Stikkord: kunstig intelligens

  • KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

    KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

    Men mange bedrifter sliter fortsatt med å forstå hvordan teknologien kan løse utfordringer i egen virksomhet, ifølge ny NHO-rapport.

    Denne artikkelen ble først publisert på digitalnorway.com

    Over halvparten av norske virksomheter bruker kunstig intelligens (KI). Det er en dobling sammenlignet med 2024, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

    Ifølge undersøkelsen svarer 55 prosent av norske virksomheter at de bruker KI i virksomheten sin. I 2024 var andelen 24 prosent.

    – Det er gledelig at flere bedrifter tar i bruk KI. I mange virksomheter kan KI frigjøre arbeidskraft som er viktig i en fremtid med mangel på folk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

    Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri.

    – Nå er det viktig med kompetansetiltak slik at flere ansatte er klare for et arbeidsliv med KI, sier han.

    KI kan frigjøre arbeidskraft

    Et hovedpoeng i rapporten er at kunstig intelligens kan bidra til å løse en av de største utfordringene i norsk økonomi i årene som kommer, nemlig knapphet på arbeidskraft.

    Ved hjelp av KI kan vi produsere de samme varene og tjenestene som samfunnet trenger – til rundt 15 prosent færre arbeidstimer enn det vi klarer med de menneskelige ressursene vi har til rådighet.

    – KI kan hjelpe oss å automatisere eller effektivisere mange oppgaver arbeidstakere utfører i dag, sier Jørgen Ingerød, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

    – Det påvirker ikke bare enkelte næringer, men alle næringer. Fra IKT, finans og offentlig sektor, til landbruk, industri og bygg- og anlegg.

    Han påpeker at forutsetningen er at hele samfunnet kontinuerlig tar i bruk teknologien.

    Bør vi være redde for jobbene våre?

    Rapporten reiser også et spørsmål mange stiller seg: Hva skjer med jobbene våre når KI tas i bruk i enda større skala?

    Beregningene viser at KI-utviklingen kan føre til at etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere enn tilbudet.

    Spørsmålet blir da hvordan menneskene som utfører arbeidskraften brukes. Kommer vi til å trenge at folk jobber med noe helt annet enn det vi gjør i dag – eller bør vi bekymre oss for ledighet?

    Seniorøkonom Ingerød peker på på at historien gir grunn til en mer nyansert vurdering:

    – Det vi har sett fra tidligere store, teknologiske endringer, er at nye oppgaver oppstår, eller at man kan flytte arbeidskraften til de områdene der det er størst behov for den, forklarer han.

    – Lover godt for innovasjon i norsk næringsliv

    Mens de fleste bruker KI til å forbedre drift, tjenester og arbeidsprosesser, oppgir en av fem bedrifter å bruke teknologien til utvikling av nye produkter og tjenester.

    Dette tallet er høyere for virksomheter innen IKT og finans, der det rapporteres om at KI i større grad er integrert i selve produktet eller forretningsmodellen.

    – Det lover godt for innovasjonen i norsk næringsliv. Her er det et stort potensial for å utvikle nyskapende løsninger som markedet trenger, sier Søreide.

    Nytt KI-tilbud: Digitalt læringsprogram

    KI-kompetanse står høyt på agendaen i de fleste virksomheter. For å møte dette behovet lanserer vi nå et helt nytt digitalt læringsprogram om kunstig intelligens, med kurs, artikler og video. Læringsprogrammet tilbys i tre versjoner, tilpasset ulike målgrupper.

    Nybegynnere: For deg som er nysgjerrig og ønsker en grunnleggende og praktisk innføring i KI.

    Viderekommende: For deg som ønsker mer dybdekunnskap og bedre forståelse av mulighetene.

    Ledere: For deg som trenger både bredde og dybde for å kunne ta gode strategiske valg.

    – Holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene

    Tallene viser at selv om KI-bruken har doblet seg på to år, så er flertallet av norske bedrifter fortsatt i en eksperimenteringsfase.

    Mens 19 prosent av bedrifter er såkalte frontløpere, som bruker spesialiserte løsninger og integrerer KI i kjerneprosesser – betegnes 55 prosent av de kartlagte bedriftene som utforskere.

    Disse er fortsatt i en tidlig fase, der de tester og eksperimenterer med ulike verktøy.

    Den største barrieren for å ta det neste steget, oppgis å være manglende innsikt i hvordan KI konkret kan løse virksomhetens egne utfordringer.

    – Her er det en viktig lederoppgave å identifisere konkrete behov og utfordringer i egen virksomhet, og forstå hvordan KI kan bidra til løsninger. Det holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene, sier Søreide.

    – KI-kompetanse handler om langt mer enn teknisk kunnskap

    Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway, mener rapporten bekrefter et tydelig skifte.

    – Vi har sett en markant økning i nye kursbrukere siden vi lanserte vår KI-drevne kompetanseplattform for et snaut år siden. Flere bedrifter er blitt mer modne i hvordan de tar i bruk KI, sier hun.

    Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway. (Foto: Digital Norway)

    Samtidig understreker hun at KI-kompetanse er et sammensatt ferdighetsfelt, som handler om langt mer enn teknisk kunnskap.

    – Det dreier seg også om myke ferdigheter, kritisk tenkning, nysgjerrighet, endringskompetanse, nye måter å jobbe på og nye tankesett. Dette er ferdigheter som må læres, trenes på og holdes ved like – og som mange virksomheter nå etterspør.

    – Tempoet må opp

    Jo bredere og mer sentralt KI brukes, jo større er gevinstene for virksomhetene.

    Rapporten viser at bedrifter som har integrert KI i kjerneprosesser, i langt større grad opplever økt produktivitet, reduserte kostnader og økte inntekter enn virksomheter som bare tester teknologien i begrenset omfang.

    – Det er bra at bruken av KI øker. Men samtidig trenger vi at tempoet øker hvis vi skal henge med, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

    Hun peker på at Norge blant annet er dårligere enn våre naboland når det kommer til bruk av kunstig intelligens, og risikerer å tape stadig mer terreng. Både når det kommer til produktivitetsvekst, men også i kampen om de beste hodene.

    – Derfor trenger vi at enda flere bedrifter går fra å teste, til å se ordentlig på hvordan KI kan bidra til bedre produkter, tjenester og arbeidskraftsbesparelser – på en slik måte at teknologien får reelle utslag på bunnlinjen.

    Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO. (Foto: NHO)
  • Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

    Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

    Hos Skipsteknisk har arbeidet med kunstig intelligens handlet om å løse reelle behov, ikke å jage trender. Gjennom «Sprint deg til KI» har de fått både ny innsikt, fungerende prototyper og et tydeligere bilde av hvor veien videre kan gå.

    Da Skipsteknisk gikk for «Sprint deg til KI» tidligere i år, startet de prosessen med et klart mål. De ville forstå hvordan kunstig intelligens faktisk kan skape verdi i hverdagen, ikke bare være et moteord.

