Stikkord: matindustri

  • Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften

    Slik blir Coops helautomatiserte salatfabrikk: – Roboter og sensorer styrer driften

    Coops vertikale dyrking av salat skal kutte klimautslipp og sørge for kortreiste grønnsaker uten plantevernmidler. – Ser ingen som er like ambisiøse. 

    Det er kanskje ikke Babylons hengende hager. Men i en fabrikk utenfor Gardermoen jobbes det på spreng med et litt mer moderne under. 

    – Målet er å øke selvforsyningen av salat, sier Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS, når han forteller om Coops satsing på vertikal dyrking. 

    Vertikal dyrking handler kort og godt om å dyrke grønnsaker i høyden. Dette gjør man innendørs i et kontrollert klima. 

    – Med vertikal dyrkning fjerner vi risiko for tørke, oversvømmelse og andre klimarelaterte hendelser som vi har opplevd de senere årene, og som vi vet vil skje hyppigere i tiden som kommer, forteller han. 

    De siste årene har giganter som Ikea og Google satset store penger på vertikal dyrking i USA. Likevel er det nesten ingen som har lykkes med det i industriell skala. 

    Det skal Coop gjøre noe med. 

    – Vi ser foreløpig ingen andre i verden som gjør dette så ambisiøst som oss, sier Waage. 

    Stikkord er robotikk, automatisering, datadreven drift – og banebrytende teknologi utviklet av en norsk startup. 

    Thomas Waage, forretningsutvikler i Coop Norge Industri AS. (Foto: Coop Norge Industri AS)

    Mange gevinster – men dyrt og vanskelig 

    Gevinstene ved vertikal dyrking er velkjente. Det tar mindre plass. Man kan kutte i transportkostnader. Vannforbruket reduseres kraftig. Land med mindre egnede dyrkeklima kan bli selvforsynte. Behovet for plantevernmidler bortfaller – og avlingene blir større. 

    – Samtidig har vi klimaendringer som ødelegger åpent dyrkede avlinger. Med vertikal dyrking kan vi møte de utfordringene, sier han. 

    Problemet er at kunstig dyrking av frukt og grønt har blitt sett på som dyrt og vanskelig å skalere. 


    Det er grunnen til at Coop i 2023 inngikk et samarbeid med det norske teknologiselskapet Avisomo. Sammen dannet de selskapet Himmelgrønt. Der er målet å helautomatisere dyrking av salatblader. 

    Roboter og sensorer 

    Slik fungerer prosessen: 

    Salaten dyrkes i traller fordelt på fem lag i et klimarom, hvor temperatur, lys og vanntilførsel er nøye tilpasset for optimal vekst. Alt overvåkes og styres av et system utviklet av Avisomo.

    Sensorer samler data om plantenes behov, og autonome roboter flytter trallene rundt i rommet, ut fra hvilket lysforhold de skal ha.


    Når salaten er klar til høsting, frakter en robot trallene til høsteområdet. Salaten veies, pakkes i poser og esker, og legges på paller, klare for transport.

    De tomme brettene blir så vasket, fylt med nye frø, og sendt tilbake til trallene. Deretter kjøres dem til et spirerom, og når spiringen er ferdig, returneres trallene til dyrkerommet for ny vekstsyklus.

    Snart klart for produksjon

    I utgangspunktet er dette en ubemannet prosess. 

    – All flytting og løfting skjer med roboter. Det er ingen menneskelig håndtering før vi står med paller klare til transport. Vi mener at høy automasjonsgrad er måten vi kan skalere og skape lønnsomhet av vertikal dyrking. 

    Waage understreker likevel at det må være menneskelig
    tilsyn, som sørger for at alt går som det skal. 

    Nå er planen å etablere konseptfabrikken rett over veien for Coops logistikksenter på Gardemoen for å gjøre reisen fra produksjon til butikk minimal. 

