Kategori: Nyheter

Kunstig intelligens kan være alt fra språkmodeller og bildeanalyse til automatisering av industrielle prosesser. SINTEFs forskere hjelper bedrifter med å skreddersy bruk av KI gjennom EU-prosjektet Nemonoor.

Av Mari Aftret Mørtvedt (SINTEF)

For å kunne bruke teknologi og digitalisering best mulig, bør utgangspunktet være et problem som skal løses. Dette er kjernen i SINTEFs bidrag inn i EU-prosjektet Nemonoor, som består av partnere fra akademia, forskning, nettverk og testsentre. Målet er å få fart på bruken av kunstig intelligens over hele landet.

Et sted hvor dette har kommet godt i gang er «The AgriFoodTech AI Initiative» på Hamar, et halvtårs program for å styrke KI-kompetansen til norske virksomheter innen landbruks- og matteknologi, ledet av NCE Heidner Biocluster.

«Et stjerneeksempel» på tilnærming til ny teknologi

Gjennom programmet har alle virksomhetene fått tilbud om 50 timer veiledning fra SINTEFs forskere, for å identifisere hvordan de best kan ta i bruk kunstig intelligens i sine bedrifter.

– Norge skal ikke jakte på kunstig intelligens for teknologiens skyld. Vi skal bruke

teknologien til noe matnyttig, sa Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister,

da hun besøkte programmets avslutningsseminar. Nemonoors oppgave handler om å bygge sterke nettverk og økosystem, for å sikre at v får nok og god kompetanse i møte med veggen av teknologi som skyller over oss. Arbeidet som er gjort her er et stjerneeksempel, sa Tung.

Deltakerne i programmet inkluderer selskaper som Norsvin, Geno, HIAS, Mimiro, Felleskjøpet, Biobank og avfallsselskapet Sirkula. Under seminaret delte de sine tanker rundt hvordan bruk av ny teknologi kan forbedre virksomheten.

– Det er veldig gøy å se bransjen ta imot ny teknologi og nye verktøy. Landbruket har opp gjennom historien fått nye verktøy som har gitt store omveltninger, hvor de har vist stor vilje til omstilling.

Introduksjonen av AI som verktøy og beslutningsstøtte kan løfte norsk landbruk til et presisjonslandbruk, eller utløse en betydelig kapasitetsøkning for andre næringer, sier Jonas Aamodt Moræus, forskningssjef for matematikk og kybernetikk i SINTEF Digital.

– Presentasjonene viser at bedriftene ønsker hjelp til alt fra holdningsendringer rundt kunstig intelligens til implementering av algoritmer og modeller. Det passer perfekt for SINTEF, som jobber inn i teknologien fra ulike innfallsvinkler, fortsetter Jonas Aamodt Moræus.

Her er fem eksempler på ulike bedrifters behov og SINTEFs forslag til løsninger:

1

I Sirkulas system kan de se hvor sjåførene er i sanntid, vist på dette kartet. (Skjermdump: Sirkula)

Sirkulas utfordring: Sirkula IKS eies av de fire kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Deres oppdrag er å ta hånd om avfallet til 44.700 husstander i disse kommunene. Alle deres kjøretøy registreres i sanntid i et kart, slik at man til enhver tid kan se hvor sjåførene kjører. De ønsket å få hjelp fra SINTEF til å vurdere om kunstig intelligens kan benyttes for å optimalisere kjørerutene, med et mål om å kunne spare tid og kostnader for bedriften.

SINTEFs løsning: Sammen med Sirkula har vi identifisert en klar mulighet til å forbedre organiseringen av de ansatte som har ansvar for avfallshenting. Dette gjøres ved hjelp av GOFAI, «Good old fashioned AI», som handler om å bruke resonnement innen KI til å gi beslutningsstøtte. Sirkula har gode data tilgjengelig, som vi bruker i våre modeller for å foreslå nye og kortere kjøreruter. Dersom dette implementeres, kan det gi Sirkula forbedret produktivitet og en mer bærekraftig drift. Ansvarlig forsker: Milan De Cauwer, forsker på analyse og kunstig intelligens.