    Martin Brandshaug

    — Vi er ingeniører, og vi var ute etter et verktøy som kunne hjelpe oss å effektivisere prosesser. Vi var ikke ute etter en KI-hype, men noe som faktisk fungerer. Og det har vi potensielt fått nå, sier prosjektleder Martin Brandshaug.

    Gjennom sprinten har Skipsteknisk utviklet tre prototyper som nå testes videre. Selv om de ikke deler detaljer om løsningene, forteller de at arbeidet allerede har gitt ringvirkninger i hele organisasjonen.

    En kreativ og lærerik prosess

    Sammen med Pål Haugen fra Norsk Katapult Digital og ÅKP, og Anna With Rødstøl fra ÅKP, gikk teamet i Skipsteknisk inn i en intensiv prosess for å identifisere muligheter og utfordringer.

    — Vi fikk vist fram og gått gjennom hele designprosessen vår, og fikk virkelig røsket litt tak i ting og belyst forskjellige utfordringer. Vi fikk også veldig mye læring, sier Brandshaug.

    Senioringeniør Kristoffer Sandøy nikker.

    — Noe av det beste med sprinten var nettopp den kreative prosessen. Vi har snakket om at kunnskapsløftet og måten vi jobbet på kanskje var det mest verdifulle vi fikk ut av det hele.

    Hele organisasjonen med

    For ÅKP og Norsk Katapult Digital handler sprint-metodikken om mer enn teknologi.

    Anna With Rødstøl

    — Det er jo litt av poenget,

    sier Anna With Rødstøl, og legger til: 

    — At man åpner opp, involverer hele organisasjonen og lærer av hverandre. Hos Skipsteknisk startet vi med en felles kick-off der alle fikk bidra. Det skaper engasjement og gjør at løsningene blir bedre og mer relevante.

    Pål Haugen

    Pål Haugen beskriver samarbeidet som både krevende og inspirerende.

    — Det har vært en drømmesituasjon. Vi fikk jobbe med et team som var engasjert, faglig sterke og nysgjerrige. Det mest givende har vært å få noe håndfast ut av dette, ikke bare lage dokumenter.

    Ser mot framtiden

    Selv om kunstig intelligens fortsatt er i startfasen, ser Skipsteknisk klare muligheter for bruken framover.

    Kristoffer Sandøy

    — Hele gruppa har fått øynene opp for hva KI faktisk er, og hva det kan og ikke kan brukes til. Hvor dette tar oss vet ingen, men jeg tror KI blir en naturlig del av arbeidshverdagen vår,

    sier Kristoffer Sandøy.

    — Forhåpentligvis vil KI ta vekk en del av de gjentakende oppgavene, slik at vi kan fokusere mer på det vi faktisk er gode på, å utvikle gode løsninger for kundene,

    legger han til.

    Et faglig løft

    Etter flere uker med tverrfaglig arbeid, testing og refleksjon, sitter Skipsteknisk igjen med mer enn bare prototyper.

    — Vi lærte mye om oss selv, og om veien videre. Det tror jeg mange kan ha nytte av, sier Brandshaug.

    Anna With Rødstøl trekker fram nettopp læringen som en av de viktigste gevinstene.

    — Skipsteknisk har vært veldig flink til å dokumentere, involvere og reflektere underveis. Det er slik man virkelig får verdi ut av en sprint.

    Haugen oppsummerer erfaringen slik:

    — Det er bedre å satse for hardt enn å stå stille. Vi gapte litt høyt, men det er læring i det også.

    Fakta: Sprint deg til KI

    «Sprint deg til AI» er et tilbud fra Norsk Katapult Digital, administrert av ÅKP og med støtte av nasjonale Nemonoor. Gjennom korte, målrettede prosesser hjelper sprinten bedrifter med å identifisere og teste konkrete muligheter for kunstig intelligens i egen virksomhet. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

    Kristoffer Sandøy (t.v.) og Martin Brandshaug i samtale med ÅKPs Elisabeth Solvang.

  • Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off

    Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off

    — Det handler om å bli litt bevisst på hva mulighetene er, og så noen frø i organisasjonen, slik at de kan få godgjøre seg og vokse. Da kan vi om kort tid begynne å ta i bruk nye teknologier og verktøy, sier Tom Christian Dahl, VP Digitalization i Cflow.

    Cflow i Langevågen startet reisen med KI Kick-off, en kort, intensiv økt utviklet og levert av Norsk Katapult Digital og ÅKP, med indirekte støtte fra Nemonoor. Gjennom arbeidet opplevde selskapet at de engasjerte hele organisasjonen til å se mulighetene med kunstig intelligens. 

    En øyeåpner for hele selskapet

    Tom Christian Dahl og Daniel Haavoll

    KI Kick-off samler nemlig ansatte fra hele organisasjonen for å identifisere muligheter, utfordringer og behov. For Cflow ble dette en verdifull start på reisen mot mer målrettet bruk av kunstig intelligens.

    — Pål har jo veldig mye kunnskap innenfor domenet, og jeg tror nok mange fikk en øyeåpner på hva AI faktisk kan brukes til – og også på hvilke begrensninger som finnes, sier Daniel Haavoll, VP Human Resources & HSE.

    Han trekker frem at bevisstheten økte på tvers av fagfelt:

    — Alle kjenner til kunstig intelligens, og flere bruker det allerede administrativt, ved hjelp av for eksempel ChatGPT og Co-pilot. Men vi ser at potensialet er mye større – spesielt hvis vi klarer å være mer rettet og spisset.

    Fra bevissthet til handling

    Cflow valgte å bygge videre på erfaringene fra KI Kick-off og går nå videre med Sprint deg til AI, der ideene konkretiseres og prioriteres.


    — Gjennom KI Kick-off engasjerer vi mange i organisasjonen, og det gjør at gode idéer kommer fra flere steder – ikke bare fra teknologene, sier Anna With Rødstøl, prosjektleder i Norsk Katapult Digital.

    Hun legger til: 

    — Det er nettopp det som er styrken med verktøy som ChatGPT og Co-pilot – de har demokratisert feltet, og gjort at hvem som helst kan bidra med forslag til nye løsninger.

    Pål Haugen, seniorrådgiver i Norsk Katapult Digital, sier at det viktigste er å komme i gang:


    — Det viktigste er å få bedriftene til å ta det første steget. Mange opplever KI som noe stort og fjernt, men KI Kick-off gjør det håndgripelig – og gir litt mer sunnmørsk «beina på bakken» tilnærming til teknologien. Vi skal løse problemer, ikke lage LinkedIn innlegg med buzzord.


