Stikkord: digitalisering

  • Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Landets største solcellemontør har egne KI-agenter for offentlige anbud, reklamasjon, veiledning, utvikling og vurdering av underleverandører. Resultater er penger tjent og timer spart.

    Solcellespesialisten AS er landets største solcellemontør. Selskapet har jobbet lenge med kunstig intelligens, blant annet med å predikere hvor mye strøm anleggene vil produsere basert på værdata. 

    De siste årene har Solcellespesialisten gjort en imponerende jobb med generativ kunstig intelligens for å jobbe smartere med ressursene de har til rådighet. 

    – Vi kartla over 600 prosesser og rutiner i vårt interne system som ikke ble brukt, rett og slett fordi de ansatte ikke fant dem, sier Carl Christian Strømberg, grunnlegger av Solcellespesialisten. 

    Ved hjelp av en KI-agent kan nå de ansatte spørre om alt fra hvordan de skriver reiseregninger til hvordan man sikrer et tak – og bli geleidet til hvor i systemet de finner riktig svar. 

    – I sin enkleste form er en KI-agent noe alle kan lage ved hjelp av ChatGPT eller Gemini, for eksempel. Vår agent er litt mer komplisert, fordi vi trener på større mengder data, sier han. 

    Dette er den første av fem nyttige KI-agenter selskapet bruker i det daglige. Her forteller Strømberg om fire til. 

    Vil du lære mer om hva KI-agenter og KI-assistenter er, og hvordan du enkelt kan lage din egen? Les mer her, her og lær mer i dette kurset.  

    1. Med en «anbudsagent» øker anbudene de vinner

    Solcellespesialisten har også en egen KI-agent som bidrar til å svare opp offentlige anbud. 

    – Ved å jobbe på denne måten har vi økt anbudene vi vinner med 10 til 15 prosent. Det blir mye penger for oss, sier Strømberg, og forklarer hvordan agenten fungerer. 

    Først lager de en egen agent for selve anbudet. Dette er en prosess som tar omtrent 15 minutter. Deretter mater de programmet med dokumentene fra anbudet, inkludert kravspesifikasjoner. 

    – Videre spør vi agenten om hvilke tekniske krav vi må følge, om hvilke uklarheter den finner i anbudsgrunnlaget. Disse avklarer vi først med kunden. Deretter lager vi anbudet slik vi vanligvis gjør. Når vi er ferdig med det, spør vi agenten om hvordan vi ville ha scoret, dersom den var ansatt hos oppdragsgiveren. 

    Tilbake får de en sjekkliste de kan jobbe med som inneholder brister eller svakheter. 

    – Den store fordelen er at vi blir vurdert på riktig grunnlag, altså hva vi kan levere, ikke bare hvor gode vi er på å lese og levere anbud, sier han. 

    Les også: Skal du bygge en skreddersydd KI-chatbot? Dette bør du vite

    2. Operativ «reklamasjonsagent» hjelper med kundeservicen

    Strømberg forteller også om deres reklamasjonsagent – altså en KI-agent som fungerer som en teknisk rådgiver for reklamasjonsavdelingen. 

    – Si at du har en kunde som er misfornøyd med en kabling. Hva er kunden rett på – og ikke? Da hjelper boten deg med oversikt over hvilke juridiske rammer og tekniske regler som gjelder for akkurat dette caset. 

    – Dette er med andre ord ikke bare et hjelpemiddel på siden, men en operativ teknologi, som støtter de ansatte i det daglige arbeidet og sparer dem for store mengder med tid. 

    Les også: Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    3. «Dyp research» reduserte tre heltidsstillinger til en kvart stilling

    De siste månedene har de største leverandørene av store språkmodeller konkurrert om å levere teknologi som kan «resonnere» og gjøre «dyp research». Kort sagt, at verktøyene i enda større grad leverer bearbeidet og «gjennomtenkt» tekst. 

    Solcellespesialisten har funnet flere gode bruksområder for «dyp research», forteller Strømberg. 

    – Tidligere brukte vi mye tid på å screene nye og eksisterende leverandører. For i tillegg til å besøke fabrikkene og verdikjeden fysisk i Kina og Europa, brukte vi mye tid på å undersøke kilder på internett for nyheter, forskningsrapporter, arbeidstilsynsrapporter og mer, sier han. 