    – Fabrikken bygges nå og maskiner konstrueres i inn- og utland. Forhåpentligvis kan vi begynne med produksjon i løpet av andre halvår, sier han. 

    Standardiserer dyrkingen med digitale resepter 

    Den digitale innovasjonen er ikke bare forbeholdt robotikk. Sammen med Avisomo utvikles også digitale resepter til salatbladene. 

    Resepten styres ut fra hvilket frø som brukes og forteller hva som er riktig temperatur, antall timer under lyset, hvor mange timer det skal være «natt», hvor mye CO2 som er best for planten, når planten skal strekke seg og når de skal høstes – med mer. 

    – På denne måten kan Himmelgrønt optimalisere og standardisere produksjonen av salat. De kan sørge for å høste frisk salat med best smak, mest næringsinnhold og ikke minst skape det samme resultatet hver gang, sier Waage. 

    Fabrikken er for tiden under konstruksjon. Under ser du bilder av LED-lysene og automatiske systemer:

    Foto: Ann Kristin Engebakken

    – Gjør det lettere å velge sunt 

    Tradisjonelt benyttes plantevernmidler for å beskytte salaten gjennom sin vekstperiode. Det unngår man med vertikal dyrking, fordi salaten dyrkes i et beskyttet miljø. Når det dyrkes i beskyttet miljø trenger man heller ikke å vaske og tørke salaten før den pakkes.

    – Alt dette bidrar til økt holdbarhet på produktet, samtidig som at de unngår svinnet som er forbundet med tradisjonell dyrking. Det totale volumet av svinn går ned, og mer salat kan spises. 

    – Resultatet er norskdyrket, spiseklar og kortreist salat, rett i posen. Vi tror dette også gjør det lettere for nordmenn å velge sunt, sier han. 

    Likeverdige parter 

    Waage forteller at han er genuint stolt over samarbeidet mellom Coop og Avisomo. 

    – Avisomo er et lite selskap, men er likevel langt fremme i internasjonal målestokk når det kommer til teknologi for vertikal dyrking. Med dette prosjektet får de også et massivt tilskudd av industriell forståelse og kompetanse. 

    – Det er et veldig godt samarbeid. Jeg tror jeg snakker like mye med dem som med familien min, legger han til med et smil. 

    For på samme måte som Himmelgrønt skal produsere kortreist norsk salat – utvikles den ved hjelp av kortreist norsk teknologi. 

    – Coop er store og Avisomo er små, men vi er likeverdige parter. Vi kan industriproduksjon, mens Avisomo kan vertikal dyrking. Vi lager ikke noe helt nytt fra bunnen av, men bygger på ryggen av noe eksisterende. Det tror jeg er en viktig faktor for å lykkes, sier han. 

    Teamet i Avisomo (Foto: Avisomo)

    – Fordelene er for store til å la hindringer stå i veien

    Nå har Waage stor tro på at teknologien bak vertikal dyrking er moden for å gi nye muligheter for norsk matproduksjon. 

    – Det skjer stadig teknologiske sprang i ulike bransjer, som gjør at ny teknologi får fotfeste. Bilbransjen sørget for å gjøre LED-lys billigere, for eksempel. Selv om teknologien fortsatt er ung, er fordelene for store til å la hindringene stå i veien for å realisere potensialet. 

  • Slik har NCE Heidner Biocluster og Nemonoor satt fart på kunstig intelligens i matindustrien

    Slik har NCE Heidner Biocluster og Nemonoor satt fart på kunstig intelligens i matindustrien

    Et seks måneders program har satt i gang mønstergjenkjenning av grisens kromosom, ruteoptimalisering av avfallsinnhenting og mer. – Et stjerneeksempel, sier digitaliseringsministeren. 

    Kunstig intelligens (KI) treffer ikke bare de som jobber på kontor og foran datamaskiner. I 2024 har teknologien nådd ut i åkre og i grisebinger. Her kan KI spille en rolle i å sørge for matsikkerhet, minske matsvinn og finne bærekraftige og effektive løsninger for landbruk og matproduksjon. 

