Kategori: Kunstig Intelligens

Har gitt KI-løft til tusenvis av norske bedrifter: Nå satser EU videre på Nemonoor
Norges nasjonale KI-hub hjelper bedrifter med å ta KI fra idé til finansiering, og fra pilot til produkt. Nå har Nemonoor fått fornyet tillit: – Beviser verdien vi driver frem hos norske virksomheter.

Siden 2022 har den nasjonale KI-huben Nemonoor hjulpet bedrifter over hele landet med å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens.

Nå er det klart at EU satser videre på senteret, og delfinansierer en ny treårsperiode.

– Dette er den beste tilbakemeldingen vi kunne fått. Fornyet støtte fra EU er en tydelig bekreftelse på verdien Nemonoor har drevet frem hos norske virksomheter, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor og KI-ekspert hos Digital Norway.

Han forteller at midlene sikrer at enda flere bedrifter får muligheten til å være med på den teknologiske utviklingen – også de som mangler kompetansen, nettverket eller kapitalen for å komme i gang.

– Det finnes fortsatt bedrifter over hele landet som sitter på data, kompetanse og forretningsmodeller der KI kan utgjøre en forskjell, men som mangler forutsetningene til å realisere gevinstpotensialet.

– Vi er stolte over det vi har fått til, og enda mer motiverte for det som kommer. Den nye perioden gir oss mulighet til å nå enda flere bedrifter, i enda flere bransjer og regioner, forklarer han.

Støtter tusenvis av bedrifter

I løpet av de siste årene har Nemonoor gjennomført kurs og prosjekter for flere tusen bedrifter i mer enn 30 byer og tettsteder over hele landet – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

I tillegg har mer enn 700 bedrifter mottatt rådgivning rundt videre partnerskap, finansiering og brikkene som må på plass for å ta en KI-satsing fra pilot til verdi.

– Mange av disse leverer fysiske produkter og tjenester. Vi har jobbet med folk som driver med alt fra avfallssortering og matproduksjon til lokalturisme og skipsbygging, sier han.

Slike små og mellomstore bedrifter finnes det mange av i Norge. De sørger for stabile arbeidsplasser utenfor de store byene og utgjør en essensiell del av norsk økonomi.

– Kunstig intelligens kan gjøre slike bedrifter mer effektive og konkurransedyktige. Samtidig er ikke det digitale potensialet like åpenbart for alle som har sitt hovedvirke «ute i felt», eller som produserer fysiske produkter.

– Det har vært noe av det mest inspirerende med Nemonoor: Å bidra til det løftet, og se hvordan bredden av næringslivet lykkes med KI-transformasjon.

Smartere avfallshåndtering

Et eksempel er renovasjonsselskapet Sirkula, som fikk hjelp til å utforske hvordan KI kan gjøre avfallshentingen smartere, ved å optimalisere kjøreruter, redusere utslipp og frigjøre ressurser til bedre innbyggertjenester.

Det er den typen konkret, anvendt KI-arbeid Nemonoor er satt til å utløse.

– Vi leverer modenhetsanalyser, hjelper bedrifter med å finne bruksområder, teste løsninger før de investerer tungt og kobler dem med finansieringskilder som faktisk er relevante for dem, forklarer han.
Fakta: Dette gjør Nemonoor
- Digital modenhetsvurdering: Nemonoor kartlegger hvor virksomheten står, og peker på konkrete muligheter for KI-gevinster.
- Opplæring og kompetansebygging: Det arrangeres kurs og workshops tilpasset ulike bransjer og nivåer. Disse gjennomføres fysisk over hele landet, i samarbeid med lokale initiativer.
- Test før du investerer: Tilgang til testmiljøer og faglig støtte til å prøve ut KI-løsninger i liten skala før store beslutninger tas.
- Finansierings- og investeringsrådgivning: Hjelp til å finne relevante støtteordninger, investorer og samarbeidspartnere.
- Nettverksbygging og økosystem: Kobling til klynger, forskningsmiljøer og andre bedrifter i samme situasjon
Tjenestene leveres i samarbeid med flere av landets fremste forsknings- og fagmiljøer – i tillegg til eksisterende klynger, næringsforeninger og regionale miljøer.
Tar bort usikkerhet og risiko

Andreassen forteller at Nemonoor hører om mange bedrifter som ønsker å komme i gang med KI, men at kostnader, usikkerhet rundt reell verdi og manglende kompetanse stikker kjepper i hjulene.

Det er heller ikke alle som kan (eller bør) ta seg råd til konsulentdrevne prosjekter og innkjøp av teknologi og tjenester, før man ser at «flåten flyter».

Det er her Nemonoor-modellen gjør en forskjell.

– Vi er her for å senke terskelen, og for å ta bort usikkerheten og risikoen mange føler på før de satser, sier Andreassen.

En stor del av tjenestene er nemlig ferdigfinansiert gjennom EU-prosjekter og statlige tilskudd – og kan dermed leveres til en helt annen kostnad enn det mange er vant til i innovasjonssatsinger.

– Vårt mandat er å sette fart på KI-adopsjon i Norge. Vi måles ikke på salg, men når bedriftene lykkes, sier han.

– Det har vist seg å være en god og viktig modell i en tid der KI-landskapet endrer seg omtrent fra dag til dag.

– Plutselig var KI på alles lepper

Det tok tid å bygge Nemonoor. Etter en periode med forprosjekter og nesten et års arbeid med å få partnere på plass, ble prosjektet offisielt lansert 1. november 2022.

Tre uker senere ble ChatGPT lansert, og snudde med det samme opp ned på hva det vil si å ta i bruk kunstig intelligens i en bedrift.

– Vi var på ingen måte forberedt på hvor disruptivt det ville bli. Ikke bare for næringslivet, men for oss som prosjekt. Plutselig var KI på alles lepper, og spørsmålene kom fra alle kanter, sier Andreassen.

Når Nemonoor setter i gang med sin andre periode, er det ingenting som tyder på at utviklingen er i ferd med å avta – snarere tvert imot:

Agentisk KI er i ferd med å endre hvordan programvare bygges og brukes. Modellene blir raskere, billigere og mer kapable for hver måned som går.

– I takt med teknologitempoet øker også viktigheten av at norske virksomheter har kompetanse nok til å forstå hva teknologien kan brukes til i dag og i fremtiden – og evner å henge med i svingene.

Sterkt apparat i ryggen

Når Nemonoor mobiliserer, skjer det med et sterkt apparat i ryggen. KI-huben er nemlig bygget som et konsortium.