    – Dette arbeidet har nå gått fra å gjøres på 1 til 2 uker per leverandør til kun en formiddag. Vi bruker fortsatt eksterne researchere, revisjonsfirmaer og besøker fabrikkene, men nå har vi et veldig enkelt og bra verktøy til å triagulere informasjonen vi får. Før bestod vår ESG-avdeling av tre fulltidsstillinger. I dag løses dette med en kvart stilling, mye på grunn av «dyp research». 

    Verktøyet graver også frem info om alle kjente underleverandører – og finner frem informasjon om deres underleverandører igjen – i totalt syv ledd. 

    – Det var et eksempel nå nylig hvor den kunstige intelligensen fant ut at en ny underleverandør i Polen ikke hadde betalt lønn til sine ansatte på to måneder. Dette var informasjon som kun var tilgjengelig på et lite forum, og noe vi aldri hadde klart å finne selv. Så da endte vi ikke opp med å samarbeide med dem, sier Strømberg 

    Les også: Nå kan språkmodeller «resonnere»

    4. Med denne agenten kan ingeniører lage sofistikerte programvarer

    Generativ KI sparer dessuten selskapets IT-avdeling og programvareutviklere for enorme mengder med ressurser. En intern undersøkelse viser at flere av utviklerne har blitt 50 prosent mer produktive ved hjelp av KI-verktøy. 

    – I tillegg kan ingeniører nå lage sofistikerte programvarer, uten å huske noe særlig mer enn den grunnleggende programmeringen de lærte på universitetet, sier Strømberg. 

    Han anbefaler de som er nysgjerrige til å teste ut det norske programmet Databutton, som lar deg utvikle programmer uten særlig mye forkunnskaper. 

    Det er også tjenesten journalisten Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten brukte, da han skrev om hvordan han selv, uten noe særlig kodekunnskaper, lagde en programvare for journalister som handlet om automatisk transkribering av lydopptak. 

    – Jeg tror ingen menneskelig koder uten KI-bistand kunne utviklet appen like raskt som jeg gjorde med KI-bistand. Prosjektet kostet et par-tre tusenlapper i regninger til Databutton og Anthropic, skriver Bjørkeng i Aftenposten.  

    – Det er mindre enn en dagslønn for en IT-konsulent, fortsetter han – samtidig som han er åpen om utfordringene med å jobbe med en assistent som «aldri gir opp når det finnes enklere måter å nå målet på»

    – The sky is the limit

    Men å komme dit Solcellespesialisten er i dag, var ikke bare gjort i en håndvending. 

    Da de så seg nødt til å optimalisere driften, fant de fort ut at de måtte rydde opp i masse teknisk gjeld og kaotiske systemer. Til sammen registrerte de over 80 ulike dataverktøy. 

    – Det var innefektiv ressursbruk, estimatene var usikre og vi manglet oversikt over hva som spiste tid og ressurser. Vi hadde rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag. 

    Nå har de god praksis og en sofistikert pipeline for hvordan data samles inn, lagres og tas i bruk i maskinlæringssystemer.  

    Strømberg tror ikke de har nådd taket på hva de kan bruke kunstig intelligens til – snarere tvert i mot. 

    – Jeg er overbevist om at «the sky is the limit» på hvor effektive vi kan bli på en del kontoroppgaver.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

  • Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO. 

    Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024. 

    Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. 

    – Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han. 

    Video: DigitalNorway

    På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens. 

    – Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid. 

    – Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?

    • Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
    • Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen. 
    • Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.

    – Oppfordrer alle til å delta

    Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler. 

    Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen. 

    – Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

    – Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun. 

    Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang. 

    – Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger. 

    Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

    – Dette er ord til handling

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

    – Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

    – Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

    Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

    – Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

    – Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

    Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart. 

    For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer. 

    – Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. 

    Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer. 

    – KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel. 

    – I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

    Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Må møte uro med kompetanse

    Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

    – Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

    – Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

    Gå til arrangementet KI ABC
  • Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften

    Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften

    Coops vertikale dyrking av salat skal kutte klimautslipp og sørge for kortreiste grønnsaker uten plantevernmidler. – Ser ingen som er like ambisiøse. 

    Det er kanskje ikke Babylons hengende hager. Men i en fabrikk utenfor Gardermoen jobbes det på spreng med et litt mer moderne under. 