    Nemonoor betyr en forskjell

    Pål Haugen

    Utviklingen av Sprint deg til AI og KI Kick-off er eksempler på prosjekter som har Nemonoor som lokomotiv i bakgrunnen, så å si. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

    Det å ha støtte fra Nemonoor har vært avgjørende for at flere norske bedrifter, som Cflow, nå får utforske hvordan kunstig intelligens kan styrke både konkurransekraft og innovasjonsevne.

    — Det er liten tvil om at støtten har vært forløsende for mange selskaper. Uten midlene fra EU, Innovasjon Norge, og samarbeidet i Nemonoor, ville ikke flere av disse prosessene blitt satt i gang så raskt, sier Pål Haugen, som legger til: 

    — Vi får hele tiden inn nye prosjekter og fordeler støtten så bredt vi kan. 

    Fakta: KI-tjenester gjennom Norsk Katapult Digital, ÅKP og Nemonoor: 

    • KI Kick-off

    En to timers workshop som gir bedriften en felles forståelse av hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes i praksis.

    Pris: 9.500,

    Kan kjøpes frittstående eller kobles på videre tjenester i Sprint deg til AI.

    • Sprint deg til AI

    For bedrifter som ønsker å avklare mulighetsrommet for kunstig intelligens, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Målet er at kundene skal sitte igjen med en fungerende prototype på software som løser problemstillinger.

    • En app på en uke 

    For bedrifter som vil teste en prototype i markedet for å beslutte om de skal satse videre.

    • CTO til leie

    For bedrifter som har en konkret problemstilling og trenger teknisk ekspertise til å gjennomføre.

  • Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Landets største solcellemontør har egne KI-agenter for offentlige anbud, reklamasjon, veiledning, utvikling og vurdering av underleverandører. Resultater er penger tjent og timer spart.

    Solcellespesialisten AS er landets største solcellemontør. Selskapet har jobbet lenge med kunstig intelligens, blant annet med å predikere hvor mye strøm anleggene vil produsere basert på værdata. 

    De siste årene har Solcellespesialisten gjort en imponerende jobb med generativ kunstig intelligens for å jobbe smartere med ressursene de har til rådighet. 

    – Vi kartla over 600 prosesser og rutiner i vårt interne system som ikke ble brukt, rett og slett fordi de ansatte ikke fant dem, sier Carl Christian Strømberg, grunnlegger av Solcellespesialisten. 

    Ved hjelp av en KI-agent kan nå de ansatte spørre om alt fra hvordan de skriver reiseregninger til hvordan man sikrer et tak – og bli geleidet til hvor i systemet de finner riktig svar. 

    – I sin enkleste form er en KI-agent noe alle kan lage ved hjelp av ChatGPT eller Gemini, for eksempel. Vår agent er litt mer komplisert, fordi vi trener på større mengder data, sier han. 

    Dette er den første av fem nyttige KI-agenter selskapet bruker i det daglige. Her forteller Strømberg om fire til. 

    Vil du lære mer om hva KI-agenter og KI-assistenter er, og hvordan du enkelt kan lage din egen? Les mer her, her og lær mer i dette kurset.  

    1. Med en «anbudsagent» øker anbudene de vinner

    Solcellespesialisten har også en egen KI-agent som bidrar til å svare opp offentlige anbud. 

    – Ved å jobbe på denne måten har vi økt anbudene vi vinner med 10 til 15 prosent. Det blir mye penger for oss, sier Strømberg, og forklarer hvordan agenten fungerer. 

    Først lager de en egen agent for selve anbudet. Dette er en prosess som tar omtrent 15 minutter. Deretter mater de programmet med dokumentene fra anbudet, inkludert kravspesifikasjoner. 

    – Videre spør vi agenten om hvilke tekniske krav vi må følge, om hvilke uklarheter den finner i anbudsgrunnlaget. Disse avklarer vi først med kunden. Deretter lager vi anbudet slik vi vanligvis gjør. Når vi er ferdig med det, spør vi agenten om hvordan vi ville ha scoret, dersom den var ansatt hos oppdragsgiveren. 

    Tilbake får de en sjekkliste de kan jobbe med som inneholder brister eller svakheter. 

    – Den store fordelen er at vi blir vurdert på riktig grunnlag, altså hva vi kan levere, ikke bare hvor gode vi er på å lese og levere anbud, sier han. 

    Les også: Skal du bygge en skreddersydd KI-chatbot? Dette bør du vite

    2. Operativ «reklamasjonsagent» hjelper med kundeservicen

    Strømberg forteller også om deres reklamasjonsagent – altså en KI-agent som fungerer som en teknisk rådgiver for reklamasjonsavdelingen. 

    – Si at du har en kunde som er misfornøyd med en kabling. Hva er kunden rett på – og ikke? Da hjelper boten deg med oversikt over hvilke juridiske rammer og tekniske regler som gjelder for akkurat dette caset. 

    – Dette er med andre ord ikke bare et hjelpemiddel på siden, men en operativ teknologi, som støtter de ansatte i det daglige arbeidet og sparer dem for store mengder med tid. 

    Les også: Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    3. «Dyp research» reduserte tre heltidsstillinger til en kvart stilling

    De siste månedene har de største leverandørene av store språkmodeller konkurrert om å levere teknologi som kan «resonnere» og gjøre «dyp research». Kort sagt, at verktøyene i enda større grad leverer bearbeidet og «gjennomtenkt» tekst. 

    Solcellespesialisten har funnet flere gode bruksområder for «dyp research», forteller Strømberg. 

    – Tidligere brukte vi mye tid på å screene nye og eksisterende leverandører. For i tillegg til å besøke fabrikkene og verdikjeden fysisk i Kina og Europa, brukte vi mye tid på å undersøke kilder på internett for nyheter, forskningsrapporter, arbeidstilsynsrapporter og mer, sier han. 

    – Dette arbeidet har nå gått fra å gjøres på 1 til 2 uker per leverandør til kun en formiddag. Vi bruker fortsatt eksterne researchere, revisjonsfirmaer og besøker fabrikkene, men nå har vi et veldig enkelt og bra verktøy til å triagulere informasjonen vi får. Før bestod vår ESG-avdeling av tre fulltidsstillinger. I dag løses dette med en kvart stilling, mye på grunn av «dyp research». 

    Verktøyet graver også frem info om alle kjente underleverandører – og finner frem informasjon om deres underleverandører igjen – i totalt syv ledd. 

    – Det var et eksempel nå nylig hvor den kunstige intelligensen fant ut at en ny underleverandør i Polen ikke hadde betalt lønn til sine ansatte på to måneder. Dette var informasjon som kun var tilgjengelig på et lite forum, og noe vi aldri hadde klart å finne selv. Så da endte vi ikke opp med å samarbeide med dem, sier Strømberg 

    Les også: Nå kan språkmodeller «resonnere»

    4. Med denne agenten kan ingeniører lage sofistikerte programvarer

    Generativ KI sparer dessuten selskapets IT-avdeling og programvareutviklere for enorme mengder med ressurser. En intern undersøkelse viser at flere av utviklerne har blitt 50 prosent mer produktive ved hjelp av KI-verktøy. 

