Stikkord: nho

  • KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

    KI-bruken i næringslivet har doblet seg på to år

    Men mange bedrifter sliter fortsatt med å forstå hvordan teknologien kan løse utfordringer i egen virksomhet, ifølge ny NHO-rapport.

    Denne artikkelen ble først publisert på digitalnorway.com

    Over halvparten av norske virksomheter bruker kunstig intelligens (KI). Det er en dobling sammenlignet med 2024, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

    Ifølge undersøkelsen svarer 55 prosent av norske virksomheter at de bruker KI i virksomheten sin. I 2024 var andelen 24 prosent.

    – Det er gledelig at flere bedrifter tar i bruk KI. I mange virksomheter kan KI frigjøre arbeidskraft som er viktig i en fremtid med mangel på folk, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

    Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri.

    – Nå er det viktig med kompetansetiltak slik at flere ansatte er klare for et arbeidsliv med KI, sier han.

    KI kan frigjøre arbeidskraft

    Et hovedpoeng i rapporten er at kunstig intelligens kan bidra til å løse en av de største utfordringene i norsk økonomi i årene som kommer, nemlig knapphet på arbeidskraft.

    Ved hjelp av KI kan vi produsere de samme varene og tjenestene som samfunnet trenger – til rundt 15 prosent færre arbeidstimer enn det vi klarer med de menneskelige ressursene vi har til rådighet.

    – KI kan hjelpe oss å automatisere eller effektivisere mange oppgaver arbeidstakere utfører i dag, sier Jørgen Ingerød, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

    – Det påvirker ikke bare enkelte næringer, men alle næringer. Fra IKT, finans og offentlig sektor, til landbruk, industri og bygg- og anlegg.

    Han påpeker at forutsetningen er at hele samfunnet kontinuerlig tar i bruk teknologien.

    Bør vi være redde for jobbene våre?

    Rapporten reiser også et spørsmål mange stiller seg: Hva skjer med jobbene våre når KI tas i bruk i enda større skala?

    Beregningene viser at KI-utviklingen kan føre til at etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere enn tilbudet.

    Spørsmålet blir da hvordan menneskene som utfører arbeidskraften brukes. Kommer vi til å trenge at folk jobber med noe helt annet enn det vi gjør i dag – eller bør vi bekymre oss for ledighet?

    Seniorøkonom Ingerød peker på på at historien gir grunn til en mer nyansert vurdering:

    – Det vi har sett fra tidligere store, teknologiske endringer, er at nye oppgaver oppstår, eller at man kan flytte arbeidskraften til de områdene der det er størst behov for den, forklarer han.

    – Lover godt for innovasjon i norsk næringsliv

    Mens de fleste bruker KI til å forbedre drift, tjenester og arbeidsprosesser, oppgir en av fem bedrifter å bruke teknologien til utvikling av nye produkter og tjenester.

    Dette tallet er høyere for virksomheter innen IKT og finans, der det rapporteres om at KI i større grad er integrert i selve produktet eller forretningsmodellen.

    – Det lover godt for innovasjonen i norsk næringsliv. Her er det et stort potensial for å utvikle nyskapende løsninger som markedet trenger, sier Søreide.

    Nytt KI-tilbud: Digitalt læringsprogram

    KI-kompetanse står høyt på agendaen i de fleste virksomheter. For å møte dette behovet lanserer vi nå et helt nytt digitalt læringsprogram om kunstig intelligens, med kurs, artikler og video. Læringsprogrammet tilbys i tre versjoner, tilpasset ulike målgrupper.

    Nybegynnere: For deg som er nysgjerrig og ønsker en grunnleggende og praktisk innføring i KI.

    Viderekommende: For deg som ønsker mer dybdekunnskap og bedre forståelse av mulighetene.

    Ledere: For deg som trenger både bredde og dybde for å kunne ta gode strategiske valg.

    – Holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene

    Tallene viser at selv om KI-bruken har doblet seg på to år, så er flertallet av norske bedrifter fortsatt i en eksperimenteringsfase.