    – Målet er å øke selvforsyningen av salat, sier Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS, når han forteller om Coops satsing på vertikal dyrking. 

    Vertikal dyrking handler kort og godt om å dyrke grønnsaker i høyden. Dette gjør man innendørs i et kontrollert klima. 

    – Med vertikal dyrkning fjerner vi risiko for tørke, oversvømmelse og andre klimarelaterte hendelser som vi har opplevd de senere årene, og som vi vet vil skje hyppigere i tiden som kommer, forteller han. 

    De siste årene har giganter som Ikea og Google satset store penger på vertikal dyrking i USA. Likevel er det nesten ingen som har lykkes med det i industriell skala. 

    Det skal Coop gjøre noe med. 

    – Vi ser foreløpig ingen andre i verden som gjør dette så ambisiøst som oss, sier Waage. 

    Stikkord er robotikk, automatisering, datadreven drift – og banebrytende teknologi utviklet av en norsk startup. 

    Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS. (Foto: Coop Norge Industri AS)

    Mange gevinster – men dyrt og vanskelig 

    Gevinstene ved vertikal dyrking er velkjente. Det tar mindre plass. Man kan kutte i transportkostnader. Vannforbruket reduseres kraftig. Land med mindre egnede dyrkeklima kan bli selvforsynte. Behovet for plantevernmidler bortfaller – og avlingene blir større. 

    – Samtidig har vi klimaendringer som ødelegger åpent dyrkede avlinger. Med vertikal dyrking kan vi møte de utfordringene, sier han. 

    Problemet er at kunstig dyrking av frukt og grønt har blitt sett på som dyrt og vanskelig å skalere. 


    Det er grunnen til at Coop i 2023 inngikk et samarbeid med det norske teknologiselskapet Avisomo. Sammen dannet de selskapet Himmelgrønt. Der er målet å helautomatisere dyrking av salatblader. 

    Roboter og sensorer 

    Slik fungerer prosessen: 

    Salaten dyrkes i traller fordelt på fem lag i et klimarom, hvor temperatur, lys og vanntilførsel er nøye tilpasset for optimal vekst. Alt overvåkes og styres av et system utviklet av Avisomo.

    Sensorer samler data om plantenes behov, og autonome roboter flytter trallene rundt i rommet, ut fra hvilket lysforhold de skal ha.


    Når salaten er klar til høsting, frakter en robot trallene til høsteområdet. Salaten veies, pakkes i poser og esker, og legges på paller, klare for transport.

    De tomme brettene blir så vasket, fylt med nye frø, og sendt tilbake til trallene. Deretter kjøres dem til et spirerom, og når spiringen er ferdig, returneres trallene til dyrkerommet for ny vekstsyklus.

    Foto: Thomas Waage
    Foto: Espen Solli

    Snart klart for produksjon

    I utgangspunktet er dette en ubemannet prosess. 

    – All flytting og løfting skjer med roboter. Det er ingen menneskelig håndtering før vi står med paller klare til transport. Vi mener at høy automasjonsgrad er måten vi kan skalere og skape lønnsomhet av vertikal dyrking. 

    Waage understreker likevel at det må være menneskelig
    tilsyn, som sørger for at alt går som det skal. 

    Nå er planen å etablere konseptfabrikken rett over veien for Coops logistikksenter på Gardemoen for å gjøre reisen fra produksjon til butikk minimal. 

    – Fabrikken bygges nå og maskiner konstrueres i inn- og utland. Forhåpentligvis kan vi begynne med produksjon i løpet av andre halvår, sier han. 

    Standardiserer dyrkingen med digitale resepter 

    Den digitale innovasjonen er ikke bare forbeholdt robotikk. Sammen med Avisomo utvikles også digitale resepter til salatbladene. 

    Resepten styres ut fra hvilket frø som brukes og forteller hva som er riktig temperatur, antall timer under lyset, hvor mange timer det skal være «natt», hvor mye CO2 som er best for planten, når planten skal strekke seg og når de skal høstes – med mer. 

    – På denne måten kan Himmelgrønt optimalisere og standardisere produksjonen av salat. De kan sørge for å høste frisk salat med best smak, mest næringsinnhold og ikke minst skape det samme resultatet hver gang, sier Waage. 