    – I tillegg kan ingeniører nå lage sofistikerte programvarer, uten å huske noe særlig mer enn den grunnleggende programmeringen de lærte på universitetet, sier Strømberg. 

    Han anbefaler de som er nysgjerrige til å teste ut det norske programmet Databutton, som lar deg utvikle programmer uten særlig mye forkunnskaper. 

    Det er også tjenesten journalisten Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten brukte, da han skrev om hvordan han selv, uten noe særlig kodekunnskaper, lagde en programvare for journalister som handlet om automatisk transkribering av lydopptak. 

    – Jeg tror ingen menneskelig koder uten KI-bistand kunne utviklet appen like raskt som jeg gjorde med KI-bistand. Prosjektet kostet et par-tre tusenlapper i regninger til Databutton og Anthropic, skriver Bjørkeng i Aftenposten.  

    – Det er mindre enn en dagslønn for en IT-konsulent, fortsetter han – samtidig som han er åpen om utfordringene med å jobbe med en assistent som «aldri gir opp når det finnes enklere måter å nå målet på»

    – The sky is the limit

    Men å komme dit Solcellespesialisten er i dag, var ikke bare gjort i en håndvending. 

    Da de så seg nødt til å optimalisere driften, fant de fort ut at de måtte rydde opp i masse teknisk gjeld og kaotiske systemer. Til sammen registrerte de over 80 ulike dataverktøy. 

    – Det var innefektiv ressursbruk, estimatene var usikre og vi manglet oversikt over hva som spiste tid og ressurser. Vi hadde rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag. 

    Nå har de god praksis og en sofistikert pipeline for hvordan data samles inn, lagres og tas i bruk i maskinlæringssystemer.  

    Strømberg tror ikke de har nådd taket på hva de kan bruke kunstig intelligens til – snarere tvert i mot. 

    – Jeg er overbevist om at «the sky is the limit» på hvor effektive vi kan bli på en del kontoroppgaver.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

  • Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO. 

    Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024. 

    Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. 

    – Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han. 

    Video: DigitalNorway

    På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens. 

    – Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid. 

    – Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?

    • Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
    • Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen. 
    • Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.

    – Oppfordrer alle til å delta

    Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler. 

    Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen. 

    – Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

    – Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun. 

    Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang. 

    – Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger. 

    Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

    – Dette er ord til handling

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

    – Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

    – Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

    Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

    – Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

    – Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

    Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart. 

    For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer. 

    – Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. 

    Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer. 

    – KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel. 

    – I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

    Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Må møte uro med kompetanse

    Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

    – Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

    – Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

    Gå til arrangementet KI ABC
  • Grisebra kunstig intelligens 

    Grisebra kunstig intelligens 

    På Hamar utforsker to selskaper mulighetene maskinlæring kan gi i arbeidet med å skape tidenes beste gris.

    – Mye av målet vårt er å sette i gang bevisstheten og tankearbeidet rundt kunstig intelligens.

    Morten Flobakk er molekylærbiolog i BioBank, en genbank på Hamar som lagrer hundretusenvis av prøver fra storfe, småfe, fisk og gris. Analysene av prøvene deres er en essensiell brikke i genforskning knyttet til å avle frem bestemte egenskaper hos dyr i landbruket.

    Arbeidshverdagen kan ofte bestå av tekniske og gjentagende prosesser, for eksempel når de får inn 50 blodprøver fra svin som skal inspiseres manuelt for å avdekke kromosomfeil man ikke vil ha med videre.

    – Det kan være tungt å sitte med, så drømmen er et system som er automatisert, sier Flobakk.

    – Derfor lurte vi på om det var mulig å trene opp KI til å gjøre inspeksjonen for oss.

    For å finne ut av dette deltok de i AgriFoodTech AI Initiative, et seks måneder langt program for å styrke KI-kompetansen til bedrifter på Innlandet. Her har Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, vært en av de viktigste bidragsyterne.

    Visuell analyse

    Som ledd i programmet fikk BioBank 50 timer med SINTEF for å avdekke hva KI kunne – eller ikke kunne – hjelpe dem med.

    – Analysen vi jobber med der er en visuell analyse hvor vi bruker mikroskop for å bestemme om det har skjedd en translokasjon hos grisen, sier Flobakk.

    – Det vil si at endestykkene til to forskjellige kromosomer har byttet plass, noe som kan gå ut over fruktbarheten til dyret.

    Ifølge Flobakk er dette en sjeldenhet hos grisen – en halv til én prosent – men konsekvensen kan være enorm om sæd fra en gris med kromosomfeil selges ut på markedet.

    – Om du har blitt valgt ut som eliteråne og skal produsere avkom, er det jo dumt å være steril.

    Morten Flobakk, molekylærbiolog i BioBank, forteller om stort potensial i å bruke kunstig intelligens for å analysere grisens kromosom.

    Kjedelig og gjentagende

    Å avdekke kromosomfeil er avansert, men inspeksjonen er faktisk så rett fram at selv en lekmann kan mestre det. Kromosomer fra en blodprøve legges på glassplate og får tilsatt rødt og grønt fargestoff, før de føres inn under mikroskopet.

    – Et normalt kromosom ser ut som et kryss, og er det normalt vil den ene enden ha to grønne prikker og den andre to røde prikker. Men, har det byttet plass vil vi finne igjen prikkene på et annet kromosom.

    Og det er her det blir gjentakende.

    – Fordi grisen har 19 kromosompar, må vi gjøre analysen 19 ganger for hvert dyr, sier Flobakk.

    – Det er forskjellig kvalitet på preparatene vi ser på i mikroskopet. Noen er superraske – da bruker vi 10-15 minutter – mens andre har dårligere kvalitet. 

    Da kan én prøve fort ta en time. 

    – Vi får ut et bilde av hvordan kromosomene ser ut med forskjellig lysstyrke, varierende bakgrunnsfarge og artefakter som kan gi feil signal og feil tolkning. Mye av jobben er å skille ut hva som er bakgrunnsfarge, hva som er artefakt og hva som er reelt.

    – Søppel inn, søppel ut

    Prosjektet de fikk hjelp til av SINTEF gikk ut på å sende dem kromosombilder for å se om KI var i stand til å utføre den visuelle analysen. Ikke for å skape en ferdig løsning, men for å sondere mulighetsrommet KI kan gi.

    – Det kan gi en mer objektiv vurdering som ikke avhenger av om det er tidlig eller sent på dagen, eller av hvor mye erfaring du har med sånne preparater, sier Flobakk.

    – Det vi kom fram til var at det fantes trinn hvor KI kunne brukes, men at det var mye å hente på bilderedigering og optimalisering i fotoprogramvaren før KI skulle gjøre analysen.

