Stikkord: nemonoor

KI kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040

En ny rapport bestilt av NHO viser en lys fremtid for norsk økonomi – så fremt næringslivet skaffer seg innsikten og kompetansen som trengs.
– Digitalisering og kunstig intelligens gir virksomheter store muligheter. Alle norske virksomheter bør tenke strategisk om KI, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO for kompetanse, innovasjon og digitalisering. (Foto: NHO)

Frem mot 2040 kan verdiskapingen i norsk næringsliv øke med 5600 milliarder kroner, forutsatt at bedriftene begynner å implementere kunstig intelligens i dag.

Det største hinderet for å oppnå denne økonomiske veksten? Kompetanse og innsikt i mulighetene for den enkelte bedrift. Dette er hovedfunnene i en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, utført på bestilling fra NHO.

– Disse funnene understreker behovet for at så mange norske bedrifter som mulig får hjelpen de trenger til å ta i bruk kunstig intelligens, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.

Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)

Han er leder for Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, som er støttet både av regjeringen og EUs Digital Europe-program. Målsettingen er å øke kunnskapen og bruken av KI i ulike bransjer.

Digital Norway har også fungert som rådgivere og informanter for rapporten. 

– Nå som vi har et konkret tall på den potensielle verdien for norsk næringsliv håper vi det vil motivere flere til å starte kartlegging av sin bedrift, sier Andreassen.

– Denne omstillingen kommer, og vi har alt å vinne på å hjelpe hverandre frem i denne spennende tiden.

Stor vekst med generativ KI 

I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse skilles det mellom generativ KI og øvrig KI kombinert med andre digitaliseringsgrep. Mens sistnevnte skal stå for 3600 milliarder kroner av løftet, er anslaget for bruk av generativ KI alene på 2000 milliarder kroner.

Anslaget er basert på økt verdiskaping per arbeidede time, hvor den viktigste kilden til vekst er bruk av stadig bedre teknologi.

I prosent anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI – når den er kommet i allmenn bruk – vil kunne gi en vekst på 1,5 prosentpoeng. Imidlertid heter det seg i rapporten at:

«Utviklingen innen AI skjer nå så raskt at våre beregninger kan undervurdere hvor stor betydning dette vil ha framover.»

Fakta: Fem viktige funn fra rapporten

  1. Bruken av KI gir høyere verdiskaping og produktivitet hos norske virksomheter:
    • Dersom virksomheter begynner å nyttiggjøre seg av kunstig intelligens allerede i dag, anslås det at verdiskapingen vil øke med om lag 5 600 milliarder kroner mot 2040. Til sammenligning utgjør dette omtrent en tredjedel av oljefondets markedsverdi. 
    • Analysen ser på næringslivet i bredt, og konkluderer med at kunstig intelligens kan frigjøre arbeidskraft, øke produktivitet og bidra til nye produkter i alle bransjer. 
  2. En av fire virksomheter bruker KI: 
    • 24 prosent av norske virksomheter bruker kunstig intelligens på en eller annen måte. Halvparten av disse igjen er i gang med å utvikle strategier for bruk av KI. 
  3. KI kan løse sentrale samfunnsutfordringer: 
    • Rapporten trekker frem hvordan kunstig intelligens kan brukes for å håndtere fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og grønn omstilling. 
    • Samtidig peker den på flere nye samfunnsutfordringer forbundet med KI. Blant disse er manglende innsikt i hvordan algoritmene fungerer, datakvalitet og omstillingskostnader. 
  4. Den største barrieren for å komme i gang er kompetanse: 
    • Manglende kompetanse og innsikt oppgis som hovedbarriere, både for virksomheter som bruker KI og de som lar vær. 
  5. Reguleringer, lovverk og rammebetingelser påvirker bruken av KI:
    • 30 prosent av de som oppgir å ikke bruke KI-verktøy i dag sier de bekymrer seg for brudd på lovverk knyttet til datavern eller personvern. Også for de som tar det i bruk sier det er vanskelig å navigere i reguleringer som GDPR, Data Act, AI Act og mer.

– Må tas i bruk nå

Per i dag er bruken av KI i vekst, og i en spørreundersøkelse tilknyttet rapporten benyttes teknologien av én av fire bedrifter. Det er Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO for kompetanse, innovasjon og digitalisering, glad for. 

– Digitalisering og kunstig intelligens gir virksomheter store muligheter. Alle norske virksomheter bør tenke strategisk om KI, sier hun. 

Likevel, avdelingsdirektøren mener tempoet må opp: 

– Rapporten viser at vi har en mulighet til å snu den fallende produktivitetsveksten, men det er viktig å presisere at dette avhenger av å ta teknologien i bruk nå – ikke om fem år.

Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse vil nemlig det å utsette implementeringen kun gi en produktivitetsvekst på 450 milliarder.

Samtidig er det andre potensielle oppsider beskrevet som også kan glippe. For eksempel kan KI frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver og bransjer, for eksempel helse- og omsorgssektoren.