Det vil si at tjenestene leveres i samarbeid mellom noen av landets fremste fagmiljøer innen forskning, næringsutvikling og teknologi.
Dette er Nemonoor-partnerne:
- NTNU: bidrar med forskningsbasert kunnskap og kursing innen KI og teknologi.
- SINTEF: Norges største uavhengige forskningsinstitutt, med bred faglig tyngde på anvendt teknologi. Leverer tjenester for kartlegging og konkret anvendelse av KI og cyber beredskap
- NORA (Norwegian AI Research Consortium): Spiller en koordinerende rolle innen maskinlæring og robotikk på tvers av forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler, og jobber konkret med bruk av språkmodeller.
- IFE (Institutt for energiteknikk): Bidrar med teknisk infrastruktur og kompetanse på sikkerhet og energisystemer
- ÅKP: Et komplett innovasjonsselskap lokalisert på Nordvestlandet. Leverer modenhetsanalyser, spissede tjenester for utvikling av KI, og anvendelse for å fremme selskapets konkurransekraft.
- Smart Innovation Norway (SIN): Innovasjonsmiljø som er den operative motoren for økosystembygging, matchmaking og brobygging.
- Digital Norway: Leverer kurs, WS og grunnleggende KI kompetanse, og står bak den helhetlige samordningen på tvers av partnere.
Bygger broer

Andreassen peker på at mye av KI-utviklingen skjer i forskningsmiljøene, men at også disse er tjent med at ny teknologi og innovative løsninger tas i bruk i næringslivet.

– Det er i møtet mellom forskningsmiljøene og næringslivet at de virkelige gevinstene oppstår.

– Men en gjennomsnittlig bedrift har ikke naturlige kontaktpunkter inn mot ledende forskningsmiljøer – og vice versa. Det er en bro vi er med på å bygge, sier han.

Samtidig skjer ikke dette i et vakuum. Rundt om i landet finnes det klynger, næringsforeninger og regionale miljøer som allerede kjenner bedriftene, bransjene og de lokale utfordringene.

Han forteller at Nemonoor skal fortsette å bruke disse nettverkene aktivt for å nå ut – samt bistå med å gjøre aktørene til enda bedre veiledere i spørsmål om kunstig intelligens.

– Vi skal ikke gjøre alt selv, men forsterker det som virker og bygger under de gode kreftene som allerede finnes. At de beste løsningene oppstår på tvers gjennom samarbeid ligger i vårt DNA, sier Andreassen.

Tar en rolle i det juridiske landskapet

I skrivende stund er Nemonoor godt i gang med sin andre periode. I tillegg til å bygge videre på det som allerede fungerer godt av tjenester og nettverk, kommer huben også til å ta en tydeligere rolle som veiviser inn mot det juridiske landskapet rundt KI.

EU-kommisjonen har lagt frem forslag til omfattende forenklinger i sitt digitale regelverk, som blant annet innebærer å endre deler av KI-forordningen, noe som får direkte betydning for hvordan regelverket skal gjennomføres i norsk rett. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har uttalt at målet nå er at den norske KI-loven skal tre i kraft fra sensommeren 2026.

– Gjennom Nemonoor sin rolle som EDIH skal vi bidra til en konsistent og tilgjengelig forståelse av lovgivningen, slik at den ikke overlates til hvert enkelt selskap å tolke alene, sier Andreassen.

Lanserer helpdesk

Nemonoor har også fått i oppdrag fra EU å etablere en AI Helpdesk, noe som passer veldig godt inn i det eksisterende tjenestetilbudet.

Dette er en dynamisk veileder, trent på erfaringer fra allerede gjennomførte prosjekter og kunnskap fra tilknyttede partnere.

– Vi har lært mye om hva bedriftene faktisk trenger og ønsker seg. Det er det vi nå bygger videre på, sier Andreassen.

På toppen av dette varsler han ytterligere internasjonale samarbeid – med formelle avtaler allerede på plass med tilsvarende KI-sentre i Finland, Polen og Ukraina.

– Vi har bevist at modellen virker. Nå handler det om å skalere den – og sørge for at enda flere norske bedrifter får det løftet de trenger for å lykkes med KI.

Denne artikkelen ble først publisert på Digital Norway
9. april 2026
Skipsteknisk fant fart i KI-sprinten

Hos Skipsteknisk har arbeidet med kunstig intelligens handlet om å løse reelle behov, ikke å jage trender. Gjennom «Sprint deg til KI» har de fått både ny innsikt, fungerende prototyper og et tydeligere bilde av hvor veien videre kan gå.

Da Skipsteknisk gikk for «Sprint deg til KI» tidligere i år, startet de prosessen med et klart mål. De ville forstå hvordan kunstig intelligens faktisk kan skape verdi i hverdagen, ikke bare være et moteord.

Martin Brandshaug

— Vi er ingeniører, og vi var ute etter et verktøy som kunne hjelpe oss å effektivisere prosesser. Vi var ikke ute etter en KI-hype, men noe som faktisk fungerer. Og det har vi potensielt fått nå, sier prosjektleder Martin Brandshaug.

Gjennom sprinten har Skipsteknisk utviklet tre prototyper som nå testes videre. Selv om de ikke deler detaljer om løsningene, forteller de at arbeidet allerede har gitt ringvirkninger i hele organisasjonen.

En kreativ og lærerik prosess

Sammen med Pål Haugen fra Norsk Katapult Digital og ÅKP, og Anna With Rødstøl fra ÅKP, gikk teamet i Skipsteknisk inn i en intensiv prosess for å identifisere muligheter og utfordringer.

— Vi fikk vist fram og gått gjennom hele designprosessen vår, og fikk virkelig røsket litt tak i ting og belyst forskjellige utfordringer. Vi fikk også veldig mye læring, sier Brandshaug.

Senioringeniør Kristoffer Sandøy nikker.

— Noe av det beste med sprinten var nettopp den kreative prosessen. Vi har snakket om at kunnskapsløftet og måten vi jobbet på kanskje var det mest verdifulle vi fikk ut av det hele.

Hele organisasjonen med

For ÅKP og Norsk Katapult Digital handler sprint-metodikken om mer enn teknologi.

Anna With Rødstøl

— Det er jo litt av poenget,

sier Anna With Rødstøl, og legger til:

— At man åpner opp, involverer hele organisasjonen og lærer av hverandre. Hos Skipsteknisk startet vi med en felles kick-off der alle fikk bidra. Det skaper engasjement og gjør at løsningene blir bedre og mer relevante.

Pål Haugen

Pål Haugen beskriver samarbeidet som både krevende og inspirerende.

— Det har vært en drømmesituasjon. Vi fikk jobbe med et team som var engasjert, faglig sterke og nysgjerrige. Det mest givende har vært å få noe håndfast ut av dette, ikke bare lage dokumenter.

Ser mot framtiden

Selv om kunstig intelligens fortsatt er i startfasen, ser Skipsteknisk klare muligheter for bruken framover.

Kristoffer Sandøy

— Hele gruppa har fått øynene opp for hva KI faktisk er, og hva det kan og ikke kan brukes til. Hvor dette tar oss vet ingen, men jeg tror KI blir en naturlig del av arbeidshverdagen vår,

sier Kristoffer Sandøy.

— Forhåpentligvis vil KI ta vekk en del av de gjentakende oppgavene, slik at vi kan fokusere mer på det vi faktisk er gode på, å utvikle gode løsninger for kundene,

legger han til.

Et faglig løft

Etter flere uker med tverrfaglig arbeid, testing og refleksjon, sitter Skipsteknisk igjen med mer enn bare prototyper.

— Vi lærte mye om oss selv, og om veien videre. Det tror jeg mange kan ha nytte av, sier Brandshaug.

Anna With Rødstøl trekker fram nettopp læringen som en av de viktigste gevinstene.