2

Felleskjøpets utfordring: Felleskjøpet Fôrutvikling er et felles forsknings- og utviklingsselskap innen kraftfôr og fôrkonsept. I sin presentasjon la de frem at det kan være vanskelig å tenke seg til hva slags

muligheter som finnes innenfor kunstig intelligens. De har også utfordringer med «teknisk gjeld» i sine data, som er bygget lag for lag gjennom 50 år. De ønsket seg derfor veiledning fra SINTEF til å kunne forestille seg hvordan deres data kan brukes innenfor kunstig intelligens.

SINTEFs løsning: Min forskning går ut på hvordan mennesker tar i bruk KI-teknologi, hva de bruker det til og hvilke hindringer som finnes og usikkerhet rundt hva som er akseptabel bruk av teknologiene. I dialogen med Felleskjøpet kunne vi derfor dele innsikt i hvordan man kan ha en meningsfull og konstruktiv samtale om bruk og ikke-bruk av KI. Ofte er det et spekter av holdninger i en organisasjon; alt fra de som mener det bør forbys, til meninger som at de som ikke tar det i bruk bør finne seg en annen jobb. Vi leverte en kartlegging med over 50 ulike KI-baserte tjenester, klassifisert etter bruksområder, betalingsmodell og fordeler/ulemper.

Ansvarlig forsker: Viggo Tellefsen Wivestad, forsker på bruk av kunstig intelligens.

3

HIASs utfordring: Hias er et regionalt avløpsselskap, som er eier og tjenesteleverandør på vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. HIAS har mye driftsdata, og sterk teknologisk kompetanse. Før de tok kontakt med SINTEF hadde de utforsket enkel analyse og modellering på dataene. Resultatene fra dette gav dem tro på at dataene kan hjelpe dem til å spare energi, og bli bedre på bærekraft. Med dette utgangspunktet ønsket de å få veiledning til å ta i bruk KI-modeller som kan predikere avløpsmengder i nettet.

SINTEFs løsning: Avløpsnettet til Hias registrerer mengdene vann i nettet, som blant annet varierer mye når det er snøsmelting og mye regn. Arbeidet med Hias har vært godt fra starten, fordi deres data er gode, noe som gir modellene mye å jobbe med. Vi har brukt tid på å bli kjent med tallmaterien i deres data, og ut fra dette testet ut ulike modeller. Dette har dannet grunnlaget for en pilot i uttesting hos Hias som gir et varsel, når det er avvik i avløpssystemet. Samarbeidet er et godt eksempel på innovasjon som oppstår i møtet mellom industri og forskning.

Ansvarlig forsker: Sølve Eidnes, seniorforsker innen kunstig intelligens med hovedfokus på tidsrekkemodellering og fysikkbasert maskinlæring.

4

MIMIROs utfordring: MIMIRO har som mål å skape morgendagens matproduksjon gjennom data. De leverer digitale verktøy til over 7000 gårdsbruk, og bygger digitale produkter som sikrer effektiv datadeling og innsikt i produksjonen. De ønsker å bruke KI-baserte språkmodeller for å gjøre bønder i stand til å «snakke med sine data» og finne relevant informasjon i MIMIROs plattform. En del av dette arbeidet innebærer å formulere gode prompts (bestillinger) for å løse kompliserte oppgaver. De ønsket veiledning fra SINTEF for å lære mer om dette.

SINTEFs løsning: Konstruksjonen av «prompts» til språkmodeller som Open AI GPT kan være vanskelig, grunnet kompleksiteten og uklarheten til disse modellene. SINTEF forsker på ulike metoder for å utforme prompts (bestillinger), for å gjøre dem mer effektive. Et godt designet prompt kan styrke MIMIROs mål om å gjøre hverdagen til norske bønder enklere. Dette vil gi brukerne av MIMIROs system relevant informasjon om sine gårder på en enkel måte, ved hjelp av forespørsler på norsk eller engelsk.

Ansvarlige forskere: Francisco Martin-Recuerda, seniorforsker i kunstig intelligens i sustainable communication technologies, og Erik Johan Nystad, Master in Informatics: Programming and System Architecture

5

BioBanks utfordring: BioBank AS er en nasjonal biobank for fisk, husdyr og planter. Det er en digital genbank, som er basert på fysiske prøver som samles inn. Et av deres oppdrag er å detektere gentranslokasjon hos gris. Det oppstår når en bit av et kromosom bytter plass med en annen, og i sin presentasjon sammenliknet BioBank dette med at en bil bytter plass på ratt og hjul. Det er altså en alvorlig tilstand, som per i dag avdekkes ved at 19 kromosompar eksamineres manuelt i et mikroskop.