    Med andre ord kan KI benyttes i prosessen, men ikke uten å forbedre et annet ledd for å gi god nok inndatakvalitet. Flobakk oppsummerer det hele i et visdomsord som både brukes i genbanker og dataprogrammering:

    – Søppel inn, søppel ut.

    Om de kan ta i bruk KI på dette konkrete bruksområdet vet han ennå ikke, men han føler uansett at deltakelsen i programmet har gjort det som var poenget – å øke bevisstheten rundt bruk av kunstig intelligens. 

    – Nå må vi også tenke litt på hvilke andre områder vi jobber med hvor det kan passe inn.

    Har 16 prosent av verdensmarkedet

    En annen deltaker i AgriFoodTech AI Initiative er Norsvin, en av BioBanks deleiere. Det Hamar-baserte selskapet er eid av norske grisebønder og bruker forskning og teknologi aktivt for å avle frem bedre griser.

    I denne sammenhengen betyr «bedre» at man kan få mer kjøttproduksjon for mindre fôr, men også sunnere og mer harmoniske griser som ikke plager hverandre og har høyere trivsel.

    Hvert år selger Norsvin, gjennom sitt internasjonale selskap Topigs Norsvin, 11 millioner doser grisesæd til kunder over hele verden. Norsvin har i dag rundt 16 prosent av det globale markedet, og over 150 millioner griser på verdensbasis rusler i dag rundt med norsk genetikk i skinkene. 

    Effekten av framskrittene de gjør kan være store – både for produktivitet, dyrevelferd og bærekraft.

    – Se for deg at vi greier å skape et dyr som bruker én prosent mindre fôr for å vokse og så har vi 16 prosent av verdensmarkedet på gris, sier IT-sjef Jørn Berg Nordlund i Norsvin.

    – Da kan du gange det reduserte behovet opp mot antall tusen mål med kornareal og dieselbruk.

    – Det handler om å gjøre brukerne mindre redde for verktøyene, sier Jørn Berg Nordlund, IT-sjef i Norsvin, om KI-kompetanse i virksomheten. (Foto: NCE Heidner Biocluster /  Thomas Selvaag Moss)

    Verdens mest avanserte grisefjøs

    Der BioBank så vidt har begynt å dyppe tærne i KI, har Norsvin brukt kunstig intelligens og maskinlæring lenge. 

    – Vi har verdens mest avanserte grisefjøs hvor vi følger dyrene hver eneste dag. Vi vet hvor mange ganger de har spist, og har automatiske sensorer som sier hvor mye de veier, sier Nordlund. 

    Med digital erfaring kommer også kompetansen til å gjøre gode vurderinger av nye teknologiske verktøy. Da ChatGPT kom på banen, var forskerne og utviklerne til Norsvin snare til å utforske det i programmeringsøyemed.

    – De er selvdrevne, og har bare behov for rammer rundt hvilken bruk som er grei og ikke.

    Utforsker generativ KI

    I møte med den nye bølgen av generativ KI føler Nordlund likevel at ikke alle deler av selskapet ikke er like langt framme. I AgriFoodTech AI Initiative var det derfor andre deler av organisasjonen som ble fokusert på.

    – Vi har sett på potensialet i hverdagen, for eksempel i kommunikasjon- og fagavdelingen vår. Det er få årsverk, samtidig som vi har en enorm mengde fakta vi prøver å formidle på en god måte.

    Han beskriver det som et lite spark bak for at menigmann i organisasjonen – de som ikke forsker eller programmerer – også skal ta KI i bruk.

    – Det handler om å gjøre brukerne mindre redde for verktøyene. Da kan man få alt fra effektivisering av møtereferater, basert på transkribering, til å sammenstille forskningsrapporter for å hente ut essensen av dem.

    Samtidig har SINTEF også hjulpet Norsvin med å se på hvor de kunne økt bruken av KI. Resultatet av deltakelsen AgriFoodTech AI Initiative vil ifølge Nordlund merkes godt i hele Norsvin.

    – I løpet av januar legger vi frem en plan for utrulling i hele organisasjonen, basert på erfaringene fra programmet.

  • Slik har NCE Heidner Biocluster og Nemonoor satt fart på kunstig intelligens i matindustrien

    Slik har NCE Heidner Biocluster og Nemonoor satt fart på kunstig intelligens i matindustrien

    Et seks måneders program har satt i gang mønstergjenkjenning av grisens kromosom, ruteoptimalisering av avfallsinnhenting og mer. – Et stjerneeksempel, sier digitaliseringsministeren. 

    Kunstig intelligens (KI) treffer ikke bare de som jobber på kontor og foran datamaskiner. I 2024 har teknologien nådd ut i åkre og i grisebinger. Her kan KI spille en rolle i å sørge for matsikkerhet, minske matsvinn og finne bærekraftige og effektive løsninger for landbruk og matproduksjon. 

    – Norge skal ikke jakte på kunstig intelligens for teknologiens skyld. Vi skal bruke det til å løse utfordringer. Og hva er vel mer matnyttig enn dette? 

    Det sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun innledet The AgriFoodTech AI Initiative sitt avslutningsarrangement på Hamar. 

    Programmet har vært en satsing for å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi. 

    Det er utviklet i samarbeid mellom NCE Heidner Biocluster og Digital Norway, og levert av ÅKP, SINTEF og Digital Norway, tre av partnerne i Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. 

    Prosjektet er delfinansiert av EU og Innovasjon Norge. 

    – Jeg synes dagens arrangement og program er et stjerneeksempel på hvordan det skal jobbes med den faglige tilnærmingen til ny kompetanse, la Tung til. 

    KI-løsninger for mat og landbruk  

    Deltakerne i programmet inkluderer selskaper som Norsvin, Geno, Mimiro, Felleskjøpet, Norsk Institutt for Bioøkonomi, Biobank og avfallsselskapet Sirkula.

    På avslutningsarrangementet delte deltakerne sine erfaringer og viste hvordan kunstig intelligens kan forbedre virksomhetenes prosesser.

    Her handlet det ikke om tomme løfter og buzzord, men om konkrete løsninger.

    For eksempel presenterte Biobank hvordan de tenker maskinlæring på sikt kan gjenkjenne mønstre i grisens kromosom, og slik automatisk detektere sjelden sykdom. Sirkula viste frem hvordan ruteoptimalisering kan gjøre innhenting av avfall mer effektivt. 

    Alle bedriftene som deltok fikk tilbud om 50 timer med veiledning av Sintef. Timene ble brukt til å identifisere bruksområder og utvikle løsninger, skreddersydd for hver enkelt bedrift. 

    Akkurat dette er viktig for å lykkes med digital innovasjon, sier Eirik Andreassen, leder av Nemonoor. 

    – Her i Norge er vi veldig glade i piloter. Men vi må også øve oss på å implementere erfaringer fra prøveprosjektene og våge å faktisk endre måten vi jobber på. Det er dette programmet et godt eksempel på, sier han. 

