deltok fikk tilbud om 50 timer med veiledning av Sintef. Timene ble brukt til å identifisere bruksområder og utvikle løsninger, skreddersydd for hver enkelt bedrift.
Akkurat dette er viktig for å lykkes med digital innovasjon, sier Eirik Andreassen, leder av Nemonoor.
– Her i Norge er vi veldig glade i piloter. Men vi må også øve oss på å implementere erfaringer fra prøveprosjektene og våge å faktisk endre måten vi jobber på. Det er dette programmet et godt eksempel på, sier han.
Bedriftene viste også frem resultatene fra en digital modenhetsanalyse, utviklet av Ålesund Kunnskapspark, som er blant partnerne i Nemonoor.
– En slik kartlegging gir en god oversikt over hvilke muligheter bedriftene har, sier Andreassen.
Et landslag for digital omstilling
Nemonoor består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre, hvor målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.
Senteret er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs DIGITAL-program, og er én av to norske EDIH-er (European Digital Innovation Hubs).
– Dersom Norge skal styrke sin konkurransekraft i årene framover, må norsk næringsliv bli mye bedre til å utnytte mulighetene i digital teknologi. Vi vet at norske bedrifter har gode forutsetninger for digitalisering, men det er store forskjeller i erfaring og kunnskapsnivå, sier Ingrid Wik, Nasjonalt kontaktpunkt for Digital Europa programmet i Innovasjon Norge.
– Her fyller EDIH-ene et stort kundebehov. Jeg er imponert over det landslaget som nå er samlet for å hjelpe bedriftene med grønn og digital omstilling og innovasjon, legger hun til.
Problemløsing er viktigst
For å kunne bruke teknologi og digitalisering best mulig, bør utgangspunktet være et problem som skal løses. Dette er kjernen i SINTEFs bidrag inn i EU-prosjektet Nemonoor, som består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre. Målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.
– Nemonoor passer godt til SINTEF, fordi vi jobber inn i teknologien fra ulike innfallsvinkler. Ved å gå i dialog med små- og mellomstore bedrifter kan vi få innsikt i deres utfordringer, og samtidig bidra med å finne riktig type bruk av kunstig intelligens for dem, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.
SINTEF Digital er et deep tech institutt, som jobber med hele verdikjeden fra forskning på, og produksjon av, mikrobrikker og sensorer til algoritmer og software-utvikling. Denne faglige bredden gjør at SINTEF kan levere både på bruk og utvikling av kunstig intelligens, som kan skreddersys for bedrifter.
– Noen bedrifter er klare for å gjøre store endringer ved hjelp av kunstig intelligens, mens andre trenger mer tid. SINTEF kan hjelpe både de bedriftene som ikke er helt klare, og de som selv vet hvordan de ønsker å ta i bruk algoritmer og modeller. Vi synes det er spennende å bidra inn i et kunnskapsmiljø, som kan dra nytte av vår tverrfaglighet, sier Hagen.
«Premiere» for Nemonoor
Andreassen forteller at The AgriFoodTech AI Initiative på mange måter er en «premiere» på en større og samlet leveranse fra Nemonoor.
– Jeg er imponert over alt matindustrien har presentert i dag. Dette er kroneksempler på hvordan KI kan brukes for å optimalisere prosesser, produsere mer effektivt og automatisere manuelle oppgaver. Fremgangsmåten kan dessuten skaleres og overføres til andre bransjer og sektorer.
– Nå er vi i gang med å sette norske virksomheter i stand til å ta i bruk KI. Vi gleder oss til hva fortsettelsen har i vente, sier han.
Problem og løsning i samme rom
Han mener nettopp slike målrettede samarbeid er måten digital innovasjon bør gjennomføres for å kunne møte fremtidens utfordringer.
– Bransjen går sammen for å heve kompetansen og identifisere konkrete bruksområder for bruk av KI. Det legger til rette for god erfaringsutveksling hvor ulike aktører spiller hverandre gode, sier Andreassen.
Han peker også på gevinstene som oppstår når fageksperter innen landbruk og matproduksjon knyttes sammen med Sintefs teknologieksperter.
– Vi får problem og løsning i samme rom. Vi får kartlagt hvilke data bedriftene sitter på, hvor digitalt modne virksomhetene er – og hva som skal til for å ta de neste stegene.
– Heldige som har Nemonoor
Digitaliseringsministeren trekker frem Nemonoor som en viktig aktør for norsk omstillingsevne.
– Kunstig intelligens er blant de kraftigste verktøyene vi har i verktøykassen vår når vi skal løse store samfunnsutfordringer, sier Tung.
– Vi er heldige som har Nemonoor som et av våre digitale innovasjonsnav, som hjelper å øke kompetansen på og anvendelsen av kunstig intelligens i norsk næringsliv.
Mangel på kunnskap er blant de største barrierene når det kommer til å ta kunstig intelligens i bruk, mener hun.
– Det å bruke tid på å dele erfaringer og bygge nettverk er en av hovedingrediensene for å lykkes, sier ministeren.
Stort potensial
Anja Løkken Stokke, leder for digitalisering i NCE Heidner Biocluster, forteller om gode tilbakemeldinger fra bedriftene. Hun tror at AgriFoodTech AI Initiative bare er starten på et lengre samarbeid med Nemonoor.
– Selv om dette var et avslutningsarrangement for programmet, så representerer det snarere en begynnelse enn en slutt. Nå skal virksomhetene bygge videre på løsningene, og vi har allerede snakket med Nemonoor om hvordan vi kan ta samarbeidet videre til neste år, sier hun.
Anne Cathrine Morseth i Innovasjon Norge sier at programmet også har vært viktig for andre klynger og næringsaktører i regionen.
– Dette har vært et veldig godt prosjekt der bedriftene kommer i gang med å se hva KI kan bety for dem. Programmet bidro med kunnskap på en nyttig og artig måte.
– Vårt håp er at også andre bedrifter og bransjer kan dra nytte av denne måten å jobbe på, for potensialet er stort.