— Skipsteknisk har vært veldig flink til å dokumentere, involvere og reflektere underveis. Det er slik man virkelig får verdi ut av en sprint.

Haugen oppsummerer erfaringen slik:

— Det er bedre å satse for hardt enn å stå stille. Vi gapte litt høyt, men det er læring i det også.

Fakta: Sprint deg til KI

«Sprint deg til AI» er et tilbud fra Norsk Katapult Digital, administrert av ÅKP og med støtte av nasjonale Nemonoor. Gjennom korte, målrettede prosesser hjelper sprinten bedrifter med å identifisere og teste konkrete muligheter for kunstig intelligens i egen virksomhet. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

Kristoffer Sandøy (t.v.) og Martin Brandshaug i samtale med ÅKPs Elisabeth Solvang.

21. november 2025
Engasjerte hele organisasjonen: Cflow fikk fart på KI-arbeidet med KI Kick-off
— Det handler om å bli litt bevisst på hva mulighetene er, og så noen frø i organisasjonen, slik at de kan få godgjøre seg og vokse. Da kan vi om kort tid begynne å ta i bruk nye teknologier og verktøy, sier Tom Christian Dahl, VP Digitalization i Cflow.

Cflow i Langevågen startet reisen med KI Kick-off, en kort, intensiv økt utviklet og levert av Norsk Katapult Digital og ÅKP, med indirekte støtte fra Nemonoor. Gjennom arbeidet opplevde selskapet at de engasjerte hele organisasjonen til å se mulighetene med kunstig intelligens.

En øyeåpner for hele selskapet

Tom Christian Dahl og Daniel Haavoll

KI Kick-off samler nemlig ansatte fra hele organisasjonen for å identifisere muligheter, utfordringer og behov. For Cflow ble dette en verdifull start på reisen mot mer målrettet bruk av kunstig intelligens.

— Pål har jo veldig mye kunnskap innenfor domenet, og jeg tror nok mange fikk en øyeåpner på hva AI faktisk kan brukes til – og også på hvilke begrensninger som finnes, sier Daniel Haavoll, VP Human Resources & HSE.

Han trekker frem at bevisstheten økte på tvers av fagfelt:

— Alle kjenner til kunstig intelligens, og flere bruker det allerede administrativt, ved hjelp av for eksempel ChatGPT og Co-pilot. Men vi ser at potensialet er mye større – spesielt hvis vi klarer å være mer rettet og spisset.

Fra bevissthet til handling

Cflow valgte å bygge videre på erfaringene fra KI Kick-off og går nå videre med Sprint deg til AI, der ideene konkretiseres og prioriteres.

— Gjennom KI Kick-off engasjerer vi mange i organisasjonen, og det gjør at gode idéer kommer fra flere steder – ikke bare fra teknologene, sier Anna With Rødstøl, prosjektleder i Norsk Katapult Digital.

Hun legger til:

— Det er nettopp det som er styrken med verktøy som ChatGPT og Co-pilot – de har demokratisert feltet, og gjort at hvem som helst kan bidra med forslag til nye løsninger.

Pål Haugen, seniorrådgiver i Norsk Katapult Digital, sier at det viktigste er å komme i gang:

— Det viktigste er å få bedriftene til å ta det første steget. Mange opplever KI som noe stort og fjernt, men KI Kick-off gjør det håndgripelig – og gir litt mer sunnmørsk «beina på bakken» tilnærming til teknologien. Vi skal løse problemer, ikke lage LinkedIn innlegg med buzzord.

Nemonoor betyr en forskjell

Pål Haugen

Utviklingen av Sprint deg til AI og KI Kick-off er eksempler på prosjekter som har Nemonoor som lokomotiv i bakgrunnen, så å si. Nemonoor er et nasjonalt kompetansenettverk for kunstig intelligens, støttet av EU og Innovasjon Norge. Målet med Nemonoor er å hjelpe norske bedrifter med å ta i bruk AI på en trygg og effektiv måte.

Det å ha støtte fra Nemonoor har vært avgjørende for at flere norske bedrifter, som Cflow, nå får utforske hvordan kunstig intelligens kan styrke både konkurransekraft og innovasjonsevne.

— Det er liten tvil om at støtten har vært forløsende for mange selskaper. Uten midlene fra EU, Innovasjon Norge, og samarbeidet i Nemonoor, ville ikke flere av disse prosessene blitt satt i gang så raskt, sier Pål Haugen, som legger til:

— Vi får hele tiden inn nye prosjekter og fordeler støtten så bredt vi kan.
Fakta: KI-tjenester gjennom Norsk Katapult Digital, ÅKP og Nemonoor:
- KI Kick-off
En to timers workshop som gir bedriften en felles forståelse av hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes i praksis.

Pris: 9.500,

Kan kjøpes frittstående eller kobles på videre tjenester i Sprint deg til AI.
- Sprint deg til AI
For bedrifter som ønsker å avklare mulighetsrommet for kunstig intelligens, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Målet er at kundene skal sitte igjen med en fungerende prototype på software som løser problemstillinger.
- En app på en uke
For bedrifter som vil teste en prototype i markedet for å beslutte om de skal satse videre.
- CTO til leie
For bedrifter som har en konkret problemstilling og trenger teknisk ekspertise til å gjennomføre.
10. november 2025
Ny guide for KI-assistenter i arbeidslivet: – Verdifullt for mange
Digitaliseringsministeren fikk overrakt en veileder med konkrete tips, sjekklister og eksempler på hva som skal til for å lykkes med KI-assistenter i praksis. – Relevant og «hands on», sier Tung.

KI-assistenter er i ferd med å bli like vanlige i arbeidslivet som e-poster og videomøter.

Samtidig krever kunstig intelligens nye ferdigheter, nye rutiner og nytt ansvar. Mange spør seg derfor hvordan man kommer i gang med KI-assistenter uten å ta større risiko enn nødvendig.

– Vi skal gi virksomheter kunnskapen og selvtilliten de trenger for å bruke teknologien der den faktisk gjør en forskjell, sier Jon Atle Gulla, professor ved NTNU og direktør for NorwAI.

Han har ledet ekspertutvalget som står bak den nye veilederen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter.

Veilederen er bestilt av forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung, som mottok dokumentet under et lanseringsarrangement hos Digital Norway.

– Dette er en viktig brikke i regjeringens KI-satsing, sier Tung.

VEILEDER

KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Veilederen gir konkrete råd om hvordan virksomheter kan ta i bruk KI-assistenter på en trygg og effektiv måte.

Den består av seks kapitler som guider deg gjennom hele løpet – fra å definere formålet med KI-assistenter, til å forberede organisasjonen, forstå det juridiske rammeverket, og sikre en solid teknisk løsning.

Til slutt tar den også for seg kvalitetssikring og drift.

Guiden kommer også med tydelige sjekklister og erfaringer fra norske bedrifter.

Les veilederen

Bredt sammensatt ekspertgruppe

Digital Norway har ledet sekretariatet til ekspertgruppen.

– Veilederen gir konkrete svar, med eksempler, sjekklister og råd til hvordan du planlegger, innfører og drifter KI-assistenter i praksis, forklarer Eirik Andreassen i Digital Norway, som har ledet sekretariatet.