    Fabrikken er for tiden under konstruksjon. Under ser du bilder av LED-lysene og automatiske systemer:

    Foto: Ann Kristin Engebakken

    – Gjør det lettere å velge sunt 

    Tradisjonelt benyttes plantevernmidler for å beskytte salaten gjennom sin vekstperiode. Det unngår man med vertikal dyrking, fordi salaten dyrkes i et beskyttet miljø. Når det dyrkes i beskyttet miljø trenger man heller ikke å vaske og tørke salaten før den pakkes.

    – Alt dette bidrar til økt holdbarhet på produktet, samtidig som at de unngår svinnet som er forbundet med tradisjonell dyrking. Det totale volumet av svinn går ned, og mer salat kan spises. 

    – Resultatet er norskdyrket, spiseklar og kortreist salat, rett i posen. Vi tror dette også gjør det lettere for nordmenn å velge sunt, sier han. 

    Likeverdige parter 

    Waage forteller at han er genuint stolt over samarbeidet mellom Coop og Avisomo. 

    – Avisomo er et lite selskap, men er likevel langt fremme i internasjonal målestokk når det kommer til teknologi for vertikal dyrking. Med dette prosjektet får de også et massivt tilskudd av industriell forståelse og kompetanse. 

    – Det er et veldig godt samarbeid. Jeg tror jeg snakker like mye med dem som med familien min, legger han til med et smil. 

    For på samme måte som Himmelgrønt skal produsere kortreist norsk salat – utvikles den ved hjelp av kortreist norsk teknologi. 

    – Coop er store og Avisomo er små, men vi er likeverdige parter. Vi kan industriproduksjon, mens Avisomo kan vertikal dyrking. Vi lager ikke noe helt nytt fra bunnen av, men bygger på ryggen av noe eksisterende. Det tror jeg er en viktig faktor for å lykkes, sier han. 

    Teamet i Avisomo (Foto: Avisomo)

    – Fordelene er for store til å la hindringer stå i veien

    Nå har Waage stor tro på at teknologien bak vertikal dyrking er moden for å gi nye muligheter for norsk matproduksjon. 

    – Det skjer stadig teknologiske sprang i ulike bransjer, som gjør at ny teknologi får fotfeste. Bilbransjen sørget for å gjøre LED-lys billigere, for eksempel. Selv om teknologien fortsatt er ung, er fordelene for store til å la hindringene stå i veien for å realisere potensialet. 

  • Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU

    Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU

    Svært stor etterspørsel etter kunnskap om kunstig intelligens gjorde at NTNU har startet etter- og videreutdanning i emnet. Første runde gikk i vår med stor suksess og gode tilbakemeldinger. Denne høsten starter to nye kurs; – ett mot det offentlige og ett mot ansatte i næringslivet.

    Til nå har over 60 personer tatt kurset og representerer roller på alle nivå enten det er ledere, eksperter innen sitt fagfelt/domene eller de som er generelt interessert i å lære mer om teknologien. Målsetningen er å forstå hva teknologien kan brukes til, hvilke metoder som egner seg til ulike problemstillinger og kanskje like viktig hva den ikke kan brukes til.

    Avmystifiserer buzz-ordene

    • Tilbakemeldingene har vært svært gode, sier Verner Hølleland, som bl.a er prosjektleder for Nemonoor hos NTNU. Nemonoor er en norsk innovasjonshub som mottar EU-støtte og statsstøtte for å bidra til mer kunnskap og innovasjon på kunstig intelligens og informasjonssikkerhet til næringslivet og offentlig sektor.
    • Det er særlig forståelsen av hvordan teknologien fungerer som slår an i kurset og bidrar til mer kunnskap om hvilke problemer KI kan bidra til å løse i egen virksomhet. Kurset avmystifiserer og vi kommer bakom alle buzz-ordene, sier Hølleland.

    Tilpasset folks arbeidshverdag

    Kurset går over fem uker og i den perioden får deltakerne 15 timer interaktiv undervisning fra NTNU’s vitenskapelige eksperter som underviser og forsker på Institutt for datateknologi og informatikk. Undervisningen foregår gjennom nettbaserte forelesninger på 2.5 time der vi blander teori med praktiske øvelser, oppgaver og diskusjoner.  – Vi har sett at dette skaper mye engasjement blant deltakerne siden vi bruker eksempler fra den virkelige verden, men spesielt fordi de får brukt den nye kunnskapen om kunstig intelligens i egen arbeidssammenheng gjennom kursets aktiviteter, sier førsteamanuensis Casandra Grundstrom.