I sin veiledning med SINTEF ønsket de å undersøke om det er mulig å automatisere noe av denne jobben ved hjelp av kunstig intelligens.

SINTEFs løsning: Før kunstig intelligens kan benyttes til å automatisere en slik analyse, må BioBank digitalisere prosessen med å analysere bildene. I SINTEF forsker vi både på bildeanalyse og maskinsyn, og her kan BioBank ha behov for en tverrfaglig tilnærming. Gjennom veiledning fant SINTEF at Biobank har mye å hente på å jobbe med bildebehandling, som kan redusere tiden det tar å analysere én gris. SINTEF vil gi dem en oppskrift på hvilke steg Biobank kan ta for å digitalisere sin prosess, og videre hvordan de kan videreutvikle sin metodikk, slik at de på sikt kan ta i bruk en KI-basert digital assistent.

Ansvarlige forskere: Trine Kirkhus, seniorforsker innen maskinsyn og kunstig intelligens, og David Bouget, forsker innen bildeanalyse og bruk av kunstig intelligens innen helseteknologi

Statsbudsjettet for 2025 legger opp til fornyet støtte til Nemonoor med 10 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner årlig til de to godkjente European Digital Innovation Hubs (EDIH) i Norge.

– Vi er veldig fornøyd med at regjeringen fornyer tilliten til Nemonoor. Alle partnerene er klare til å forsterke innsatsen for å hjelpe norske virksomheter med å ta i bruk data, digitale teknologier og kunstig Intelligens, sier Digital Norways Eirik Andreassen, som også leder Nemonoor.

Nemonoor og Oceanopolis får totalt 20 millioner kroner under EU-programmet Digital Europe, hvorav halvparten kommer fra EU og og halvparten fra den norske regjeringen.

De to konsortiene, også kalt innovasjonsnav (eller EDIH-er i EU), bruker midlene hovedsakelig til å hjelpe små og mellomstore bedrifter i Norge med å bli mer konkurransedyktige gjennom å ta i bruk digitale teknologier.

Foruten Digital Norway, består Nemonoor av Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA/UiO, NTNU, SINTEF, Smart Innovation Norway og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).

Les mer om Nemonoor og hvilke tjenester de tilbyr her.

En fullsatt sal fikk grunnleggende kunnskap om kunstig intelligens, da Digital Norway og Microsoft Norge, med støtte fra LO og NHO, startet sin landsomfattende KI-turné.

Kunnskap trekkes frem som den viktigste forutsetningen for å lykkes med kunstig intelligens (KI), ifølge NHO. 

– Nettopp derfor er jeg så glad for at Digital Norway og Microsoft Norge, i samarbeid med LO og NHO, setter i gang denne road tripen for å KI-vekke Norge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. 

Hun er tilstede på turneen «KI ABC – fra buzz til business» sitt første stopp i Oslo. I løpet av våren og forsommeren skal kurset reise innom byer som Hamar, Trondheim, Bergen og Tromsø – før enda flere steder besøkes til høsten. 

Der skal eksperter fra Digital Norway og Microsoft Norge gi norske bedrifter en innføring i grunnkunnskapen de trenger for å forstå KI bedre. 

– Som digitaliseringsminister blir jeg ofte spurt om hva som er min største bekymring med kunstig intelligens. Mitt svar er enkelt: Det er at vi ikke utnytter potensialet og tar det i bruk, sier Tung. 

– Det beste jeg har sett 

Kursturneens første stopp var fulltegnet. Fortsatt er det noen plasser igjen i de andre byene. Så hvis du ønsker å delta kan det være lurt å melde seg på allerede nå. 

Ifølge kursdeltaker og konsernsjef i møbelprodusenten Vestre, Bjørn Fjellstad, er altså ikke dette noe du ikke bør gå glipp av: 

– Innføringen av Digital Norway er den beste jeg har sett om kunstig intelligens. Det var veldig oversiktlig, og fortalt på en måte som gjorde at jeg forsto det veldig godt, sier Fjellstad. 