Ekspertgruppen har bestått av 14 representanter, med deltakere fra både offentlig og privat sektor, kommunen, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden.

Fra venstre: Sekretariatsleder Eirik Andreassen i Digital Norway, forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung og Jon Atle Gulla, som har ledet ekspertutvalget bak veilederen.

Skal gi umiddelbare gevinster

Gulla forteller at poenget med veilederen er å hjelpe virksomheter med tiltak som gir umiddelbar gevinst.

– Det finnes et stort spenn i graden av kompleksitet når det kommer til KI-assistenter. Det finnes enkle varianter, men også mer komplekse, der man bruker egne data eller tilpasser egne modeller, sier Gulla.

Derfor viser veilederen til tre ulike nivåer i bruk av KI-assistenter, fra bruk av åpne skybaserte løsninger til skreddersydde KI-assistenter som er laget for helt bestemte formål.

– Prosessen har vært rask og givende. Jeg mener vi har endt opp med en god, praktisk og lett forståelig veileder, legger han til, før han overrekker dokumentet til Tung.

Digitaliseringsministeren: – «Hands on» og rett på sak

Digitaliseringsministeren omtaler veilederen som en viktig puslespillbrikke i arbeidet med å løfte KI-nivået i Norge.

Ambisjonen er tydelig: I løpet av de neste fem årene skal Norge bli verdens mest digitaliserte land.

– Men for å få det til, må teknologien tas i bruk på en sikker og ansvarlig måte. Her leverer ekspertgruppen utrolig bra på oppgaven. Veilederen er «hands on» og rett på sak, sier Tung.

– Det har vært viktig med representanter fra ulike sektorer og virksomheter. De har bidratt med innsikt, erfaring og perspektiver. Det har gjort veilederen relevant og verdifull for mange, legger hun til.
- Se opptak av lanseringen hos Digital Norway
Økt produktiviteten med opptil 40 prosent

Det er liten tvil om at KI-assistenter kan gjøre en stor forskjell i arbeidslivet – både for samfunnet som helhet og for produktiviteten og kvaliteten i den enkelte virksomhet. Og det skjer allerede:

Bedrifter effektiviserer kundeservice, helsepersonell lager smartere turnusplaner, og kommuner kutter ned på byråkrati og frigjør tid for saksbehandlere.

– Enkelte virksomheter har allerede økt produktiviteten med opptil 40 prosent med automatisering av oppgaver og smartere arbeidsprosesser, sier digitaliseringsministeren.

Samtidig understreker Tung at disse mulighetene også fører med seg nye krav til kompetanse.

– Mange må lære seg å løse oppgaver på nye måter. Derfor handler ikke det å lykkes med kunstig intelligens bare om teknologi. Digital Norway bruker begrepet digital forestillingsevne, som jeg mener illustrerer oppgaven godt.

– Det handler om organisering, kultur og evnen til å identifisere hvilke oppgaver som kan løses smartere med KI – og hvordan man setter det ut i livet. Klarer man å utvikle den forestillingsevnen, er man på god vei.

– Nå må veilederen spres

Digitaliseringsministeren trekker frem veilederen som et viktig element i regjeringens satsing på kunstig intelligens – i samspill med andre større satsinger som KI-milliarden og investeringene i nasjonal digital infrastruktur.

– Dette er et viktig bidrag som hele landet kan dra nytte av. Veilederen bygger på solid fagkunnskap og viser hva vi får til når offentlig og privat sektor drar i samme retning.

– Nå er det opp til oss alle å spre veilederen og få den ut – i nettverkene våre, på arbeidsplassene, i kommunene – ja, helt ned til rundt kjøkkenbordet og til vennegjengen. Slik sikrer vi at digitalisering kommer hele samfunnet til gode.

Nytt kurs: KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Digital Norway har tilgjengeliggjort veilederen som et digitalt kurs i sin kursplattform. Her vil også innebygget KI-funksjonalitet gjøre det enkelt å finne frem og støtte deg underveis.

KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Les mer
20. juni 2025
Møt Solcellespesialistens fem KI-agenter: – Disse sparer oss for mye tid
Landets største solcellemontør har egne KI-agenter for offentlige anbud, reklamasjon, veiledning, utvikling og vurdering av underleverandører. Resultater er penger tjent og timer spart.

Solcellespesialisten AS er landets største solcellemontør. Selskapet har jobbet lenge med kunstig intelligens, blant annet med å predikere hvor mye strøm anleggene vil produsere basert på værdata.

De siste årene har Solcellespesialisten gjort en imponerende jobb med generativ kunstig intelligens for å jobbe smartere med ressursene de har til rådighet.

– Vi kartla over 600 prosesser og rutiner i vårt interne system som ikke ble brukt, rett og slett fordi de ansatte ikke fant dem, sier Carl Christian Strømberg, grunnlegger av Solcellespesialisten.

Ved hjelp av en KI-agent kan nå de ansatte spørre om alt fra hvordan de skriver reiseregninger til hvordan man sikrer et tak – og bli geleidet til hvor i systemet de finner riktig svar.

– I sin enkleste form er en KI-agent noe alle kan lage ved hjelp av ChatGPT eller Gemini, for eksempel. Vår agent er litt mer komplisert, fordi vi trener på større mengder data, sier han.

Dette er den første av fem nyttige KI-agenter selskapet bruker i det daglige. Her forteller Strømberg om fire til.

Vil du lære mer om hva KI-agenter og KI-assistenter er, og hvordan du enkelt kan lage din egen? Les mer her, her og lær mer i dette kurset.
1. Med en «anbudsagent» øker anbudene de vinner

Solcellespesialisten har også en egen KI-agent som bidrar til å svare opp offentlige anbud.

– Ved å jobbe på denne måten har vi økt anbudene vi vinner med 10 til 15 prosent. Det blir mye penger for oss, sier Strømberg, og forklarer hvordan agenten fungerer.

Først lager de en egen agent for selve anbudet. Dette er en prosess som tar omtrent 15 minutter. Deretter mater de programmet med dokumentene fra anbudet, inkludert kravspesifikasjoner.

– Videre spør vi agenten om hvilke tekniske krav vi må følge, om hvilke uklarheter den finner i anbudsgrunnlaget. Disse avklarer vi først med kunden. Deretter lager vi anbudet slik vi vanligvis gjør. Når vi er ferdig med det, spør vi agenten om hvordan vi ville ha scoret, dersom den var ansatt hos oppdragsgiveren.

Tilbake får de en sjekkliste de kan jobbe med som inneholder brister eller svakheter.

– Den store fordelen er at vi blir vurdert på riktig grunnlag, altså hva vi kan levere, ikke bare hvor gode vi er på å lese og levere anbud, sier han.
Les også: Skal du bygge en skreddersydd KI-chatbot? Dette bør du vite
2. Operativ «reklamasjonsagent» hjelper med kundeservicen

Strømberg forteller også om deres reklamasjonsagent – altså en KI-agent som fungerer som en teknisk rådgiver for reklamasjonsavdelingen.