    – Norge skal ikke jakte på kunstig intelligens for teknologiens skyld. Vi skal bruke det til å løse utfordringer. Og hva er vel mer matnyttig enn dette? 

    Det sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun innledet The AgriFoodTech AI Initiative sitt avslutningsarrangement på Hamar. 

    Programmet har vært en satsing for å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi. 

    Det er utviklet i samarbeid mellom NCE Heidner Biocluster og Digital Norwayog levert av ÅKP, SINTEF og Digital Norway, tre av partnerne i Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. 

    Prosjektet er delfinansiert av EU og Innovasjon Norge. 

    – Jeg synes dagens arrangement og program er et stjerneeksempel på hvordan det skal jobbes med den faglige tilnærmingen til ny kompetanse, la Tung til. 

    KI-løsninger for mat og landbruk  

    Deltakerne i programmet inkluderer selskaper som Norsvin, Geno, Mimiro, Felleskjøpet, Norsk Institutt for Bioøkonomi, Biobank og avfallsselskapet Sirkula.

    På avslutningsarrangementet delte deltakerne sine erfaringer og viste hvordan kunstig intelligens kan forbedre virksomhetenes prosesser.

    Her handlet det ikke om tomme løfter og buzzord, men om konkrete løsninger.

    For eksempel presenterte Biobank hvordan de tenker maskinlæring på sikt kan gjenkjenne mønstre i grisens kromosom, og slik automatisk detektere sjelden sykdom. Sirkula viste frem hvordan ruteoptimalisering kan gjøre innhenting av avfall mer effektivt. 

    Alle bedriftene som deltok fikk tilbud om 50 timer med veiledning av Sintef. Timene ble brukt til å identifisere bruksområder og utvikle løsninger, skreddersydd for hver enkelt bedrift. 

    Akkurat dette er viktig for å lykkes med digital innovasjon, sier Eirik Andreassen, leder av Nemonoor. 

    – Her i Norge er vi veldig glade i piloter. Men vi må også øve oss på å implementere erfaringer fra prøveprosjektene og våge å faktisk endre måten vi jobber på. Det er dette programmet et godt eksempel på, sier han. 

    Bedriftene viste også frem resultatene fra en digital modenhetsanalyse, utviklet av Ålesund Kunnskapspark, som er blant partnerne i Nemonoor. 

    – En slik kartlegging gir en god oversikt over hvilke muligheter bedriftene har, sier Andreassen.

    Et landslag for digital omstilling

    Nemonoor består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre, hvor målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet. 

    Senteret er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs DIGITAL-program, og er én av to norske EDIH-er (European Digital Innovation Hubs). 

    – Dersom Norge skal styrke sin konkurransekraft i årene framover, må norsk næringsliv bli mye bedre til å utnytte mulighetene i digital teknologi. Vi vet at norske bedrifter har gode forutsetninger for digitalisering, men det er store forskjeller i erfaring og kunnskapsnivå, sier Ingrid Wik, Nasjonalt kontaktpunkt for Digital Europa programmet i Innovasjon Norge.

    – Her fyller EDIH-ene et stort kundebehov. Jeg er imponert over det landslaget som nå er samlet for å hjelpe bedriftene med grønn og digital omstilling og innovasjon, legger hun til. 

    Problemløsing er viktigst

    For å kunne bruke teknologi og digitalisering best mulig, bør utgangspunktet være et problem som skal løses. Dette er kjernen i SINTEFs bidrag inn i EU-prosjektet Nemonoor, som består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre. Målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.

    – Nemonoor passer godt til SINTEF, fordi vi jobber inn i teknologien fra ulike innfallsvinkler. Ved å gå i dialog med små- og mellomstore bedrifter kan vi få innsikt i deres utfordringer, og samtidig bidra med å finne riktig type bruk av kunstig intelligens for dem, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital.