– Dette er noe jeg sterkt vil anbefale, særlig til alle med administrative roller, ledere og mellomledere. Her snakkes det om mye de bør kjenne til, legger han til. 

Viktig for å håndtere fremtidens utfordringer  

At flere må ha mer kunnskap om kunstig intelligens er viktig av flere grunner. 

Den første handler om gevinstpotensialet teknologien representerer: Digitalisering og kunstig intelligens kan gi opp mot 5600 milliarder kroner i ekstra verdiskaping frem mot 2040. 

– Det forutsetter at teknologien brukes raskt. At vi ikke bare snakker om det, men at vi faktisk gjør noe med det, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

Den andre grunnen handler om fremtiden vi er i ferd med å gå inn i. En fremtid med ressursknapphet, mangel på arbeidskraft og hvor det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Vi blir eldre og de offentlige inntektene går ned. 

– Da må vi få mer ut av mindre i årene fremover. Og vi er nødt til å tenke annerledes. Da må kunstig intelligens utnyttes, legger Dingsør til. 

Sliter med å skille muffins fra chihuahuaer  

«Rekk opp hånda de som vet hva CAPTCHA egentlig brukes til. Visste du at det ikke bare tester om du er et menneske, men også hjelper til med å trene maskinlæringsmodeller?»

Dette er et eksempel på spørsmål Dragana Trifunovic fra Digital Norway stiller under den første timen. Her blir buzzord som generativ KI, språkmodeller og algoritmisk analyse avmystifisert og forklart på en enkel og engasjerende måte. 

– Og for de som er redde for at kunstig intelligens skal erstatte oss mennesker, er jeg ikke så bekymret for det, sier hun, og illustrerer poenget med et bilde av bakevarer og hunder. 

Hun legger til: 

– Maskiner er for eksempel veldig gode til å utføre komplekse regresjonsanalyser. Men hvis du ber dem om å skille en muffin fra en chihuahua, så blir det fort vanskeligere. 

Innføring i Copilot for Microsoft 365

Andre del av foredraget gir et dypdykk i Microsofts verktøy om kunstig intelligens, mest spesifikt produktivitetsverktøyet Copilot for Microsoft 365. 

Skal man lykkes med Copilot, kreves det nemlig et godt forarbeid med både de ansatte og datakvaliteten. 

– Dette er koder vi skal hjelpe næringslivet å knekke, sier Kristine Dahl Steidel, daglig leder i Microsoft Norge og legger til: 

– Det er et lederansvar å prioritere ressurser og legge til rette for at teknologien tas i bruk på arbeidsplassen. Men da må de først ha grunnleggende kunnskap om kunstig intelligens.

Copilot brukes av stadig flere norske virksomheter, blant annet Vestre. 

– Vi ble dratt inn i et univers som detaljert forklarte oss hva Copilot er og ikke er. Vi tester jo ut en prototype hos oss, så det var veldig nyttig. Man får jo en del tanker om neste skritt, og vi ser masse potensial i organisasjonen, sier Fjellstad. 

Ambisjon om 80 prosent KI i offentlig sektor 

Nylig lanserte digitaliseringsministeren ambisjonen om at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens på én eller annen måte innen utgangen av 2025. 

– Jeg mener det er realistisk. Andre sier det er naivt. Innen utgangen av neste år gleder jeg meg til å se hvem som fikk rett. Uavhengig av dette er det viktig å gi en tydelig beskjed om at det ligger et potensial her som alle må ta i bruk, sier Tung. 

Men da er det ikke bare å kaste seg ut i det. Ukritisk bruk av kunstig intelligens kan nemlig innebære en rekke ulike fallgruver: Det kan diskriminere, bidra til desinformasjon – og oppi alt dette er det både datasikkerhet og lover og reguleringer som må ivaretas. 

– Nettopp derfor er det viktig med god opplæring og informasjon, og det er «KI ABC» en utrolig viktig bidragsyter til, sier hun. 

– En styrke for norsk næringsliv 

For å sette fart på bruk av ny teknologi og kunstig intelligens i norsk næringsliv, har regjeringen – med digitaliseringsministeren i spissen – sammen med NHO og LO, lansert initiativet «digitalt krafttak».  