– Si at du har en kunde som er misfornøyd med en kabling. Hva er kunden rett på – og ikke? Da hjelper boten deg med oversikt over hvilke juridiske rammer og tekniske regler som gjelder for akkurat dette caset.

– Dette er med andre ord ikke bare et hjelpemiddel på siden, men en operativ teknologi, som støtter de ansatte i det daglige arbeidet og sparer dem for store mengder med tid.
Les også: Hva er en KI-agent – og hva kan den brukes til?

3. «Dyp research» reduserte tre heltidsstillinger til en kvart stilling

De siste månedene har de største leverandørene av store språkmodeller konkurrert om å levere teknologi som kan «resonnere» og gjøre «dyp research». Kort sagt, at verktøyene i enda større grad leverer bearbeidet og «gjennomtenkt» tekst.

Solcellespesialisten har funnet flere gode bruksområder for «dyp research», forteller Strømberg.

– Tidligere brukte vi mye tid på å screene nye og eksisterende leverandører. For i tillegg til å besøke fabrikkene og verdikjeden fysisk i Kina og Europa, brukte vi mye tid på å undersøke kilder på internett for nyheter, forskningsrapporter, arbeidstilsynsrapporter og mer, sier han.

– Dette arbeidet har nå gått fra å gjøres på 1 til 2 uker per leverandør til kun en formiddag. Vi bruker fortsatt eksterne researchere, revisjonsfirmaer og besøker fabrikkene, men nå har vi et veldig enkelt og bra verktøy til å triagulere informasjonen vi får. Før bestod vår ESG-avdeling av tre fulltidsstillinger. I dag løses dette med en kvart stilling, mye på grunn av «dyp research».

Verktøyet graver også frem info om alle kjente underleverandører – og finner frem informasjon om deres underleverandører igjen – i totalt syv ledd.

– Det var et eksempel nå nylig hvor den kunstige intelligensen fant ut at en ny underleverandør i Polen ikke hadde betalt lønn til sine ansatte på to måneder. Dette var informasjon som kun var tilgjengelig på et lite forum, og noe vi aldri hadde klart å finne selv. Så da endte vi ikke opp med å samarbeide med dem, sier Strømberg

Les også: Nå kan språkmodeller «resonnere»

4. Med denne agenten kan ingeniører lage sofistikerte programvarer

Generativ KI sparer dessuten selskapets IT-avdeling og programvareutviklere for enorme mengder med ressurser. En intern undersøkelse viser at flere av utviklerne har blitt 50 prosent mer produktive ved hjelp av KI-verktøy.

– I tillegg kan ingeniører nå lage sofistikerte programvarer, uten å huske noe særlig mer enn den grunnleggende programmeringen de lærte på universitetet, sier Strømberg.

Han anbefaler de som er nysgjerrige til å teste ut det norske programmet Databutton, som lar deg utvikle programmer uten særlig mye forkunnskaper.

Det er også tjenesten journalisten Per Kristian Bjørkeng fra Aftenposten brukte, da han skrev om hvordan han selv, uten noe særlig kodekunnskaper, lagde en programvare for journalister som handlet om automatisk transkribering av lydopptak.

– Jeg tror ingen menneskelig koder uten KI-bistand kunne utviklet appen like raskt som jeg gjorde med KI-bistand. Prosjektet kostet et par-tre tusenlapper i regninger til Databutton og Anthropic, skriver Bjørkeng i Aftenposten.

– Det er mindre enn en dagslønn for en IT-konsulent, fortsetter han – samtidig som han er åpen om utfordringene med å jobbe med en assistent som «aldri gir opp når det finnes enklere måter å nå målet på»

– The sky is the limit

Men å komme dit Solcellespesialisten er i dag, var ikke bare gjort i en håndvending.

Da de så seg nødt til å optimalisere driften, fant de fort ut at de måtte rydde opp i masse teknisk gjeld og kaotiske systemer. Til sammen registrerte de over 80 ulike dataverktøy.

– Det var innefektiv ressursbruk, estimatene var usikre og vi manglet oversikt over hva som spiste tid og ressurser. Vi hadde rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag.

Nå har de god praksis og en sofistikert pipeline for hvordan data samles inn, lagres og tas i bruk i maskinlæringssystemer.

Strømberg tror ikke de har nådd taket på hva de kan bruke kunstig intelligens til – snarere tvert i mot.

– Jeg er overbevist om at «the sky is the limit» på hvor effektive vi kan bli på en del kontoroppgaver.

Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.
4. april 2025
Lanserte bransjeløft for kunstig intelligens – Dette trenger Norge
Microsoft Norge, Digital Norway og NHO går sammen for å gi norske bedrifter bransjetilpasset KI-kompetanse. – Helt nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft i en tid preget av raske endringer og usikkerhet, sier Ole Erik Almlid fra NHO.

Syv av ti norske bedrifter mangler kompetanse om kunstig intelligens, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024.

Dette kompetansegapet innebærer at næringslivet går glipp av potensielt store verdier, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

– Kunstig intelligens kan nøste opp i produktivitetsutfordringer og løse store samfunnsutfordringer. Men skal vi klare det, er vi avhengig av at så mange som mulig kommer i gang og bruker det strategisk, sier han.

Video: DigitalNorway

På bakgrunn av dette slår NHO seg sammen med Digital Norway og Microsoft Norge om å levere årets store kunnskapsløft for kunstig intelligens.

– Mange bedrifter er allerede godt i gang. Samtidig ser vi at våre medlemsbedrifter etterspør mer relevant og bransjenær KI-kompetanse. Det skal vi nå sørge for at de får, sier Almlid.

– Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)
Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?
- Del 1: Grunnleggende innføring i kunstig intelligens presentert av KI-ekspert fra Digital Norway. Denne delen tar for seg grunnkunnskapen man trenger for å forstå KI.
- Del 2: Praktisk introduksjon til Copilot 365. Her vil en fagekspert fra Microsoft vise hvordan Copilot 365 kan brukes i arbeidshverdagen, med konkrete eksempler tilpasset den aktuelle bransjen.
- Del 3: Inspirasjon fra bransjen. I denne delen vil vi høre fra bedrifter som deler sine suksesshistorier med bruk av kunstig intelligens.
– Oppfordrer alle til å delta

Kompetanseløftet leveres i form av en rekke fysiske kurs og arrangementer som tar for seg bransjespesifikke problemstillinger – fra byggenæringen til energi og kunnskapssektoren, for å ta noen eksempler.

Dette gjøres i samarbeid med foreningene Abelia, Norsk Industri, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen.

– Vi ser at KI i økende grad blir en større del av arbeidslivet på tvers av bransjer, roller og sektorer. Stadig flere oppgaver i dag kan løses smartere og mer effektivt ved hjelp av ny teknologi, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

– Men for å realisere verdiskapingen trenger man kunnskap, noen grunnleggende praktiske ferdigheter og en dose digital selvtillit. Nå gleder vi oss til å løfte og inspirere norske bedrifter til å ta en del i den voksende KI-økonomien, sier hun.

Almlid understreker behovet for å styrke norsk konkurransekraft i en tid der endringene skjer raskere enn noen gang.