    SINTEF Digital er et deep tech institutt, som jobber med hele verdikjeden fra forskning på, og produksjon av, mikrobrikker og sensorer til algoritmer og software-utvikling. Denne faglige bredden gjør at SINTEF kan levere både på bruk og utvikling av kunstig intelligens, som kan skreddersys for bedrifter.

    – Noen bedrifter er klare for å gjøre store endringer ved hjelp av kunstig intelligens, mens andre trenger mer tid. SINTEF kan hjelpe både de bedriftene som ikke er helt klare, og de som selv vet hvordan de ønsker å ta i bruk algoritmer og modeller. Vi synes det er spennende å bidra inn i et kunnskapsmiljø, som kan dra nytte av vår tverrfaglighet, sier Hagen.

    «Premiere» for Nemonoor 

    Andreassen forteller at The AgriFoodTech AI Initiative på mange måter er en «premiere» på en større og samlet leveranse fra Nemonoor. 

    – Jeg er imponert over alt matindustrien har presentert i dag. Dette er kroneksempler på hvordan KI kan brukes for å optimalisere prosesser, produsere mer effektivt og automatisere manuelle oppgaver. Fremgangsmåten kan dessuten skaleres og overføres til andre bransjer og sektorer. 

    – Nå er vi i gang med å sette norske virksomheter i stand til å ta i bruk KI. Vi gleder oss til hva fortsettelsen har i ventesier han.

    Eirik Andreassen
    Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)

    Problem og løsning i samme rom 

    Han mener nettopp slike målrettede samarbeid er måten digital innovasjon bør gjennomføres for å kunne møte fremtidens utfordringer.

    – Bransjen går sammen for å heve kompetansen og identifisere konkrete bruksområder for bruk av KI. Det legger til rette for god erfaringsutveksling hvor ulike aktører spiller hverandre gode, sier Andreassen. 

    Han peker også på gevinstene som oppstår når fageksperter innen landbruk og matproduksjon knyttes sammen med Sintefs teknologieksperter. 

    – Vi får problem og løsning i samme rom. Vi får kartlagt hvilke data bedriftene sitter på, hvor digitalt modne virksomhetene er – og hva som skal til for å ta de neste stegene. 

    – Heldige som har Nemonoor

    Digitaliseringsministeren trekker frem Nemonoor som en viktig aktør for norsk omstillingsevne. 

    – Kunstig intelligens er blant de kraftigste verktøyene vi har i verktøykassen vår når vi skal løse store samfunnsutfordringer, sier Tung. 

    – Vi er heldige som har Nemonoor som et av våre digitale innovasjonsnav, som hjelper å øke kompetansen på og anvendelsen av kunstig intelligens i norsk næringsliv. 

    Mangel på kunnskap er blant de største barrierene når det kommer til å ta kunstig intelligens i bruk, mener hun. 

    – Det å bruke tid på å dele erfaringer og bygge nettverk er en av hovedingrediensene for å lykkes, sier ministeren. 

    Stort potensial

    Anja Løkken Stokke, leder for digitalisering i NCE Heidner Biocluster, forteller om gode tilbakemeldinger fra bedriftene. Hun tror at AgriFoodTech AI Initiative bare er starten på et lengre samarbeid med Nemonoor. 

    – Selv om dette var et avslutningsarrangement for programmet, så representerer det snarere en begynnelse enn en slutt. Nå skal virksomhetene bygge videre på løsningene, og vi har allerede snakket med Nemonoor om hvordan vi kan ta samarbeidet videre til neste år, sier hun. 

    Anne Cathrine Morseth i Innovasjon Norge sier at programmet også har vært viktig for andre klynger og næringsaktører i regionen. 

    – Dette har vært et veldig godt prosjekt der bedriftene kommer i gang med å se hva KI kan bety for dem. Programmet bidro med kunnskap på en nyttig og artig måte. 

    – Vårt håp er at også andre bedrifter og bransjer kan dra nytte av denne måten å jobbe på, for potensialet er stort.