    Lav kursavgift med EU-støtte

    I slutten av oktober går vi i gang med en ny kursrunde. Kurs som primært retter seg mot offentlig sektor starter 29. oktober. For ansatte i næringslivet er det kursstart 31. oktober. Grunnkurs i kunstig intelligens får støtte fra EU med egenandel på kun kr. 3500,-

    For mer informasjon og påmelding på kursene som starter i oktober:
    Kurs for deltakere i offentlig sektor – kursstart 29.10
    Kurs for deltakere i næringslivet – kursstart 31.10

    Kursdeltakerne mottar kursbevis fra NTNU (ved min. 80% deltakelse og oppgaveløsing).
  • 5 gode råd for å komme i gang med KI

    5 gode råd for å komme i gang med KI

    Ifølge NHO hindrer manglende kompetanse og innsikt mange norske virksomheter i å utnytte kunstig intelligens. Her er fem råd for å komme i gang: 

    Kunstig intelligens kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040. Men de største gevinstene er kun realiserbare om vi tar i bruk mulighetene som finnes allerede i dag. 

    Det kommer frem av en ny rapport fra NHO, utført av Samfunnsøkonomisk analyse. 

    – Rapporten peker på at mangel på kompetanse utgjør den største barrieren for å realisere det fulle potensialet i KI, sier Eirik Andreassen i Digital Norway. 

    Dette gjelder både for virksomheter som er i gang med KI og for dem som ikke bruker KI-verktøy i sin virksomhet. 

    Men å komme i gang med kunstig intelligens krever verken en doktorgrad eller enorme utviklerteam, forklarer Andreassen: 

    – Teknologikompetanse i arbeidslivet handler ikke nødvendigvis om teknisk innsikt, men om å forstå hvilke muligheter som finnes – og hvordan man kan sette dem ut i livet. 

    Er du blant dem som sitter på gjerdet, eller er usikker på hvordan dere skal utnytte kunstig intelligens for hva det er verdt? 

    Her er fem råd for hvordan din virksomhet kan komme i gang med KI:

    1. Sett deg inn i hva KI er og forstå de grunnleggende konseptene 

    Det har vært mye snakk om kunstig intelligens det siste året, og mange begynner kanskje allerede å bli litt lei av KI som et trendord. 

    Bruker du tid på å forstå teknologien bak, vil du imidlertid innse at kunstig intelligens ikke er et mystisk luftslott.

    Snarere er det helt konkrete konsepter som statistikk, algoritmer og bruk av data som kan utnyttes på smarte måter for å løse faktiske problemer. 

    Sannsynligvis har du også brukt kunstig intelligens i din hverdag, lenge før ChatGPT ble allemannseie. Faktureringsprogrammer, søkemotorer og spamfiltre muliggjøres av god, gammeldags maskinlæring – en teknologi som har eksistert siden 50-tallet. 

    Det finnes mange gode ressurser som kan hjelpe deg å forstå de grunnleggende konseptene bak KI, og sette det inn i en relevant kontekst. 

    På Digital Norway sin temaside finner du en rekke gratis online-kurs om kunstig intelligens. Du kan ta alt fra korte innføringskurs til større kompetansepakker om KI på arbeidsplassen – med alt det innebærer av juridisk og teknisk kunnskap. 

    Frokostmøter, seminarer og webinarer er også gode steder å starte. 

    Om vi kan anbefale en bok, er Inga Strümke sin bestselgende «Maskiner som tenker» en engasjerende, praktisk og lettlest fortelling om hva KI egentlig er, hvilke muligheter som finnes  og hva som eventuelt hindrer oss fra å ta disse mulighetene i bruk. 

    Strümke har dessuten vært med på å kvalitetssikre dette kurset:

    2. Identifiser forretningsprosesser som kan forbedres med KI

    Svaret på dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Men sannsynligvis er fellesnevneren knyttet til produktivitet. 

    Derfor er det å se på hvilke manuelle oppgaver dere har på jobb et godt sted å starte. De siste årenes teknologiske kvantesprang – som nettopp er grunnen til at «alle› snakker om KI – gjør at stadig flere manuelle arbeidsoppgaver kan assisteres eller automatiseres. 