– Skal norske bedrifter henge med i utviklingen, krever det kunnskap, handlekraft og endringsvilje. Derfor vil jeg oppfordre alle til å delta – dette er noe Norge trenger.

Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway (Foto: Jan Tore Eriksen / Digital Norway)

– Dette er ord til handling

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, sier at den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, har kommet på et kritisk tidspunkt.

– Vi blir eldre. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Vi skal gjennom en klimaomstilling og skape nye jobber. Vi møter økende digitale trusler i en verden som blir stadig mer utrygg og usikker, sier hun.

– Da er KI blant de mest kraftfulle verktøyene i verktøykassen akkurat nå.

Tung forklarer at KI ABC er starten på en reise hun håper vil nå ut til hele landet, slik at flere norske bedrifter får bygd kompetanse for å ta i bruk ny teknologi.

– Jeg vil si gratulerer med årets KI-løft. Et løft hvor NHO, Digital Norway og Microsoft går sammen for å fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer.

– Dette er ord til handling og politikk til virkelighet. De setter i gang det store arbeidet vi er avhengig av for å lykkes fremover.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fra lanseringsarrangementet (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

– Avansert teknologi er enklere tilgjengelig enn noen gang

Selv om mange fortsatt er usikre på hvordan man skal ta kunstig intelligens i bruk, er utviklingen i full fart.

For de som følger nøye med, er det nesten som om det lanseres store, teknologiske gjennombrudd hver eneste uke. Fra kraftigere språkmodeller, KI-agenter, nye bruksområder og flere integrasjoner i kjente programvarer.

– Den rivende utviklingen vi har sett de siste årene er bare starten. Nå gjelder det å henge med i svingene, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.

Hun forteller at det finnes mange gode eksempler på hvordan kunstig intelligens gjør en forskjell innen bransjer som juss, finans, helse, energi, logistikk – og mye mer.

– KI brukes heller ikke bare til én bestemt ting. De som virkelig lykkes med teknologien, er de som evner å sette den i sammenheng med virksomhetens kjerneoppgaver og forretningsprosesser. Det er først da KI kan styrke beslutninger og skape nye muligheter, sier Steidel.

– I dag er vår tids mest avanserte teknologi enklere tilgjengelig enn noen gang. Verktøyene er der. Spørsmålet er om du vet hvordan du skal bruke dem.

Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. (Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab)

– Må møte uro med kompetanse

Lanseringen hos NHO skjer med et bakteppe hvor USA har varslet 25 prosent toll mot EU.

– Det må vi møte med kompetanse og kunnskap. Lykkes vi med å ta i bruk teknologi, er vi bedre i stand til å møte uro ute. Da er vi bedre i stand til å økte produktivitet og konkurransekraft, sier Almlid.

– Vi kommer til å vinne slagene fremover. Vi vinner gjennom kompetanse og bruk av teknologi.

Denne artikkelen er hentet fra Digital Norway.

Gå til arrangementet KI ABC
5. mars 2025
Smartere avfallshenting – med kunstig intelligens

Avfallsselskapet Sirkula jobber med KI for å se hvordan kjøreruter kan optimaliseres. Slik kan de spare utslipp, manuelt arbeid og gi innbyggerne et bedre tilbud.

Vi er nok fortsatt et godt stykke unna at kunstig intelligens helt på egen hånd kan hente og håndtere avfallet ditt.

Men teknologien kan tas i bruk på lure måter for å gjøre avfallssortering og tømmingbedre og mer effektivt.

Et godt eksempel på dette finner man hos Sirkula, som jobber med å hente husholdningsavfall i deler av Innlandet.

– Vi har samarbeidet med Sintef for å se om kunstig intelligens kan optimalisere kjørerutene våre, sier Espen Pettersen, saksbehandler for innsamling og kundekontakt i Sirkula.

Stor logistikkjobb

I løpet av et år gjennomfører Sirkula over én million tømminger, fordelt på 45 000 husstander.

Avstanden mellom boligene hvor Sirkula henter avfall, kan være store. Det betyr at oppgaven med å finne den ideelle ruten for kjøring og henting av avfall er omfattende.

Det er mange faktorer som spiller inn. Mest åpenbart er kanskje ønsket om å kjøre renovasjonsbilene færrest antall kilometer totalt.

I dag legges rutene opp manuelt, noe som er en stor logistikkjobb. Rutene er faste. Det er viktig med tanke på forutsigbarhet for innbyggerne. Samtidig gir dette lite rom for fleksibilitet eller endringer underveis.

Espen Pettersen, saksbehandler for innsamling og kundekontakt i Sirkula.

– Her kan kunstig intelligens bidra til å lage bedre ruter som tar hensyn til faktorer som kjøretid, drivstofforbruk, trafikkforhold og kjøretøyets kapasitet, og samtidig redusere behovet for manuelt arbeid, forklarer han.

– Et puslespill som må gå opp

Hvis man skal utvikle kunstig intelligens trenger man data.

Sirkulas kjøretøy registreres i sanntid i et kart, slik at man til enhver tid kan se hvor sjåførene befinner seg. Sammen med historiske data om ruter og kartinformasjon ga dette Sirkula og Sintef et solid utgangspunkt.

Disse dataene mates inn i KI-modeller, som presenterer nye kjøreruter.

– Vi har fokusert på startpunkt og endepunkt. Hvor på kjøreruten er det best å starte og avslutte for at ruten kan kjøres så effektivt som mulig?

De ser også på data om kjøretøyenes kapasitet og mengden avfall som skal hentes. Kan dette planlegges på en slik måte at de kan fylle bilen uten tomkjøring eller doble turer?

– Det er litt som Tetris. Eller et puslespill som må gå opp, sier Pettersen.

Foreløpig er Sirkula fortsatt i startfasen av prosjektet. Men på sikt er det naturlig å også se på faktorer som hindringer i veien som underganger, blindveier, sanntidsanbefalinger for hastighet (for mest mulig effektivt bruk av drivstoff) samt værdata og trafikkdata.

– Kunstig intelligens kan hjelpe oss med ting vi kanskje ikke har sett for oss, sier Pettersen.

Del av et større KI-program

KI-prosjektet har vært en del av The AgriFoodTech AI Initiative, et program som har handlet om å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi.

Det er utviklet av NCE Heidner Biocluster og levert i samarbeid med Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens.

– Det har vært veldig lærerikt. Vi har fått innsikt i hvordan vi kan bruke enkle KI-verktøy, lært om egen modenhet og identifisert prosesser som vi kan effektivisere ved hjelp av kunstig intelligens. Der ser vi at det er et enormt potensial.

– Vi sitter på store mengder data. Det har vært veldig nyttig å bli bedre kjent med disse og hvordan vi kan gå frem for å ta dem i bruk.

Gjennom programmet har alle virksomhetene fått tilbud om 50 timer veiledning fra Sintefs forskere, for å identifisere hvordan de best kan ta i bruk kunstig intelligens i sine bedrifter.

Sintefs vurdering av resultatet er at implementering av ruteoptimalisering vil gi Sirkula forbedret produktivitet og en mer bærekraftig drift.