    Bedriftene viste også frem resultatene fra en digital modenhetsanalyse, utviklet av Ålesund Kunnskapspark, som er blant partnerne i Nemonoor. 

    – En slik kartlegging gir en god oversikt over hvilke muligheter bedriftene har, sier Andreassen.

    Et landslag for digital omstilling

    Nemonoor består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre, hvor målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet. 

    Senteret er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs DIGITAL-program, og er én av to norske EDIH-er (European Digital Innovation Hubs). 

    – Dersom Norge skal styrke sin konkurransekraft i årene framover, må norsk næringsliv bli mye bedre til å utnytte mulighetene i digital teknologi. Vi vet at norske bedrifter har gode forutsetninger for digitalisering, men det er store forskjeller i erfaring og kunnskapsnivå, sier Ingrid Wik, Nasjonalt kontaktpunkt for Digital Europa programmet i Innovasjon Norge.

    – Her fyller EDIH-ene et stort kundebehov. Jeg er imponert over det landslaget som nå er samlet for å hjelpe bedriftene med grønn og digital omstilling og innovasjon, legger hun til. 

    Problemløsing er viktigst

    For å kunne bruke teknologi og digitalisering best mulig, bør utgangspunktet være et problem som skal løses. Dette er kjernen i SINTEFs bidrag inn i EU-prosjektet Nemonoor, som består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre. Målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.

    – Nemonoor passer godt til SINTEF, fordi vi jobber inn i teknologien fra ulike innfallsvinkler. Ved å gå i dialog med små- og mellomstore bedrifter kan vi få innsikt i deres utfordringer, og samtidig bidra med å finne riktig type bruk av kunstig intelligens for dem, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.

    SINTEF Digital er et deep tech institutt, som jobber med hele verdikjeden fra forskning på, og produksjon av, mikrobrikker og sensorer til algoritmer og software-utvikling. Denne faglige bredden gjør at SINTEF kan levere både på bruk og utvikling av kunstig intelligens, som kan skreddersys for bedrifter.

    – Noen bedrifter er klare for å gjøre store endringer ved hjelp av kunstig intelligens, mens andre trenger mer tid. SINTEF kan hjelpe både de bedriftene som ikke er helt klare, og de som selv vet hvordan de ønsker å ta i bruk algoritmer og modeller. Vi synes det er spennende å bidra inn i et kunnskapsmiljø, som kan dra nytte av vår tverrfaglighet, sier Hagen.

    «Premiere» for Nemonoor 

    Andreassen forteller at The AgriFoodTech AI Initiative på mange måter er en «premiere» på en større og samlet leveranse fra Nemonoor. 

    – Jeg er imponert over alt matindustrien har presentert i dag. Dette er kroneksempler på hvordan KI kan brukes for å optimalisere prosesser, produsere mer effektivt og automatisere manuelle oppgaver. Fremgangsmåten kan dessuten skaleres og overføres til andre bransjer og sektorer. 

    – Nå er vi i gang med å sette norske virksomheter i stand til å ta i bruk KI. Vi gleder oss til hva fortsettelsen har i vente, sier han.

    Eirik Andreassen
    Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)

    Problem og løsning i samme rom 

    Han mener nettopp slike målrettede samarbeid er måten digital innovasjon bør gjennomføres for å kunne møte fremtidens utfordringer.

    – Bransjen går sammen for å heve kompetansen og identifisere konkrete bruksområder for bruk av KI. Det legger til rette for god erfaringsutveksling hvor ulike aktører spiller hverandre gode, sier Andreassen. 

    Han peker også på gevinstene som oppstår når fageksperter innen landbruk og matproduksjon knyttes sammen med Sintefs teknologieksperter. 

    – Vi får problem og løsning i samme rom. Vi får kartlagt hvilke data bedriftene sitter på, hvor digitalt modne virksomhetene er – og hva som skal til for å ta de neste stegene. 

    – Heldige som har Nemonoor

    Digitaliseringsministeren trekker frem Nemonoor som en viktig aktør for norsk omstillingsevne. 

    – Kunstig intelligens er blant de kraftigste verktøyene vi har i verktøykassen vår når vi skal løse store samfunnsutfordringer, sier Tung. 

    – Vi er heldige som har Nemonoor som et av våre digitale innovasjonsnav, som hjelper å øke kompetansen på og anvendelsen av kunstig intelligens i norsk næringsliv. 

    Mangel på kunnskap er blant de største barrierene når det kommer til å ta kunstig intelligens i bruk, mener hun. 

    – Det å bruke tid på å dele erfaringer og bygge nettverk er en av hovedingrediensene for å lykkes, sier ministeren. 

    Stort potensial

    Anja Løkken Stokke, leder for digitalisering i NCE Heidner Biocluster, forteller om gode tilbakemeldinger fra bedriftene. Hun tror at AgriFoodTech AI Initiative bare er starten på et lengre samarbeid med Nemonoor. 

    – Selv om dette var et avslutningsarrangement for programmet, så representerer det snarere en begynnelse enn en slutt. Nå skal virksomhetene bygge videre på løsningene, og vi har allerede snakket med Nemonoor om hvordan vi kan ta samarbeidet videre til neste år, sier hun. 

    Anne Cathrine Morseth i Innovasjon Norge sier at programmet også har vært viktig for andre klynger og næringsaktører i regionen. 

    – Dette har vært et veldig godt prosjekt der bedriftene kommer i gang med å se hva KI kan bety for dem. Programmet bidro med kunnskap på en nyttig og artig måte. 

    – Vårt håp er at også andre bedrifter og bransjer kan dra nytte av denne måten å jobbe på, for potensialet er stort.

  • Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    KI-ekspert Morten Goodwin forklarer deg det du trenger å vite om høstens store KI-trendbegrep. 

    Det begynner å bli mange begreper og produkter innen kunstig intelligens man skal holde styr på. Virtuelle assistenter, chatboter og språkmodeller. Copilot, ChatGPT, Gemini – også videre. Man kan bli forvirret av mindre! 

    Den siste tiden har stadig flere begynt å snakke om et annet begrep, nemlig KI-agenter. 

    Både Google, Anthropic og Microsoft har brukt høsten på å annonsere agenter. Konsulenthus holder workshops om temaet. Tech-tilhengere på internett spekulerer i om agenter kan representere det neste store skiftet innen kunstig intelligens. 

    Men hva er det egentlig? Er KI-agenter en ny type teknologi, eller bare et nytt kallenavn for smarte KI-verktøy? 

    Agenter er autonome

    – KI-agenter er ikke nødvendigvis noe nytt, sier Morten Goodwin. 

    Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, og anerkjennes som en av landets fremste eksperter på området. 

    Han forklarer at agenter i IT-sammenheng refererer til et program eller en funksjon som opererer autonomt for å løse en bestemt oppgave, uten menneskelig inngripen. Dette er programmer du gjerne ikke merker så mye til i det daglige, men som opererer «under panseret». 