    Mens 19 prosent av bedrifter er såkalte frontløpere, som bruker spesialiserte løsninger og integrerer KI i kjerneprosesser – betegnes 55 prosent av de kartlagte bedriftene som utforskere.

    Disse er fortsatt i en tidlig fase, der de tester og eksperimenterer med ulike verktøy.

    Den største barrieren for å ta det neste steget, oppgis å være manglende innsikt i hvordan KI konkret kan løse virksomhetens egne utfordringer.

    – Her er det en viktig lederoppgave å identifisere konkrete behov og utfordringer i egen virksomhet, og forstå hvordan KI kan bidra til løsninger. Det holder ikke å gi alle ansatte ChatGPT og krysse fingrene, sier Søreide.

    – KI-kompetanse handler om langt mer enn teknisk kunnskap

    Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway, mener rapporten bekrefter et tydelig skifte.

    – Vi har sett en markant økning i nye kursbrukere siden vi lanserte vår KI-drevne kompetanseplattform for et snaut år siden. Flere bedrifter er blitt mer modne i hvordan de tar i bruk KI, sier hun.

    Christine Hassel Kristoffersen, fagansvarlig for kompetanse i Digital Norway. (Foto: Digital Norway)

    Samtidig understreker hun at KI-kompetanse er et sammensatt ferdighetsfelt, som handler om langt mer enn teknisk kunnskap.

    – Det dreier seg også om myke ferdigheter, kritisk tenkning, nysgjerrighet, endringskompetanse, nye måter å jobbe på og nye tankesett. Dette er ferdigheter som må læres, trenes på og holdes ved like – og som mange virksomheter nå etterspør.

    – Tempoet må opp

    Jo bredere og mer sentralt KI brukes, jo større er gevinstene for virksomhetene.

    Rapporten viser at bedrifter som har integrert KI i kjerneprosesser, i langt større grad opplever økt produktivitet, reduserte kostnader og økte inntekter enn virksomheter som bare tester teknologien i begrenset omfang.

    – Det er bra at bruken av KI øker. Men samtidig trenger vi at tempoet øker hvis vi skal henge med, sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO.

    Hun peker på at Norge blant annet er dårligere enn våre naboland når det kommer til bruk av kunstig intelligens, og risikerer å tape stadig mer terreng. Både når det kommer til produktivitetsvekst, men også i kampen om de beste hodene.

    – Derfor trenger vi at enda flere bedrifter går fra å teste, til å se ordentlig på hvordan KI kan bidra til bedre produkter, tjenester og arbeidskraftsbesparelser – på en slik måte at teknologien får reelle utslag på bunnlinjen.

    Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO. (Foto: NHO)
  • Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid

    Landets største solcellemontør har egne KI-agenter for offentlige anbud, reklamasjon, veiledning, utvikling og vurdering av underleverandører. Resultater er penger tjent og timer spart.

    Solcellespesialisten AS er landets største solcellemontør. Selskapet har jobbet lenge med kunstig intelligens, blant annet med å predikere hvor mye strøm anleggene vil produsere basert på værdata. 

    De siste årene har Solcellespesialisten gjort en imponerende jobb med generativ kunstig intelligens for å jobbe smartere med ressursene de har til rådighet. 

    – Vi kartla over 600 prosesser og rutiner i vårt interne system som ikke ble brukt, rett og slett fordi de ansatte ikke fant dem, sier Carl Christian Strømberg, grunnlegger av Solcellespesialisten. 

    Ved hjelp av en KI-agent kan nå de ansatte spørre om alt fra hvordan de skriver reiseregninger til hvordan man sikrer et tak – og bli geleidet til hvor i systemet de finner riktig svar. 

    – I sin enkleste form er en KI-agent noe alle kan lage ved hjelp av ChatGPT eller Gemini, for eksempel. Vår agent er litt mer komplisert, fordi vi trener på større mengder data, sier han. 

    Dette er den første av fem nyttige KI-agenter selskapet bruker i det daglige. Her forteller Strømberg om fire til. 