– Det har også vært flere selskaper i løpet av programmet som har sett på ruteoptimalisering, så vi har vært i kontakt med Sintef om det er mulig å kjøre noen fellesprosjekter der.

Nå er planen å bygge videre på samarbeidet med Sintef.

– Vi har regelmessige møter for å utforske mulige løsninger. Det handler også om å finne finansieringsmuligheter og se hva som kan utvikles videre.

– Må ikke være KI

Pettersen trekker frem at en av de største gevinstene fra programmet har vært å legge grunnlaget for videre utvikling.

– Å få på plass et godt begrepsapparat og en grunnleggende forståelse av hvordan teknologien fungerer, har vært helt avgjørende. Det har gitt oss de første byggesteinene vi trenger for å utforske mulighetene fremover, sier han.

Samtidig understreker han at ikke alt må være kunstig intelligens bare fordi det er en «trendy» teknologi. Hvis KI skal benyttes, må det være fordi det skal løse et problem.

– I noen tilfeller kan mer tradisjonelle algoritmiske løsninger være bedre egnet. Likevel kan KI spille en rolle som en del av en hybrid løsning. Dette er noe vi ser på som en del av samarbeidet med Sintef.

30. januar 2025
Nye runder med grunnkurs i kunstig intelligens, NTNU
Svært stor etterspørsel etter kunnskap om kunstig intelligens gjorde at NTNU har startet etter- og videreutdanning i emnet. Første runde gikk i vår med stor suksess og gode tilbakemeldinger. Denne høsten starter to nye kurs; – ett mot det offentlige og ett mot ansatte i næringslivet.

Til nå har over 60 personer tatt kurset og representerer roller på alle nivå enten det er ledere, eksperter innen sitt fagfelt/domene eller de som er generelt interessert i å lære mer om teknologien. Målsetningen er å forstå hva teknologien kan brukes til, hvilke metoder som egner seg til ulike problemstillinger og kanskje like viktig hva den ikke kan brukes til.

Avmystifiserer buzz-ordene
- Tilbakemeldingene har vært svært gode, sier Verner Hølleland, som bl.a er prosjektleder for Nemonoor hos NTNU. Nemonoor er en norsk innovasjonshub som mottar EU-støtte og statsstøtte for å bidra til mer kunnskap og innovasjon på kunstig intelligens og informasjonssikkerhet til næringslivet og offentlig sektor.
- Det er særlig forståelsen av hvordan teknologien fungerer som slår an i kurset og bidrar til mer kunnskap om hvilke problemer KI kan bidra til å løse i egen virksomhet. Kurset avmystifiserer og vi kommer bakom alle buzz-ordene, sier Hølleland.
Tilpasset folks arbeidshverdag

Kurset går over fem uker og i den perioden får deltakerne 15 timer interaktiv undervisning fra NTNU’s vitenskapelige eksperter som underviser og forsker på Institutt for datateknologi og informatikk. Undervisningen foregår gjennom nettbaserte forelesninger på 2.5 time der vi blander teori med praktiske øvelser, oppgaver og diskusjoner. – Vi har sett at dette skaper mye engasjement blant deltakerne siden vi bruker eksempler fra den virkelige verden, men spesielt fordi de får brukt den nye kunnskapen om kunstig intelligens i egen arbeidssammenheng gjennom kursets aktiviteter, sier førsteamanuensis Casandra Grundstrom.

Lav kursavgift med EU-støtte

I slutten av oktober går vi i gang med en ny kursrunde. Kurs som primært retter seg mot offentlig sektor starter 29. oktober. For ansatte i næringslivet er det kursstart 31. oktober. Grunnkurs i kunstig intelligens får støtte fra EU med egenandel på kun kr. 3500,-

For mer informasjon og påmelding på kursene som starter i oktober:
Kurs for deltakere i offentlig sektor – kursstart 29.10
Kurs for deltakere i næringslivet – kursstart 31.10

Kursdeltakerne mottar kursbevis fra NTNU (ved min. 80% deltakelse og oppgaveløsing).
16. oktober 2024
– Må lære mer om kunstig intelligens og datasikkerhet

Norske små og mellomstore bedrifter skal lære mer om kunstig intelligens og datasikkerhet.

– Det er avgjørende å henge med på disse områdene. Nå vil vi ha 5500 bedrifter på kurs, sier administrerende direktør for SMB Norge, Jørund Rytman.

Sammen med NTNU, lanserer SMB Norge nå et kunnskapsløft. Gjennom en rekke etter- og videreutdanningskurs, skal ansatte på små og mellomstore bedrifter lære mer om informasjonssikkerhet og kunstig intelligens. Det første grunnkurset i kunstig intelligens starter allerede 15. mars og etter det skal det bli mulighet for mange flere tilrettelagte kurs.

– Vi på NTNU tar nå utfordringen fra vår nye digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung, på alvor. Tung ønsket seg kunnskap for et bedre Norge på dette området, det får hun nå, sier Ingrid Schjølberg, dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. – Som ledende fagmiljø, er det en del av vårt samfunnsansvar også å kunne tilby høyaktuell etter- og videreutdanning, sier hun.

SMB Norge har medlemsbedrifter over hele Norge. Medlemmene dekker de fleste bransjer hvor de største er innen bygg og anlegg, varehandel, industri, fagligteknisk tjenesteyting og helse. – Dette er områder der kunstig intelligens allerede har gjort sitt inntog, og kan bidra til både forenkling, videreutvikling og nyskaping, sier Schjølberg.

– For SMB Norge er det viktig å bidra til å gjøre bedriftene rustet til å møte morgendagen. Da er kunnskap usedvanlig viktig, men det må være enkelt for bedriftene å kunne tilegne seg denne kunnskapen, sier Rytman.

Kursene gjøres tilgjengelig gjennom SMB Norges medlemsportal og tilbudet er støttet både av EU og Innovasjon Norge gjennom innovasjonsnavet Nemonoor hvor NTNU er partner og kunnskapsleverandør. – Tilgjengelighet og pris er viktig for om bedrifter tar seg råd, det har vi stort håp om at de gjør nå, sier Verner Hølleland, prosjektleder ved NTNU.

NTNU tilbyr også SMB Norges medlemsbedrifter å trene på håndtering av cyberangrep i praksis. Hendelseshåndtering og kriseledelse når hackerne setter datasystemene ute av spill, kan trenes på NTNUs Cyber Range på Gjøvik. Slike treningsøkter, vil også være en del av kurstilbudet til SMB Norges medlemmer.

Ved spørsmål eller behov for ytteligere informasjon kontakt:

NTNU
Verner Hølleland, verner.holleland@ntnu.no
Prosjektleder, Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk

SMB Norge
Jørund Rytman, rytman@smbnorge.no
Adm. direktør

13. februar 2024
5 gode råd for å komme i gang med KI
Ifølge NHO hindrer manglende kompetanse og innsikt mange norske virksomheter i å utnytte kunstig intelligens. Her er fem råd for å komme i gang:

Kunstig intelligens kan øke norsk verdiskaping med 5600 milliarder frem mot 2040. Men de største gevinstene er kun realiserbare om vi tar i bruk mulighetene som finnes allerede i dag.

Det kommer frem av en ny rapport fra NHO, utført av Samfunnsøkonomisk analyse.

