Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU
Svært stor etterspørsel etter kunnskap om kunstig intelligens gjorde at NTNU har startet etter- og videreutdanning i emnet. Første runde gikk i vår med stor suksess og gode tilbakemeldinger. Denne høsten starter to nye kurs; – ett mot det offentlige og ett mot ansatte i næringslivet.
Fra venstre: Verner Hølleland, Xiaomeng Su, Casandra Grundstrom, Frida Petrine Sundet-Holm. Foto: Kai T. Dragland / NTNU.
Til nå har over 60 personer tatt kurset og representerer roller på alle nivå enten det er ledere, eksperter innen sitt fagfelt/domene eller de som er generelt interessert i å lære mer om teknologien. Målsetningen er å forstå hva teknologien kan brukes til, hvilke metoder som egner seg til ulike problemstillinger og kanskje like viktig hva den ikke kan brukes til.
Avmystifiserer buzz-ordene
Tilbakemeldingene har vært svært gode, sier Verner Hølleland, som bl.a er prosjektleder for Nemonoor hos NTNU. Nemonoor er en norsk innovasjonshub som mottar EU-støtte og statsstøtte for å bidra til mer kunnskap og innovasjon på kunstig intelligens og informasjonssikkerhet til næringslivet og offentlig sektor.
Det er særlig forståelsen av hvordan teknologien fungerer som slår an i kurset og bidrar til mer kunnskap om hvilke problemer KI kan bidra til å løse i egen virksomhet. Kurset avmystifiserer og vi kommer bakom alle buzz-ordene, sier Hølleland.
Tilpasset folks arbeidshverdag
Kurset går over fem uker og i den perioden får deltakerne 15 timer interaktiv undervisning fra NTNU’s vitenskapelige eksperter som underviser og forsker på Institutt for datateknologi og informatikk. Undervisningen foregår gjennom nettbaserte forelesninger på 2.5 time der vi blander teori med praktiske øvelser, oppgaver og diskusjoner. – Vi har sett at dette skaper mye engasjement blant deltakerne siden vi bruker eksempler fra den virkelige verden, men spesielt fordi de får brukt den nye kunnskapen om kunstig intelligens i egen arbeidssammenheng gjennom kursets aktiviteter, sier førsteamanuensis Casandra Grundstrom.
Lav kursavgift med EU-støtte
I slutten av oktober går vi i gang med en ny kursrunde. Kurs som primært retter seg mot offentlig sektor starter 29. oktober. For ansatte i næringslivet er det kursstart 31. oktober. Grunnkurs i kunstig intelligens får støtte fra EU med egenandel på kun kr. 3500,-
Kursdeltakerne mottar kursbevis fra NTNU (ved min. 80% deltakelse og oppgaveløsing).
5 gode råd for å komme i gang med KI
Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)
Ifølge NHO hindrer manglende kompetanse og innsikt mange norske virksomheter i å utnytte kunstig intelligens. Her er fem råd for å komme i gang:
Kunstig intelligens kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040. Men de største gevinstene er kun realiserbare om vi tar i bruk mulighetene som finnes allerede i dag.
Det kommer frem av en ny rapport fra NHO, utført av Samfunnsøkonomisk analyse.
– Rapporten peker på at mangel på kompetanse utgjør den største barrieren for å realisere det fulle potensialet i KI, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.
Dette gjelder både for virksomheter som er i gang med KI og for dem som ikke bruker KI-verktøy i sin virksomhet.
Men å komme i gang med kunstig intelligens krever verken en doktorgrad eller enorme utviklerteam, forklarer Andreassen:
– Teknologikompetanse i arbeidslivet handler ikke nødvendigvis om teknisk innsikt, men om å forstå hvilke muligheter som finnes – og hvordan man kan sette dem ut i livet.
Er du blant dem som sitter på gjerdet, eller er usikker på hvordan dere skal utnytte kunstig intelligens for hva det er verdt?
Her er fem råd for hvordan din virksomhet kan komme i gang med KI:
1. Sett deg inn i hva KI er og forstå de grunnleggende konseptene
Det har vært mye snakk om kunstig intelligens det siste året, og mange begynner kanskje allerede å bli litt lei av KI som et trendord.
Bruker du tid på å forstå teknologien bak, vil du imidlertid innse at kunstig intelligens ikke er et mystisk luftslott.
Snarere er det helt konkrete konsepter som statistikk, algoritmer og bruk av data som kan utnyttes på smarte måter for å løse faktiske problemer.
Sannsynligvis har du også brukt kunstig intelligens i din hverdag, lenge før ChatGPT ble allemannseie. Faktureringsprogrammer, søkemotorer og spamfiltre muliggjøres av god, gammeldags maskinlæring – en teknologi som har eksistert siden 50-tallet.
Det finnes mange gode ressurser som kan hjelpe deg å forstå de grunnleggende konseptene bak KI, og sette det inn i en relevant kontekst.
Frokostmøter, seminarer og webinarer er også gode steder å starte.