    Vil du lære mer om hva KI-agenter og KI-assistenter er, og hvordan du enkelt kan lage din egen? Les mer her, her og lær mer i dette kurset.  

    1. Med en «anbudsagent» øker anbudene de vinner

    Solcellespesialisten har også en egen KI-agent som bidrar til å svare opp offentlige anbud. 

    – Ved å jobbe på denne måten har vi økt anbudene vi vinner med 10 til 15 prosent. Det blir mye penger for oss, sier Strømberg, og forklarer hvordan agenten fungerer. 

    Først lager de en egen agent for selve anbudet. Dette er en prosess som tar omtrent 15 minutter. Deretter mater de programmet med dokumentene fra anbudet, inkludert kravspesifikasjoner. 

    – Videre spør vi agenten om hvilke tekniske krav vi må følge, om hvilke uklarheter den finner i anbudsgrunnlaget. Disse avklarer vi først med kunden. Deretter lager vi anbudet slik vi vanligvis gjør. Når vi er ferdig med det, spør vi agenten om hvordan vi ville ha scoret, dersom den var ansatt hos oppdragsgiveren. 

    Tilbake får de en sjekkliste de kan jobbe med som inneholder brister eller svakheter. 

    – Den store fordelen er at vi blir vurdert på riktig grunnlag, altså hva vi kan levere, ikke bare hvor gode vi er på å lese og levere anbud, sier han. 

    Les også: Skal du bygge en skreddersydd KI-chatbot? Dette bør du vite

    2. Operativ «reklamasjonsagent» hjelper med kundeservicen

    Strømberg forteller også om deres reklamasjonsagent – altså en KI-agent som fungerer som en teknisk rådgiver for reklamasjonsavdelingen. 

    – Si at du har en kunde som er misfornøyd med en kabling. Hva er kunden rett på – og ikke? Da hjelper boten deg med oversikt over hvilke juridiske rammer og tekniske regler som gjelder for akkurat dette caset. 

    – Dette er med andre ord ikke bare et hjelpemiddel på siden, men en operativ teknologi, som støtter de ansatte i det daglige arbeidet og sparer dem for store mengder med tid. 

    Les også: Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

    3. «Dyp research» reduserte tre heltidsstillinger til en kvart stilling

    De siste månedene har de største leverandørene av store språkmodeller konkurrert om å levere teknologi som kan «resonnere» og gjøre «dyp research». Kort sagt, at verktøyene i enda større grad leverer bearbeidet og «gjennomtenkt» tekst. 

    Solcellespesialisten har funnet flere gode bruksområder for «dyp research», forteller Strømberg. 

    – Tidligere brukte vi mye tid på å screene nye og eksisterende leverandører. For i tillegg til å besøke fabrikkene og verdikjeden fysisk i Kina og Europa, brukte vi mye tid på å undersøke kilder på internett for nyheter, forskningsrapporter, arbeidstilsynsrapporter og mer, sier han. 

    – Dette arbeidet har nå gått fra å gjøres på 1 til 2 uker per leverandør til kun en formiddag. Vi bruker fortsatt eksterne researchere, revisjonsfirmaer og besøker fabrikkene, men nå har vi et veldig enkelt og bra verktøy til å triagulere informasjonen vi får. Før bestod vår ESG-avdeling av tre fulltidsstillinger. I dag løses dette med en kvart stilling, mye på grunn av «dyp research». 

    Verktøyet graver også frem info om alle kjente underleverandører – og finner frem informasjon om deres underleverandører igjen – i totalt syv ledd. 

    – Det var et eksempel nå nylig hvor den kunstige intelligensen fant ut at en ny underleverandør i Polen ikke hadde betalt lønn til sine ansatte på to måneder. Dette var informasjon som kun var tilgjengelig på et lite forum, og noe vi aldri hadde klart å finne selv. Så da endte vi ikke opp med å samarbeide med dem, sier Strømberg 

    Les også: Nå kan språkmodeller «resonnere»

    4. Med denne agenten kan ingeniører lage sofistikerte programvarer

    Generativ KI sparer dessuten selskapets IT-avdeling og programvareutviklere for enorme mengder med ressurser. En intern undersøkelse viser at flere av utviklerne har blitt 50 prosent mer produktive ved hjelp av KI-verktøy. 