    Et virusprogram som automatisk beskytter PC-en mot trusler er et eksempel. Et annet er boter som arkiverer inaktive samtaletråder på intranettet. 

    – Vi kan si at agenter er automatiseringsteknologi. Det har eksistert lenge. Den store forskjellen med kunstig intelligens er at agenter kan bli kraftigere, mer fleksible og brukes til mer, sier han. 

    – En KI-agent vil være i stand til å tilpasse seg endringer i et miljø – og utføre handlinger utover hva de eksplisitt er programmert til, legger han til. 

    Fallgruvene til KI-agentene 

    Bare for å ta det med en gang: ChatGPT er ikke en KI-agent. Det er fordi du må gi den kommandoer for at den skal utføre handlinger. Den er ikke autonom. 

    Derimot kan man bruke språkmodellteknologi for å automatisere oppgaver som har med naturlig språk å gjøre. 

    For eksempel ved å koble ChatGPT sammen med mailboksen og kalenderen – og på den måten lage en KI-agent som svarer høflig nei til alle møteinvitasjoner som ikke passer – og som foreslår nye datoer i stedet. 

    Risikoen er selvfølgelig at agenten kanskje takker nei til et spennende jobbtilbud på dine vegne, fordi du har markert at du skal drikke kaffe i kalenderen.

    Men selv om det finnes fallgruver ved automatiske systemer, mener Goodwin at man ikke må avskrive dem av den grunn. 

    – Det er viktig å huske på at ny teknologi byr på nye utfordringer. KI kan hallusinere, inneholde biaser – og vi brukere kan bli latere. Hvis du alltid følger en GPS så blir du kanskje dårligere til å finne veien på egen hånd, sier han.

    – Men hvis man tenker at alt skal være perfekt, gjennomtestet og godt etablerte teknologier før man tester ut noe nytt, da tror jeg man blir arbeidsledig. 

    Agenter tar ikke jobben din 

    Ifølge flere kilder jobber Google med å lansere en KI-agent som skal kunne ta over oppgaver på PC-en, som å gjennomføre transaksjoner og besøke nettsider. 

    Dette ligner på den lekkede oppdateringen til språkmodellen Claude fra Anthropic, som kan få tilgang til tastatur, mus, desktop og programmer. 

    Parallelt har Microsoft lansert en «KI-agent-bygger» i Copilot Studio. Der skal brukere kunne skreddersy automatiserte agenter for å håndtere konkrete og komplekse arbeidsroller som eksempelvis kundeservice og verdikjedestyring. 

    I en artikkel bruker The Guardian begrepet «virtuelle ansatte» for å beskrive lanseringen. Akkurat det mener Goodwin er litt for voldsomt. 

    – Mye av teknologien er banebrytende. Men jeg ville ikke kalt agenter for ansatte. I bunn og grunn er ikke dette så annerledes fra å lage excel-macroer eller sende ut nyhetsbrev på en smartere måte, sier han. 

    – Jeg ville ikke bekymret meg for at agenter alene tar jobben min. Men vi ser at stadig flere oppgaver kan automatiseres enklere, og KI-agenter er bare enda en ting på toppen av dette bildet. 

    Kan bygge uvurdelig bestillerkompetanse 

    Goodwin råder de som er nysgjerrige på KI-agenter til å følge med på utviklingen og teste det ut i praksis. 

    – Men da må du samtidig tørre å feile. Gå gjerne ut på glattisen selv om den er litt tynn. sier han. 

    Videre oppfordrer han til å undersøke hvilke unike data virksomheten sitter på – og hvilke problemer kunstig intelligens kan løse. 

    – Når du begynner å trene kunstig intelligens med egne data, for eksempel ved å installere en agent, så lærer du enormt mye om både dataene dine og mulighetene kunstig intelligens gir. Dette gir uvurderlig bestillerkompetanse, sier Goodwin. 

    – KI har kommet for å bli. De som hopper på bølgen blir morgendagens vinnere.

    Denne artikkelen er hentet fra digitalnorway.com

  • KI og robotikk – er store adferdsmodeller det neste?

    KI og robotikk – er store adferdsmodeller det neste?

    I fremtiden kan muligens roboter fikse eldrebølgen, lage mat og lære seg nye handlinger – ved hjelp av kunstig intelligens. 

    Mange har hørt om store språkmodeller, en teknologi som de siste to årene har gjort kunstig intelligens til allemannseie. 

    Men du kjenner kanskje ikke like godt til store adferdsmodeller? 

    Det kan i fremtiden vise seg å være det virkelig store gjennombruddet innen robotikk, mener Lillian Røstad, direktør i Simula Research Lab. 

    – Store språkmodeller lærer fra tekst, lyd, bilde og annet innhold. Nå forskes det mye på om det er mulig å trene en stor KI-modell på data om oppførsel og adferd. 

    Ideen er at en slik modell kan lære roboter hva de skal gjøre og hvordan de skal reagere i nye situasjoner. 

    – For å gjøre det brukes en kombinasjon av læring basert på store mengder data om menneskelig oppførsel og miljøer, i tillegg til at robotene vil være i stand til å observere og lære av handlinger, forklarer hun. 

    På samme måte som ChatGPT produserer ny tekst basert på kontekst, skal en robot kunne gjennomføre handlinger den ikke spesifikt er trent for, eller har observert. 

    Det er dette som ofte kalles generell intelligens, og skiller seg fra trening på spesifikke oppgaver. 

    – Jeg sier ikke at generelt intelligente roboter er rett rundt hjørnet. Men det er spennende å følge med på utviklingen og se potensialet, sier hun. 

    – Aldri før har innføringen av teknologi ført til færre jobber. Noen blir borte eller endres. Men teknologi har alltid skapt flere arbeidsplasser enn det fjerner, sier Lillian Røstad, direktør i Simula Research Lab (Foto: Pressebilde)

    Roboten og eldrebølgen

    Roboter og robotikk er teknologi som har eksistert lenge. På mange måter kan man si at dampmaskiner og samlebånd var tidlige eksempler. 

    I dag hjelper roboter mennesker med alt fra å sortere varer på store varelagre til å ta hånd om risikofylte arbeidsoppgaver, som å inspisere undervannsrør på en oljerigg. 

    – Samtidig er det mye som har skjedd innen robotikk de siste årene som har med kunstig intelligens å gjøre, sier Røstad. 

    Frem til nå har nemlig roboter fungert på stort sett samme måte. Man har programmert dem til å løse én bestemt oppgave – i et bestemt miljø. Du kan ikke forvente at en robot skal kunne desarmere bomber på dagtid og ta oppvasken om kvelden. De er med andre ord regelbaserte. 

    – Med kunstig intelligens kan roboter lære på en helt annen måte og tilpasse seg helt nye miljøer, forklarer hun. 