For NHO og LO er kursturneen et viktig steg på veien til å løfte bruk av KI i arbeidslivet. 

– «KI ABC» blir et viktig steg på veien til å løfte vår felles kompetanse om grunnleggende bruk av KI. NHO er glade for at turneen nå starter og at vi er del av et sterkt og engasjert lag av samarbeidspartnere, sier Rebekka Borsch, avdelingsleder i NHO.  

Det er et budskap Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO, stiller seg bak: 

– Å ta i bruk ny teknologi er helt nødvendig for å levere på løftene våre om vekst i både produktivitet og velferd, men det har også omkostninger. Økonomiske og menneskelige, sier han, og legger til: 

– At norsk fagbevegelse ved LO står bak en slikt initiativ, og sammen med arbeidsgiverne i NHO er en enorm styrke for norsk næringsliv.

Norsk KI-hub medfinansierer 

Med på samarbeidet er også Norges nasjonale innovasjonsnav for kunstig intelligens, Nemonoor, hvor også Digital Norway er en av partnerne. 

Rett før jul ble det kjent at regjeringen setter av 20 millioner kroner til medfinansiering av to prosjekter knyttet til EUs forskningsprogram Digital Europa. Et av disse er nettopp Nemonoor. 

– Nemonoor sin oppgave er å hjelpe norske virksomheter med å skape verdi av kunstig intelligens. Derfor er vi veldig glade for at de er med og finansierer dette KI-kompetanseløftet, avslutter Dingsør.

Kun 15 prosent av nordiske virksomheter har en KI-strategi. Nå skal Microsoft Norge og Digital Norway, i samarbeid med NHO, LO og Nemonoor, reise Norge på langs for å hjelpe næringslivet med å skape faktiske verdier ut av kunstig intelligens. 

Å komme i gang med kunstig intelligens (KI) har aldri vært enklere for norske bedrifter. Verktøyene er brukervennlige, raske å komme i gang med og terskelen for å utforske hyllevare er senket betydelig.

Samtidig strever mange med å ta steget fra testing og eksperimentering – til faktisk verdirealisering. 

– Vi ser at mange, både store og små bedrifter, er i en fase hvor de trenger verktøy og veikart for å ta det neste steget, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge. 

Dette har Microsoft Norge og Digital Norway ambisjoner om å gjøre noe med. I løpet av våren og forsommeren legger de sammen ut på turné for å vekke KI-Norge. 

– Sammen skal vi gi norske virksomheter kunnskapen og inspirasjonen de trenger for å ta kunstig intelligens fra buzz til business, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway. 

Nye tall bekrefter utprøvingsvilje, men få klare planer

For at det finnes buzz – oppmerksomhet, nysgjerrighet og utprøvingsvilje – rundt kunstig intelligens, er det ingen tvil om. 

Så mye som 86 prosent av landets bedrifter har allerede kommet i gang med KI, og 11 prosent planlegger å bruke det i løpet av de neste to årene.

– Tallene er oppsiktsvekkende høye, og går langt i å bekrefte at norsk næringsliv har kunstig intelligens høyt oppe på prioriteringslisten, sier Microsoft-direktøren. 

Samtidig viser en annen fersk undersøkelse at kun 15 prosent av nordiske selskaper har en strategisk plan for kunstig intelligens. 

Dingsør sier dette er et punkt hvor skoen trykker for mange:

–  Bruken av kunstig intelligens må settes i system, og må gjenspeiles på tvers av forretningsområder. 

– Et lederansvar

Steidel sier seg enig i at veien mot reell implementering og gevinstrealisering starter med tydelige mål og planer:

Hvordan kan kunstig intelligens øke produktiviteten? Hva kan automatiseres? Hvilke oppgaver egnes best for datadrevne beslutninger – og hvordan får man mest mulig ut av egne data? 

– Dette er koder vi skal hjelpe næringslivet med å knekke, sier hun, og legger til: 

– Oppgaven med å lykkes med kunstig intelligens er ikke teknisk, men organisatorisk. Det er et lederansvar å prioritere ressurser og legge til rette for at teknologien tas i bruk på arbeidsplassen.