    Her finnes det mange muligheter som ikke er helt åpenbare ved første øyekast. 

    Bruker noen i teamet ditt tid på å plotte eller flytte tall, klassisk regnearkjobbing, finnes det for eksempel nok av lavthengende KI-frukt å plukke i form av digitale assistenter som kan støtte deg fra sidelinjen. 

    Det samme gjelder alt som har med analyse å gjøre. Kunstig intelligens er i sitt ess når det kommer til å se mønstre og sammenhenger! Teknologien kan hjelpe til med alt fra lagerstyring til markedsføringsstrategier. 

    Mange leverandører har enkle kartleggingsverktøy som kan hjelpe dere med dette – ofte gratis og uten forpliktelser. 

    3. Start med pilotprosjekter 

    Ikke start med å velte om hele forretningsmodellen til å bli KI-drevet. Sett heller i gang et lite, håndterbart prosjekt. Dette vil tillate deg å eksperimentere og lære uten å risikere store deler av virksomheten. 

    Involver flere personer, gjerne på tvers av bedriften eller organisasjonen. I første omgang bør du gjøre det uformelt og uforpliktende. Dette er viktig for å bygge en god endringskultur. Sett mål og rammer for hvordan dere skal ta med læring videre. 

    For eksempel kan dere sjekke om et helt konkret team kan forbedre produktiviteten ved hjelp av KI-verktøy. Eventuelt går det an å undersøke om teknologien kan brukes til å tilby nye tjenester eller produkter. 

    Klarer dere å bevise gevinster på konkrete prosjekter, kan dere se nærmere på hva som skal til for å skalere og videreutvikle. 

    4. Etabler partnerskap 

    De færreste har behov for å utvikle egen kunstig intelligens. Norske virksomheter er – og kommer i all hovedsak til å være – bestillere av KI-teknologi. 

    Det er heller ikke sikkert det er hensiktsmessig å sitte på store mengder spisset kunnskap innomhus. Det som er viktig, er å vite hva slags tilbud som finnes – og hvordan tilbudet kan brukes i ditt domene.

    Vurder å samarbeide med en eller flere leverandører som kan hjelpe deg med å tilpasse og implementere løsninger som passer til dine spesifikke behov. 

    Samtidig er det viktig å vite hvilke tjenester du ikke trenger, slik at du unngår å bruke unødvendige ressurser på KI som ikke skaper verdi. Dette er også bestillerkompetanse. 

    For mange kan det være verdt å ta kontakt med klynger som Nemonoor og Cluster for Applied AI. Det kan også være gode muligheter for nettverk og kunnskapsutveksling hos selskaper i samme bransje eller verdikjede. 

    I tillegg er akademia, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner gode utgangspunkt for å komme i kontakt med ekspertmiljøer.  

    5. Ta hensyn til etikk, sikkerhet og personvern 

    Kunstig intelligente teknologier åpner for utallige muligheter. Men hva som er teknisk mulig, er ikke nødvendigvis det samme som hva som er etisk eller lovlig. Eller smart. 

    Det er fullt mulig å bruke datadrevne og kunstig intelligente systemer på spennende, nyttige, verdifulle måter, uten å bryte noen lover eller tråkke over noen etiske grenser.

    Men det er også i høyeste grad mulig å bruke det på måter som er inngripende og diskriminerende, og som kan bli kostbart og skadelig for virksomheten, de ansatte og kundene eller brukerne deres. 

    Før du implementerer KI-løsninger, må du sørge for å forstå relevante lover og forskrifter. Behandler du personopplysninger er GDPR det aller viktigste lovverket. Samtidig kan det være lurt å se teknologien i lys av for eksempel arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven, diskrimineringsloven – og andre lover som regulerer norske arbeidsforhold. 

    I tillegg har EU en rekke forordninger som kan ha betydning for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet, blant annet AI Act, Data Act, AI Liability Directive og Digital Markets Act. 

    Det er en munnfull. Vi må nevne at mange av disse sannsynligvis ikke vil berøre gjennomsnittlige norske virksomheters bruk av KI. Men bare det å kjenne til hvilke lover du ikke trenger å tenke på, kan være nyttig om det skulle oppstå diskusjoner knyttet til hvorvidt dere er innenfor hva som er lovlig eller ikke. 

    Les også