    Store atferdsmodeller er et eksempel som tilhører fremtiden. Men KI og robotikk testes ut på mange andre måter i praksis, også i dag. 

    – Ta for eksempel eldrebølgen. Roboter kan hjelpe til slik at folk kan bo hjemme lenger. De kan lage mat og hjelpe til med enkle oppgaver i hverdagen.

    – Men folks hjem er ulike. Det betyr at et hjemmehjelpende robotsystem må kunne tilpasse seg nye rom, nye behov og nye oppgaver. Her kommer KI inn. 

    Den store utfordringen

    I fjor lanserte Google modellen RT-2. Den er bygget for å overføre både visuelle observasjoner og språk til «robotiske hendelser». 

    OpenAIs GPT-4 Vision kan også brukes på samme måte, noe blant annet norske Cognite bruker når de trener roboter til å inspisere oljeplattformer. 

    – Dette er altså ikke bare noe man prater om, men som også de store industriaktørene jobber med, deriblant Toyota, sier Røstad. 

    Også her i Norge – nærmere bestemt i Moss – skjer det stor utvikling innen multifunksjonelle roboter. 1X Technologies har blant annet annet OpenAI på eiersiden, og lanserte nylig en prototype for roboter som kan hjelpe til i hjemmet.

    Samtidig er Røstad tydelig på at det er stor forskjell mellom all den spennende innovasjonen som foregår i dag, og den populærkulturelle ideen om humanoide roboter. 

    Da Elon Musk viste frem robotene Optimus under et lanseringsarrangement i høst, fremsto de bemerkelsesverdig menneskelignende. De serverte drinker, danset og én kjørte av gårde sammen med Musk i en selvkjørende bil. 

    Senere viste det seg at disse ble fjernstyrt av mennesker. De var altså ikke autonome i det hele tatt. 

    – Hovedutfordringen når det kommer til KI og robotikk er treningsdata. Det finnes ikke nok data og registrerte observasjoner av oppførsel til at forskningsmiljøer har klart å knekke den koden. 

    – Det interessante der er fremskrittene innen syntetiske data, hvor man bruker KI til å produsere store, nye mengder med relevante datasett. 

    Stableroboter kutter antall lastebilturer

    KI-assistert robotikk gjør seg gjeldende innen en rekke ulike sektorer. Røstad trekker frem landbruk som et interessant område, sammen med helse. 

    Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder innen maskinlæring for industriell bruk i Sintef, påpeker et annet viktig element når man snakker om kunstig intelligens og robotikk. Nemlig bærekraft.

    – KI og automatiske systemer kan bidra til å løse oppgaver mer effektivt, og føre til bedre ressursutnyttelse, sier hun. 

    Hun trekker frem samarbeidsprosjekt mellom Sintef og Solwr for distributøren ASKO: Dersom stableroboter og KI-algoritmer kan finne mer effektive måter å stable paller på, kan de kutte drastisk ned på antall ukentlige lastebillass. 

    Dette er både bærekraftig for klimaet, men også rent økonomisk. Og selv om manges ryggmargsrefleks når det kommer til automatisering er frykt for egne (eller andres) jobber – mener Riemer-Sørensen at man også kan snakke om sosial bærekraft. 

    – Roboter kan erstatte repetitive, farlige og fysiske oppgaver. Da er det ofte snakk om et samarbeid mellom menneske og maskin. Jeg tror egentlig ingen blir lei seg over å slippe de tyngste løftene, sier hun. 

    Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder innen maskinlæring for industriell bruk i Sintef. (Foto: Sintef)

    – Teknologi skaper flere jobber enn det erstatter

    Dette er et poeng Røstad stiller seg bak. 

    – Vi møter folk som er redde for at automatisering skal erstatte jobber, men historien viser oss faktisk noe annet. Aldri før har innføringen av teknologi ført til færre jobber. Noen blir borte eller endres. Men teknologi har alltid skapt flere arbeidsplasser enn det fjerner. 

    – I mange tilfeller blir disse nye stillingene ofte mer spennende og mer givende.

    Denne artikkelen er hentet fra digitalnorway.com

  • Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU

    Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU

    Svært stor etterspørsel etter kunnskap om kunstig intelligens gjorde at NTNU har startet etter- og videreutdanning i emnet. Første runde gikk i vår med stor suksess og gode tilbakemeldinger. Denne høsten starter to nye kurs; – ett mot det offentlige og ett mot ansatte i næringslivet.

    Til nå har over 60 personer tatt kurset og representerer roller på alle nivå enten det er ledere, eksperter innen sitt fagfelt/domene eller de som er generelt interessert i å lære mer om teknologien. Målsetningen er å forstå hva teknologien kan brukes til, hvilke metoder som egner seg til ulike problemstillinger og kanskje like viktig hva den ikke kan brukes til.

    Avmystifiserer buzz-ordene

    • Tilbakemeldingene har vært svært gode, sier Verner Hølleland, som bl.a er prosjektleder for Nemonoor hos NTNU. Nemonoor er en norsk innovasjonshub som mottar EU-støtte og statsstøtte for å bidra til mer kunnskap og innovasjon på kunstig intelligens og informasjonssikkerhet til næringslivet og offentlig sektor.
    • Det er særlig forståelsen av hvordan teknologien fungerer som slår an i kurset og bidrar til mer kunnskap om hvilke problemer KI kan bidra til å løse i egen virksomhet. Kurset avmystifiserer og vi kommer bakom alle buzz-ordene, sier Hølleland.

    Tilpasset folks arbeidshverdag

    Kurset går over fem uker og i den perioden får deltakerne 15 timer interaktiv undervisning fra NTNU’s vitenskapelige eksperter som underviser og forsker på Institutt for datateknologi og informatikk. Undervisningen foregår gjennom nettbaserte forelesninger på 2.5 time der vi blander teori med praktiske øvelser, oppgaver og diskusjoner.  – Vi har sett at dette skaper mye engasjement blant deltakerne siden vi bruker eksempler fra den virkelige verden, men spesielt fordi de får brukt den nye kunnskapen om kunstig intelligens i egen arbeidssammenheng gjennom kursets aktiviteter, sier førsteamanuensis Casandra Grundstrom.

    Lav kursavgift med EU-støtte

    I slutten av oktober går vi i gang med en ny kursrunde. Kurs som primært retter seg mot offentlig sektor starter 29. oktober. For ansatte i næringslivet er det kursstart 31. oktober. Grunnkurs i kunstig intelligens får støtte fra EU med egenandel på kun kr. 3500,-

    For mer informasjon og påmelding på kursene som starter i oktober:
    Kurs for deltakere i offentlig sektor – kursstart 29.10
    Kurs for deltakere i næringslivet – kursstart 31.10

    Kursdeltakerne mottar kursbevis fra NTNU (ved min. 80% deltakelse og oppgaveløsing).