Om vi kan anbefale en bok, er Inga Strümke sin bestselgende «Maskiner som tenker» en engasjerende, praktisk og lettlest fortelling om hva KI egentlig er, hvilke muligheter som finnes og hva som eventuelt hindrer oss fra å ta disse mulighetene i bruk.
Strümke har dessuten vært med på å kvalitetssikre dette kurset:
2. Identifiser forretningsprosesser som kan forbedres med KI
Svaret på dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Men sannsynligvis er fellesnevneren knyttet til produktivitet.
Derfor er det å se på hvilke manuelle oppgaver dere har på jobb et godt sted å starte. De siste årenes teknologiske kvantesprang – som nettopp er grunnen til at «alle› snakker om KI – gjør at stadig flere manuelle arbeidsoppgaver kan assisteres eller automatiseres.
Her finnes det mange muligheter som ikke er helt åpenbare ved første øyekast.
Bruker noen i teamet ditt tid på å plotte eller flytte tall, klassisk regnearkjobbing, finnes det for eksempel nok av lavthengende KI-frukt å plukke i form av digitale assistenter som kan støtte deg fra sidelinjen.
Det samme gjelder alt som har med analyse å gjøre. Kunstig intelligens er i sitt ess når det kommer til å se mønstre og sammenhenger! Teknologien kan hjelpe til med alt fra lagerstyring til markedsføringsstrategier.
Mange leverandører har enkle kartleggingsverktøy som kan hjelpe dere med dette – ofte gratis og uten forpliktelser.
3. Start med pilotprosjekter
Ikke start med å velte om hele forretningsmodellen til å bli KI-drevet. Sett heller i gang et lite, håndterbart prosjekt. Dette vil tillate deg å eksperimentere og lære uten å risikere store deler av virksomheten.
Involver flere personer, gjerne på tvers av bedriften eller organisasjonen. I første omgang bør du gjøre det uformelt og uforpliktende. Dette er viktig for å bygge en god endringskultur. Sett mål og rammer for hvordan dere skal ta med læring videre.
For eksempel kan dere sjekke om et helt konkret team kan forbedre produktiviteten ved hjelp av KI-verktøy. Eventuelt går det an å undersøke om teknologien kan brukes til å tilby nye tjenester eller produkter.
Klarer dere å bevise gevinster på konkrete prosjekter, kan dere se nærmere på hva som skal til for å skalere og videreutvikle.
4. Etabler partnerskap
De færreste har behov for å utvikle egen kunstig intelligens. Norske virksomheter er – og kommer i all hovedsak til å være – bestillere av KI-teknologi.
Det er heller ikke sikkert det er hensiktsmessig å sitte på store mengder spisset kunnskap innomhus. Det som er viktig, er å vite hva slags tilbud som finnes – og hvordan tilbudet kan brukes i ditt domene.
Vurder å samarbeide med en eller flere leverandører som kan hjelpe deg med å tilpasse og implementere løsninger som passer til dine spesifikke behov.
Samtidig er det viktig å vite hvilke tjenester du ikke trenger, slik at du unngår å bruke unødvendige ressurser på KI som ikke skaper verdi. Dette er også bestillerkompetanse.
For mange kan det være verdt å ta kontakt med klynger som Nemonoor og Cluster for Applied AI. Det kan også være gode muligheter for nettverk og kunnskapsutveksling hos selskaper i samme bransje eller verdikjede.
I tillegg er akademia, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner gode utgangspunkt for å komme i kontakt med ekspertmiljøer.
5. Ta hensyn til etikk, sikkerhet og personvern
Kunstig intelligente teknologier åpner for utallige muligheter. Men hva som er teknisk mulig, er ikke nødvendigvis det samme som hva som er etisk eller lovlig. Eller smart.
Det er fullt mulig å bruke datadrevne og kunstig intelligente systemer på spennende, nyttige, verdifulle måter, uten å bryte noen lover eller tråkke over noen etiske grenser.
Men det er også i høyeste grad mulig å bruke det på måter som er inngripende og diskriminerende, og som kan bli kostbart og skadelig for virksomheten, de ansatte og kundene eller brukerne deres.
Før du implementerer KI-løsninger, må du sørge for å forstå relevante lover og forskrifter. Behandler du personopplysninger er GDPR det aller viktigste lovverket. Samtidig kan det være lurt å se teknologien i lys av for eksempel arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven, diskrimineringsloven – og andre lover som regulerer norske arbeidsforhold.
I tillegg har EU en rekke forordninger som kan ha betydning for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet, blant annet AI Act, Data Act, AI Liability Directive og Digital Markets Act.
Det er en munnfull. Vi må nevne at mange av disse sannsynligvis ikke vil berøre gjennomsnittlige norske virksomheters bruk av KI. Men bare det å kjenne til hvilke lover du ikke trenger å tenke på, kan være nyttig om det skulle oppstå diskusjoner knyttet til hvorvidt dere er innenfor hva som er lovlig eller ikke.