    – I tillegg kan ingeniører nå lage sofistikerte programvarer, uten å huske noe særlig mer enn den grunnleggende programmeringen de lærte på universitetet, sier Strømberg. 

    Han anbefaler de som er nysgjerrige til å teste ut det norske programmet Databutton, som lar deg utvikle programmer uten særlig mye forkunnskaper. 

    Det er også tjenesten journalisten Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten brukte, da han skrev om hvordan han selv, uten noe særlig kodekunnskaper, lagde en programvare for journalister som handlet om automatisk transkribering av lydopptak. 

    – Jeg tror ingen menneskelig koder uten KI-bistand kunne utviklet appen like raskt som jeg gjorde med KI-bistand. Prosjektet kostet et par-tre tusenlapper i regninger til Databutton og Anthropic, skriver Bjørkeng i Aftenposten.  

    – Det er mindre enn en dagslønn for en IT-konsulent, fortsetter han – samtidig som han er åpen om utfordringene med å jobbe med en assistent som «aldri gir opp når det finnes enklere måter å nå målet på»

    – The sky is the limit

    Men å komme dit Solcellespesialisten er i dag, var ikke bare gjort i en håndvending. 

    Da de så seg nødt til å optimalisere driften, fant de fort ut at de måtte rydde opp i masse teknisk gjeld og kaotiske systemer. Til sammen registrerte de over 80 ulike dataverktøy. 

    – Det var innefektiv ressursbruk, estimatene var usikre og vi manglet oversikt over hva som spiste tid og ressurser. Vi hadde rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag. 

    Nå har de god praksis og en sofistikert pipeline for hvordan data samles inn, lagres og tas i bruk i maskinlæringssystemer.  

    Strømberg tror ikke de har nådd taket på hva de kan bruke kunstig intelligens til – snarere tvert i mot. 

    – Jeg er overbevist om at «the sky is the limit» på hvor effektive vi kan bli på en del kontoroppgaver.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

  • Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge

    Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO. 

    Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024. 

    Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. 

    – Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han. 

    Video: DigitalNorway

    På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens. 

    – Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid. 

    – Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?

    • Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
    • Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen. 
    • Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.

    – Oppfordrer alle til å delta

    Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler. 

    Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen. 

    – Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

    – Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun. 

    Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang. 

    – Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger. 

    Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

    – Dette er ord til handling

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

    – Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

    – Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

    Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

    – Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

    – Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

    Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

    Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart. 

    For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer. 

    – Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. 

    Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer. 

    – KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel. 

    – I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

    Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

    – Må møte uro med kompetanse

    Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

    – Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

    – Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

    Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

    Gå til arrangementet KI ABC
  • KI kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040

    KI kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040

    En ny rapport bestilt av NHO viser en lys fremtid for norsk økonomi – så fremt næringslivet skaffer seg innsikten og kompetansen som trengs.

    Frem mot 2040 kan verdiskapingen i norsk næringsliv øke med 5600 milliarder kroner, forutsatt at bedriftene begynner å implementere kunstig intelligens i dag.

    Det største hinderet for å oppnå denne økonomiske veksten? Kompetanse og innsikt i mulighetene for den enkelte bedrift. Dette er hovedfunnene i en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, utført på bestilling fra NHO.

    – Disse funnene understreker behovet for at så mange norske bedrifter som mulig får hjelpen de trenger til å ta i bruk kunstig intelligens, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.

    Eirik Andreassen er leder for teknologi og nettverk i Digital Norway. Han leder også Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens. (Foto: Digital Norway)

    Han er leder for Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens, som er støttet både av regjeringen og EUs Digital Europe-program. Målsettingen er å øke kunnskapen og bruken av KI i ulike bransjer.

    Digital Norway har også fungert som rådgivere og informanter for rapporten. 