– KI vil også være en viktig ressurs i klima- og energiomstillingen, påpeker Borsch.

Les rapporten i sin helhet på NHOs nettsider.

Les også

Millionstøtte til Nemonoor: – Blant de mest innovative i Europa

Nemonoor er et av to norske innovasjonsnav som regjeringen støtter med 20 millioner kroner. – Løfter næringslivets KI-kompetanse, sier digitaliseringsministeren. 

Regjeringen setter av 20 millioner kroner til medfinansiering og oppfølging av to norske prosjekter knyttet til EUs forskningsprogram Digital Europa. 

Det ene av disse er Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens (KI). 

– Nemonoor bidrar til å løfte næringslivets KI-kompetanse, og jeg gleder meg til å se hva de kan få til i årene fremover, sier forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung. 

Senteret samler norske KI-miljøer og tilbyr både offentlige og private virksomheter kunnskap, testmiljøer, nettverk og verktøy for å komme i gang med anvendt bruk av kunstig intelligens. 

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Bak Nemonoor står forskningsinstitusjoner som NTNU, NORA.ai, Norway Health Tech, SINTEF, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP). 

Det er Digital Norway som administrerer senteret. 

–Vi har store forventninger, for Nemonoor har bevist at de kan gjøre en forskjell for næringslivet. Og vi klarer ikke den digitale omstillingen uten næringslivet og forskningsmiljøene med på laget, legger Tung til.  

Kommer næringslivet til gode 

Fra før er senteret delvis finansiert gjennom EU sitt forskningsprogram Digital Europa, som en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddy»). 

I praksis handler det om at Nemonoor er en del av en større europeisk satsing på klynger dedikert til digital innovasjon. 

– Jeg er stolt over at to norske nettverk hevder seg på linje med de mest innovative i hele Europa, sier Tung.  

Det finnes over 150 EDIHer i hele Europa. EU finansierer halvparten av prosjektkostnadene, men innvoasjonsnavene må finne måter å selv finansiere den andre halvparten. 

Mange land gir statlig støtte for å dekke den andre halvparten, og nå gjelder det også Norge. 

– I praksis betyr det at vi kan bli fullfinansiert, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor. 

Han legger til: 

– Bevilgningen kommer ikke først og fremst oss til gode. Det er norsk næringsliv som skal dra nytte av disse pengene. Vi skal kanalisere den kunnskapen vi har bygget opp i forskning og i klynger – og få den ut til virksomheter. 

Diagnoser og optimalisering av strømnettet 

Utviklingen og bruken av kunstig intelligens beveger seg i et enormt tempo, revolusjonerer industrier og forvandler måten vi jobber på. 

Ved Bærum sykehus brukes for eksempel kunstig intelligens til å levere raskere røntgenbilder, og bildegjenkjenningsteknologi for å diagnostisere tykktarmskreft. 

Energisektoren på sin side utvikler maskinlæringsmodeller for å optimalisere strømnettet, finne bærekraftige løsninger og drive vedlikehold. 

– Dette er praktisk anvendelse av KI som Nemonoor-medlemmene i Norway Health Tech og Smart Innovation Norway jobber med, sier Andreassen. 

Men dette er ikke løsninger som implementeres i en håndvending. 

Tilgang til tilstrekkelig og riktig data, god sikkerhet, strategiske valg, etiske vurderinger og regulatoriske krav er faktorer som må på plass for å lykkes med kunstig intelligens, sier senterlederen: 

– Den som klarer å utnytte og forstå KI har alt å vinne, men det er også viktig å vurdere fallgruvene. Det er ikke et arbeid man løser alene, men i fellesskap. Derfor er det så viktig at vi nå har ryggen fri til å sette fart på næringslivet med innovasjon, kunnskapsdeling og praktiske løsninger på tvers av sektorer. 

– Den grønne omstillingen er avhengig av digitalisering 

Også Oceanopolis, en norsk EDHI som retter seg inn mot digitale løsninger for hav og kyst, er en del av bevilgningen. 

Tung understreker betydningen av å satse på innovasjon som både tar for seg digital og bærekraftig teknologi: 

– Den grønne omstillingen er avhengig av digitalisering. Den omstillingen er særlig relevant i Norge, som er såpass avhengig av olje og gass, sier digitaliseringsministeren. 

Fra venstre bakerst: Lena Nymo Helli, Eli Haugerud, Lene Merethe Liodden, Stig Marthinsen, Elisabeth Svanholm Meyer, Eirik Andreassen, Monika Sandnesmo og Liv Dingsør.

I dette skiftet er kunstig intelligens og teknologioverføring helt avgjørende, forklarer hun: 

– Kunstig intelligens, og da særlig i samspill med andre teknologier som sensorikk og plattformteknologier, kommer til å legge mye av grunnlaget for næringslivet fremover. Dette stiller høyere krav til kunnskap, kompetanse og ekspertise. 

– innovasjonsnavene er viktige verktøy i å bidra i dette arbeidet. Og da er det viktig at de får finansiering for å få det til, avslutter Tung.