– Rapporten peker på at mangel på kompetanse utgjør den største barrieren for å realisere det fulle potensialet i KI, sier Eirik Andreassen i Digital Norway.

Dette gjelder både for virksomheter som er i gang med KI og for dem som ikke bruker KI-verktøy i sin virksomhet.

Men å komme i gang med kunstig intelligens krever verken en doktorgrad eller enorme utviklerteam, forklarer Andreassen:

– Teknologikompetanse i arbeidslivet handler ikke nødvendigvis om teknisk innsikt, men om å forstå hvilke muligheter som finnes – og hvordan man kan sette dem ut i livet.

Er du blant dem som sitter på gjerdet, eller er usikker på hvordan dere skal utnytte kunstig intelligens for hva det er verdt?

Her er fem råd for hvordan din virksomhet kan komme i gang med KI:

1. Sett deg inn i hva KI er og forstå de grunnleggende konseptene

Det har vært mye snakk om kunstig intelligens det siste året, og mange begynner kanskje allerede å bli litt lei av KI som et trendord.

Bruker du tid på å forstå teknologien bak, vil du imidlertid innse at kunstig intelligens ikke er et mystisk luftslott.

Snarere er det helt konkrete konsepter som statistikk, algoritmer og bruk av data som kan utnyttes på smarte måter for å løse faktiske problemer.

Sannsynligvis har du også brukt kunstig intelligens i din hverdag, lenge før ChatGPT ble allemannseie. Faktureringsprogrammer, søkemotorer og spamfiltre muliggjøres av god, gammeldags maskinlæring – en teknologi som har eksistert siden 50-tallet.

Det finnes mange gode ressurser som kan hjelpe deg å forstå de grunnleggende konseptene bak KI, og sette det inn i en relevant kontekst.

På Digital Norway sin temaside finner du en rekke gratis online-kurs om kunstig intelligens. Du kan ta alt fra korte innføringskurs til større kompetansepakker om KI på arbeidsplassen – med alt det innebærer av juridisk og teknisk kunnskap.

Frokostmøter, seminarer og webinarer er også gode steder å starte.

Om vi kan anbefale en bok, er Inga Strümke sin bestselgende «Maskiner som tenker» en engasjerende, praktisk og lettlest fortelling om hva KI egentlig er, hvilke muligheter som finnes og hva som eventuelt hindrer oss fra å ta disse mulighetene i bruk.

Strümke har dessuten vært med på å kvalitetssikre dette kurset:
- Kurs: Kunstig intelligens på arbeidsplassen (digitalnorway.com)
2. Identifiser forretningsprosesser som kan forbedres med KI

Svaret på dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Men sannsynligvis er fellesnevneren knyttet til produktivitet.

Derfor er det å se på hvilke manuelle oppgaver dere har på jobb et godt sted å starte. De siste årenes teknologiske kvantesprang – som nettopp er grunnen til at «alle› snakker om KI – gjør at stadig flere manuelle arbeidsoppgaver kan assisteres eller automatiseres.

Her finnes det mange muligheter som ikke er helt åpenbare ved første øyekast.

Bruker noen i teamet ditt tid på å plotte eller flytte tall, klassisk regnearkjobbing, finnes det for eksempel nok av lavthengende KI-frukt å plukke i form av digitale assistenter som kan støtte deg fra sidelinjen.

Det samme gjelder alt som har med analyse å gjøre. Kunstig intelligens er i sitt ess når det kommer til å se mønstre og sammenhenger! Teknologien kan hjelpe til med alt fra lagerstyring til markedsføringsstrategier.

Mange leverandører har enkle kartleggingsverktøy som kan hjelpe dere med dette – ofte gratis og uten forpliktelser.

3. Start med pilotprosjekter

Ikke start med å velte om hele forretningsmodellen til å bli KI-drevet. Sett heller i gang et lite, håndterbart prosjekt. Dette vil tillate deg å eksperimentere og lære uten å risikere store deler av virksomheten.

Involver flere personer, gjerne på tvers av bedriften eller organisasjonen. I første omgang bør du gjøre det uformelt og uforpliktende. Dette er viktig for å bygge en god endringskultur. Sett mål og rammer for hvordan dere skal ta med læring videre.

For eksempel kan dere sjekke om et helt konkret team kan forbedre produktiviteten ved hjelp av KI-verktøy. Eventuelt går det an å undersøke om teknologien kan brukes til å tilby nye tjenester eller produkter.

Klarer dere å bevise gevinster på konkrete prosjekter, kan dere se nærmere på hva som skal til for å skalere og videreutvikle.

4. Etabler partnerskap

De færreste har behov for å utvikle egen kunstig intelligens. Norske virksomheter er – og kommer i all hovedsak til å være – bestillere av KI-teknologi.

Det er heller ikke sikkert det er hensiktsmessig å sitte på store mengder spisset kunnskap innomhus. Det som er viktig, er å vite hva slags tilbud som finnes – og hvordan tilbudet kan brukes i ditt domene.

Vurder å samarbeide med en eller flere leverandører som kan hjelpe deg med å tilpasse og implementere løsninger som passer til dine spesifikke behov.

Samtidig er det viktig å vite hvilke tjenester du ikke trenger, slik at du unngår å bruke unødvendige ressurser på KI som ikke skaper verdi. Dette er også bestillerkompetanse.

For mange kan det være verdt å ta kontakt med klynger som Nemonoor og Cluster for Applied AI. Det kan også være gode muligheter for nettverk og kunnskapsutveksling hos selskaper i samme bransje eller verdikjede.

I tillegg er akademia, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner gode utgangspunkt for å komme i kontakt med ekspertmiljøer.

5. Ta hensyn til etikk, sikkerhet og personvern

Kunstig intelligente teknologier åpner for utallige muligheter. Men hva som er teknisk mulig, er ikke nødvendigvis det samme som hva som er etisk eller lovlig. Eller smart.

Det er fullt mulig å bruke datadrevne og kunstig intelligente systemer på spennende, nyttige, verdifulle måter, uten å bryte noen lover eller tråkke over noen etiske grenser.

Men det er også i høyeste grad mulig å bruke det på måter som er inngripende og diskriminerende, og som kan bli kostbart og skadelig for virksomheten, de ansatte og kundene eller brukerne deres.

Før du implementerer KI-løsninger, må du sørge for å forstå relevante lover og forskrifter. Behandler du personopplysninger er GDPR det aller viktigste lovverket. Samtidig kan det være lurt å se teknologien i lys av for eksempel arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven, diskrimineringsloven – og andre lover som regulerer norske arbeidsforhold.

I tillegg har EU en rekke forordninger som kan ha betydning for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet, blant annet AI Act, Data Act, AI Liability Directive og Digital Markets Act.

Det er en munnfull. Vi må nevne at mange av disse sannsynligvis ikke vil berøre gjennomsnittlige norske virksomheters bruk av KI. Men bare det å kjenne til hvilke lover du ikke trenger å tenke på, kan være nyttig om det skulle oppstå diskusjoner knyttet til hvorvidt dere er innenfor hva som er lovlig eller ikke.

Les også
12. januar 2024