    – Nå som vi har et konkret tall på den potensielle verdien for norsk næringsliv håper vi det vil motivere flere til å starte kartlegging av sin bedrift, sier Andreassen.

    – Denne omstillingen kommer, og vi har alt å vinne på å hjelpe hverandre frem i denne spennende tiden.

    Stor vekst med generativ KI 

    I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse skilles det mellom generativ KI og øvrig KI kombinert med andre digitaliseringsgrep. Mens sistnevnte skal stå for 3600 milliarder kroner av løftet, er anslaget for bruk av generativ KI alene på 2000 milliarder kroner.

    Anslaget er basert på økt verdiskaping per arbeidede time, hvor den viktigste kilden til vekst er bruk av stadig bedre teknologi.

    I prosent anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI – når den er kommet i allmenn bruk – vil kunne gi en vekst på 1,5 prosentpoeng. Imidlertid heter det seg i rapporten at:

    «Utviklingen innen AI skjer nå så raskt at våre beregninger kan undervurdere hvor stor betydning dette vil ha framover.»

    Fakta: Fem viktige funn fra rapporten

    1. Bruken av KI gir høyere verdiskaping og produktivitet hos norske virksomheter:
      • Dersom virksomheter begynner å nyttiggjøre seg av kunstig intelligens allerede i dag, anslås det at verdiskapingen vil øke med om lag 5 600 milliarder kroner mot 2040. Til sammenligning utgjør dette omtrent en tredjedel av oljefondets markedsverdi. 
      • Analysen ser på næringslivet i bredt, og konkluderer med at kunstig intelligens kan frigjøre arbeidskraft, øke produktivitet og bidra til nye produkter i alle bransjer. 
    2. En av fire virksomheter bruker KI: 
      • 24 prosent av norske virksomheter bruker kunstig intelligens på en eller annen måte. Halvparten av disse igjen er i gang med å utvikle strategier for bruk av KI. 
    3. KI kan løse sentrale samfunnsutfordringer: 
      • Rapporten trekker frem hvordan kunstig intelligens kan brukes for å håndtere fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og grønn omstilling. 
      • Samtidig peker den på flere nye samfunnsutfordringer forbundet med KI. Blant disse er manglende innsikt i hvordan algoritmene fungerer, datakvalitet og omstillingskostnader. 
    4. Den største barrieren for å komme i gang er kompetanse: 
      • Manglende kompetanse og innsikt oppgis som hovedbarriere, både for virksomheter som bruker KI og de som lar vær. 
    5. Reguleringer, lovverk og rammebetingelser påvirker bruken av KI:
      • 30 prosent av de som oppgir å ikke bruke KI-verktøy i dag sier de bekymrer seg for brudd på lovverk knyttet til datavern eller personvern. Også for de som tar det i bruk sier det er vanskelig å navigere i reguleringer som GDPR, Data Act, AI Act og mer.

    – Må tas i bruk nå

    Per i dag er bruken av KI i vekst, og i en spørreundersøkelse tilknyttet rapporten benyttes teknologien av én av fire bedrifter. Det er Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO for kompetanse, innovasjon og digitalisering, glad for. 

    – Digitalisering og kunstig intelligens gir virksomheter store muligheter. Alle norske virksomheter bør tenke strategisk om KI, sier hun. 

    Likevel, avdelingsdirektøren mener tempoet må opp: 

    – Rapporten viser at vi har en mulighet til å snu den fallende produktivitetsveksten, men det er viktig å presisere at dette avhenger av å ta teknologien i bruk nå – ikke om fem år.

    Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse vil nemlig det å utsette implementeringen kun gi en produktivitetsvekst på 450 milliarder.

    Samtidig er det andre potensielle oppsider beskrevet som også kan glippe. For eksempel kan KI frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver og bransjer, for eksempel helse- og omsorgssektoren.

    – KI vil også være en viktig ressurs i klima- og energiomstillingen, påpeker Borsch.

    Les rapporten i sin helhet på NHOs nettsider.

    Les også